Psalms 35
1 By David. Strive, Jehovah, with my strivers, fight with my fighters,
Av David. Trett, Herre, med dem som tretter med mig! Strid mot dem som strider mot mig!
2 Take hold of shield and buckler, and rise for my help,
Grip skjold og verge og reis dig til hjelp for mig!
3 And draw out spear and lance, To meet my pursuers. Say to my soul, 'Thy salvation I [am].'
Dra spydet frem og steng veien for mine forfølgere! Si til min sjel: Jeg er din frelse!
4 They are ashamed and blush, those seeking my soul, Turned backward and confounded, Those devising my evil.
La dem blues og bli til skamme som står mig efter livet! La dem vike tilbake med skam som tenker ondt imot mig!
5 They are as chaff before wind, And a messenger of Jehovah driving away.
La dem bli som agner for vinden, og Herrens engel støte dem bort!
6 Their way is darkness and slipperiness, And a messenger of Jehovah their pursuer.
La deres vei bli mørk og glatt, og Herrens engel forfølge dem!
7 For without cause they hid for me their netpit, Without cause they digged for my soul.
For uten årsak har de lønnlig gjort i stand sin garngrav for mig, uten årsak har de gravd en grav for mitt liv.
8 Meet him doth desolation — he knoweth not, And his net that he hid catcheth him, For desolation he falleth into it.
La ødeleggelse komme over ham, uten at han merker det, og la hans garn som han lønnlig har utlagt, fange ham, la ham falle i det til sin ødeleggelse!
9 And my soul is joyful in Jehovah, It rejoiceth in His salvation.
Da skal min sjel glede sig i Herren, fryde sig i hans frelse;
10 All my bones say, 'Jehovah, who is like Thee, Delivering the poor from the stronger than he, And the poor and needy from his plunderer.'
alle mine ben skal si: Herre, hvem er som du, du som frir den elendige fra den som er ham for sterk, og den elendige og fattige fra den som plyndrer ham?
11 Violent witnesses rise up, That which I have not known they ask me.
Der opstår urettferdige vidner, de spør mig om det jeg ikke vet.
12 They pay me evil for good, bereaving my soul,
De gjengjelder mig godt med ondt; min sjel er forlatt.
13 And I — in their sickness my clothing [is] sackcloth, I have humbled with fastings my soul, And my prayer unto my bosom returneth.
Og jeg, jeg klædde mig i sørgeklær, da de var syke; jeg plaget min sjel med faste, og min bønn vendte tilbake til min barm.
14 As [if] a friend, as [if] my brother, I walked habitually, As a mourner for a mother, Mourning I have bowed down.
Jeg gikk omkring, som om det var min venn, min bror; jeg gikk nedbøiet i sørgeklær som en som sørger over sin mor.
15 And — in my halting they have rejoiced, And have been gathered together, Gathered against me were the smiters, And I have not known, They have rent, and they have not ceased;
Men nu da jeg vakler, gleder de sig og flokker sig sammen; skarns-folk flokker sig om mig uten at jeg visste det; de sønderriver og hviler ikke.
16 With profane ones, mockers in feasts, Gnashing against me their teeth.
Som skamløse som spotter for et stykke brød, skjærer de tenner imot mig.
17 Lord, how long dost thou behold? Keep back my soul from their desolations, From young lions my only one.
Herre, hvor lenge vil du se til? Fri min sjel ut fra deres ødeleggelser, mitt eneste fra de unge løver.
18 I thank Thee in a great assembly, Among a mighty people I praise Thee.
Jeg vil prise dig i en stor forsamling, love dig blandt meget folk.
19 Mine enemies rejoice not over me [with] falsehood, Those hating me without cause wink the eye.
La ikke dem glede sig over mig, som uten grunn er mine fiender! La ikke dem som hater mig uten årsak, blinke med øiet!
20 For they speak not peace, And against the quiet of the land, Deceitful words they devise,
For de taler ikke fred, men optenker svik mot de stille i landet.
21 And they enlarge against me their mouth, They said, 'Aha, aha, our eye hath seen.'
Og de lukker sin munn vidt op imot mig, de sier: Ha, ha! Der ser vårt øie!
22 Thou hast seen, O Jehovah, Be not silent, O Lord — be not far from me,
Du ser det, Herre, ti ikke! Herre, vær ikke langt borte fra mig!
23 Stir up, and wake to my judgment, My God, and my Lord, to my plea.
Våkn op og bli våken for å gi mig rett, min Gud og Herre, for å føre min sak!
24 Judge me according to Thy righteousness, O Jehovah my God, And they do not rejoice over me.
Døm mig efter din rettferdighet, Herre min Gud, og la dem ikke glede sig over mig!
25 They do not say in their heart, 'Aha, our desire.' They do not say, 'We swallowed him up.'
La dem ikke si i sitt hjerte: Ha! Efter ønske! La dem ikke si: Vi har opslukt ham!
26 They are ashamed and confounded together, Who are rejoicing at my evil. They put on shame and confusion, Who are magnifying themselves against me.
La alle dem få skam og bli til skamme som gleder sig ved min ulykke! La dem som ophøier sig over mig, klæs i skam og skjensel!
27 They sing and rejoice, who are desiring my righteousness, And they say continually, 'Jehovah is magnified, Who is desiring the peace of His servant.'
La dem juble og glede sig som unner mig min rett, og la dem alltid si: Høilovet være Herren, som unner sin tjener at det går ham vel!
28 And my tongue uttereth Thy righteousness, All the day Thy praise!
Da skal min tunge synge om din rettferdighet, hele dagen om din pris.
