Psalms 31
1 To the Overseer. — A Psalm of David. In Thee, O Jehovah, I have trusted, Let me not be ashamed to the age, In Thy righteousness deliver me.
Til sangmesteren; en salme av David. Til dig, Herre, tar jeg min tilflukt. La mig aldri i evighet bli til skamme, frels mig ved din rettferdighet!
2 Incline unto me Thine ear hastily, deliver me, Be to me for a strong rock, For a house of bulwarks to save me.
Bøi ditt øre til mig, skynd dig og redd mig, vær mig et klippevern, en borg til å frelse mig!
3 For my rock and my bulwark [art] Thou, For Thy name's sake lead me and tend me.
For du er min klippe og min borg, og for ditt navns skyld vil du føre og lede mig.
4 Bring me out from the net that they hid for me, For Thou [art] my strength.
Du vil føre mig ut av garnet som de lønnlig har lagt for mig; for du er mitt vern.
5 Into Thy hand I commit my spirit, Thou hast redeemed me, Jehovah God of truth.
I din hånd overgir jeg min ånd; du forløser mig, Herre, du trofaste Gud.
6 I have hated the observers of lying vanities, And I toward Jehovah have been confident.
Jeg hater dem som akter på tomme avguder, men jeg, jeg setter min lit til Herren.
7 I rejoice, and am glad in Thy kindness, In that Thou hast seen mine affliction, Thou hast known in adversities my soul.
Jeg vil fryde og glede mig over din miskunnhet, at du har sett min elendighet, aktet på min sjels trengsler;
8 And Thou hast not shut me up, Into the hand of an enemy, Thou hast caused my feet to stand in a broad place.
du har ikke overgitt mig i fiendehånd, du har satt mine føtter på et rummelig sted.
9 Favour me, O Jehovah, for distress [is] to me, Mine eye, my soul, and my body Have become old by provocation.
Vær mig nådig, Herre! for jeg er i trengsel; borttæret av sorg er mitt øie, min sjel og mitt legeme.
10 For my life hath been consumed in sorrow And my years in sighing. Feeble because of mine iniquity hath been my strength, And my bones have become old.
For mitt liv svinner bort med sorg, og mine år med sukk; min kraft er brutt for min misgjernings skyld, og mine ben er uttæret.
11 Among all mine adversaries I have been a reproach, And to my neighbours exceedingly, And a fear to mine acquaintances, Those seeing me without — fled from me.
For alle mine fienders skyld er jeg blitt til stor spott for mine naboer og til en skrekk for mine kjenninger; de som ser mig på gaten, flyr for mig.
12 I have been forgotten as dead out of mind, I have been as a perishing vessel.
Jeg er glemt og ute av hjertet som en død, jeg er blitt som et ødelagt kar.
13 For I have heard an evil account of many, Fear [is] round about. In their being united against me, To take my life they have devised,
For jeg hører baktalelse av mange, redsel fra alle kanter, idet de rådslår sammen imot mig; de lurer på å ta mitt liv.
14 And I on Thee — I have trusted, O Jehovah, I have said, 'Thou [art] my God.'
Men jeg, jeg setter min lit til dig, Herre! Jeg sier: Du er min Gud.
15 In Thy hand [are] my times, Deliver me from the hand of my enemies, And from my pursuers.
I din hånd er mine tider; redd mig av mine fienders hånd og fra mine forfølgere!
16 Cause Thy face to shine on Thy servant, Save me in Thy kindness.
La ditt åsyn lyse over din tjener, frels mig ved din miskunnhet!
17 O Jehovah, let me not be ashamed, For I have called Thee, let the wicked be ashamed, Let them become silent to Sheol. (Sheol h7585)
Herre, la mig ikke bli til skamme! for jeg kaller på dig. La de ugudelige bli til skamme, bli tause i dødsriket! (Sheol h7585)
18 Let lips of falsehood become dumb, That are speaking against the righteous, Ancient sayings, in pride and contempt.
La løgnens leber bli målløse, som taler frekt imot den rettferdige med overmot og forakt!
19 How abundant is Thy goodness, That Thou hast laid up for those fearing Thee,
Hvor stor din godhet er, som du har gjemt for dem som frykter dig, som du har vist mot dem som tar sin tilflukt til dig, for menneskenes barns øine!
20 Thou hast wrought for those trusting in Thee, Before sons of men. Thou hidest them in the secret place of Thy presence, From artifices of man, Thou concealest them in a tabernacle, From the strife of tongues.
Du skjuler dem i ditt åsyns skjul for menneskers sammensvergelser, du gjemmer dem i en hytte for tungers kiv.
21 Blessed [is] Jehovah, For He hath made marvellous His kindness To me in a city of bulwarks.
Lovet være Herren! for han har underlig vist sin miskunnhet imot mig i en fast by.
22 And I — I have said in my haste, 'I have been cut off from before Thine eyes,' But Thou hast heard the voice of my supplications, In my crying unto Thee.
Og jeg, jeg sa i min angst: Jeg er revet bort fra dine øine. Dog hørte du mine inderlige bønners røst, da jeg ropte til dig.
23 Love Jehovah, all ye His saints, Jehovah is keeping the faithful, And recompensing abundantly a proud doer.
Elsk Herren, alle I hans fromme! Herren vokter de trofaste og gjengjelder rikelig den som farer overmodig frem.
24 Be strong, and He strengtheneth your heart, All ye who are waiting for Jehovah!
Vær ved godt mot, og eders hjerte være sterkt, alle I som venter på Herren!
