Psalms 109
1 To the Overseer. — A Psalm of David. O God of my praise, be not silent,
Til sangmesteren; av David; en salme. Min lovsangs Gud, ti ikke!
2 For the mouth of wickedness, and the mouth of deceit, Against me they have opened, They have spoken with me — A tongue of falsehood, and words of hatred!
For ugudelighets munn og falskhets munn har de oplatt imot mig, de har talt med mig med løgnens tunge.
3 They have compassed me about, And they fight me without cause.
Og med hatets ord har de omgitt mig og stridt imot mig uten årsak.
4 For my love they oppose me, and I — prayer!
Til lønn for min kjærlighet stod de mig imot, enda jeg er bare bønn.
5 And they set against me evil for good, And hatred for my love.
Og de la ondt på mig til lønn for godt og hat til lønn for min kjærlighet.
6 Appoint Thou over him the wicked, And an adversary standeth at his right hand.
Sett en ugudelig over ham, og la en anklager stå ved hans høire hånd!
7 In his being judged, he goeth forth wicked, And his prayer is for sin.
Når han dømmes, da la ham gå ut som skyldig, og la hans bønn bli til synd!
8 His days are few, his oversight another taketh,
La hans dager bli få, la en annen få hans embede!
9 His sons are fatherless, and his wife a widow.
La hans barn bli farløse og hans hustru enke,
10 And wander continually do his sons, Yea, they have begged, And have sought out of their dry places.
og la hans barn flakke omkring og tigge, og la dem gå som tiggere fra sine ødelagte hjem!
11 An exactor layeth a snare for all that he hath, And strangers spoil his labour.
La ågerkaren kaste garn ut efter alt det han har, og fremmede røve frukten av hans arbeid!
12 He hath none to extend kindness, Nor is there one showing favour to his orphans.
La ham ikke finne nogen som bevarer miskunnhet imot ham og la ingen forbarme sig over hans farløse barn!
13 His posterity is for cutting off, In another generation is their name blotted out.
La hans fremtid bli avskåret, deres navn bli utslettet i det annet ættledd!
14 The iniquity of his fathers Is remembered unto Jehovah, And the sin of his mother is not blotted out.
Hans fedres misgjerning bli ihukommet hos Herren, og hans mors synd bli ikke utslettet!
15 They are before Jehovah continually, And He cutteth off from earth their memorial.
De være alltid for Herrens øine, og han utrydde deres minne av jorden,
16 Because that he hath not remembered to do kindness, And pursueth the poor man and needy, And the smitten of heart — to slay,
fordi han ikke kom i hu å gjøre barmhjertighet, men forfulgte en mann som var fattig og elendig og bedrøvet i hjertet, og vilde drepe ham.
17 And he loveth reviling, and it meeteth him, And he hath not delighted in blessing, And it is far from him.
Han elsket forbannelse, og den kom over ham; han hadde ikke lyst til velsignelse, og den blev langt borte fra ham;
18 And he putteth on reviling as his robe, And it cometh in as water into his midst, And as oil into his bones.
han klædde sig i forbannelse som sin klædning, og den trengte som vann inn i hans liv og som olje i hans ben.
19 It is to him as apparel — he covereth himself, And for a continual girdle he girdeth it on.
La den være ham som et klædebon som han dekker sig med, og som et belte som han alltid omgjorder sig med!
20 This [is] the wage of mine accusers from Jehovah, And of those speaking evil against my soul.
Dette være mine motstanderes lønn fra Herren, og deres som taler ondt imot min sjel!
21 And Thou, O Jehovah Lord, Deal with me for Thy name's sake, Because Thy kindness [is] good, deliver me.
Og du, Herre, Herre, gjør vel imot mig for ditt navns skyld! Fordi din miskunnhet er god, så redde du mig!
22 For I [am] poor and needy, And my heart hath been pierced in my midst.
For jeg er elendig og fattig, og mitt hjerte er gjennemboret i mitt indre.
23 As a shadow when it is stretched out I have gone, I have been driven away as a locust.
Som en skygge, når den heller, farer jeg avsted; jeg blir jaget bort som en gresshoppe.
24 My knees have been feeble from fasting, And my flesh hath failed of fatness.
Mine knær vakler av faste, og mitt kjød svinner og er uten fedme.
25 And I — I have been a reproach to them, They see me, they shake their head.
Og jeg er blitt til spott for dem; de ser mig og ryster på hodet.
26 Help me, O Jehovah my God, Save me, according to Thy kindness.
Hjelp mig, Herre min Gud, frels mig efter din miskunnhet,
27 And they know that this [is] Thy hand, Thou, O Jehovah, Thou hast done it.
så de må kjenne at dette er din hånd, at du, Herre, har gjort det!
28 They revile, and Thou dost bless, They have risen, and are ashamed, And Thy servant doth rejoice.
De forbanner, men du velsigner; de reiser sig og blir til skamme, men din tjener gleder sig.
29 Mine accusers put on blushing, and are covered, As an upper robe [is] their shame.
Mine motstandere skal klæ sig i vanære og svøpe sig i sin skam som i en kappe.
30 I thank Jehovah greatly with my mouth, And in the midst of many I praise Him,
Jeg vil storlig prise Herren med min munn, og midt iblandt mange vil jeg love ham;
31 For He standeth at the right hand of the needy, To save from those judging his soul.
for han står ved den fattiges høire hånd for å frelse ham fra dem som dømmer hans sjel.
