Psalms 17
1 A Prayer of David. Hear, O Jehovah, righteousness, attend my cry, Give ear [to] my prayer, without lips of deceit.
Ei bøn av David. Herre, høyr på rettvis sak, lyd etter mitt rop, vend øyra til mi bøn frå saklause lippor!
2 From before thee my judgment doth go out; Thine eyes do see uprightly.
Lat min rett ganga ut frå ditt andlit, dine augo skoda kva rett er!
3 Thou hast proved my heart, Thou hast inspected by night, Thou hast tried me, Thou findest nothing; My thoughts pass not over my mouth.
Du prøver mitt hjarta, gjestar det um natti, du ransakar meg, du finn ingen ting; min tanke vik ikkje av frå min munn.
4 As to doings of man, Through a word of Thy lips I have observed The paths of a destroyer;
Mot det som menneskje hev gjort meg, hev eg etter ordet frå dine lippor teke meg i vare for valdsmanns stigar.
5 To uphold my goings in Thy paths, My steps have not slidden.
Mine stig heldt seg stødt til dine farvegar, mine føtar snåva ikkje.
6 I — I called Thee, for Thou dost answer me, O God, incline Thine ear to me, hear my speech.
Eg ropar til deg, for du svarar meg, Gud! Bøyg ditt øyra til meg, høyr mitt ord!
7 Separate wonderfully Thy kindness, O Saviour of the confiding, By Thy right hand, from withstanders.
Vis di underfulle miskunn, du som frelsar deim som flyr til deg, frå deim som stend imot di høgre hand!
8 Keep me as the apple, the daughter of the eye; In shadow of Thy wings thou dost hide me.
Vakta meg som din augnestein! gøym meg i skuggen av dine vengjer
9 From the face of the wicked who spoiled me. Mine enemies in soul go round against me.
for dei ugudlege som øydelegg meg, mine fiendar til dauden, som kringset meg!
10 Their fat they have closed up, Their mouths have spoken with pride:
Dei let sitt feite hjarta att, med sin munn talar dei i ovmod.
11 'Our steps now have compassed [him];' Their eyes they set to turn aside in the land.
Kvar me gjeng, kringgjeng dei oss no; sine augo set dei på å støyta meg ned til jordi.
12 His likeness as a lion desirous to tear, As a young lion dwelling in secret places.
Han er lik ei løva som stundar etter å riva sund, og ei ungløva som ligg i løyne.
13 Arise, O Jehovah, go before his face, Cause him to bend. Deliver my soul from the wicked, Thy sword,
Statt upp, Herre, stig fram imot honom, støyt honom ned, frels mi sjæl frå den ugudlege med ditt sverd,
14 From men, Thy hand, O Jehovah, From men of the world, their portion [is] in life, And [with] Thy hidden things Thou fillest their belly, They are satisfied [with] sons; And have left their abundance to their sucklings.
frå menner med di hand, Herre, frå menner av denne verdi, som hev sin lut i dette liv, og som du fyller buken på med dine skattar, dei som er rike på søner og let sine avleivor etter seg til sine born!
15 I — in righteousness, I see Thy face; I am satisfied, in awaking, [with] Thy form!
Eg skal i rettferd skoda ditt andlit, eg skal, når eg vaknar, mettast av di åsyn.
