Psalms 107
1 'Give ye thanks to Jehovah, For good, for to the age [is] His kindness:'
Prisa Herren, for han er god, for æveleg varer hans miskunn!
2 Let the redeemed of Jehovah say, Whom He redeemed from the hand of an adversary.
So segjer Herrens utløyste, som han hev løyst ut or naudi,
3 And from the lands hath gathered them, From east and from west, From north, and from the sea.
som han hev sanka i hop frå landi, frå aust og frå vest, frå nord og frå havet.
4 They wandered in a wilderness, in a desert by the way, A city of habitation they have not found.
Dei for vilt i øydemarki, i vegløysa, dei fann ingen by til å bu i.
5 Hungry — yea — thirsty, Their soul in them becometh feeble,
Hungrige og tyrste var dei, deira sjæl vanmegtast i deim.
6 And they cry unto Jehovah in their adversity, From their distress He delivereth them,
Då ropa dei til Herren i si naud, or deira trengslor fria han deim ut,
7 And causeth them to tread in a right way, To go unto a city of habitation.
og han førde deim på rett veg, so dei gjekk til ein by dei kunde bu i.
8 They confess to Jehovah His kindness, And His wonders to the sons of men.
Dei skal prisa Herren for hans miskunn og for hans under mot menneskjeborni,
9 For He hath satisfied a longing soul, And a hungry soul hath filled [with] goodness.
for han metta den tyrste sjæl, og den hungrige sjæl fyllte han med godt.
10 Inhabitants of dark places and death-shade, Prisoners of affliction and of iron,
Dei sat i myrker og daudeskugge, bundne i stakarsdom og jarn,
11 Because they changed the saying of God, And the counsel of the Most High despised.
av di dei hadde tråssa mot Guds ord og vanvyrdt råderne frå den Høgste.
12 And He humbleth with labour their heart, They have been feeble, and there is no helper.
Og han bøygde deira hjarto med liding, dei snåva, og der var ingen hjelpar.
13 And they cry unto Jehovah in their adversity, From their distresses He saveth them.
Då ropa dei til Herren i si naud, frå deira trengslor frelste han deim.
14 He bringeth them out from the dark place, And death-shade, And their bands He draweth away.
Han førde deim ut or myrker og daudeskugge, og deira band reiv han sund.
15 They confess to Jehovah His kindness, And His wonders to the sons of men.
Dei skal prisa Herren for hans miskunn og for hans under mot menneskjeborni;
16 For He hath broken doors of brass, And bars of iron He hath cut.
for han krasa koparportar og hogg sund jarnbommar.
17 Fools, by means of their transgression, And by their iniquities, afflict themselves.
Dårar var dei for sin brotsveg, og for sine misgjerningar vart dei plåga.
18 All food doth their soul abominate, And they come nigh unto the gates of death,
Deira sjæl vart leid av all mat, og dei kom nær til daudens portar.
19 And cry unto Jehovah in their adversity, From their distresses He saveth them,
Då ropa dei til Herren i si naud; frå deira trengslor frelste han deim.
20 He sendeth His word and healeth them, And delivereth from their destructions.
Han sende sitt ord og lækte deim og berga deim frå deira graver.
21 They confess to Jehovah His kindness, And His wonders to the sons of men,
Dei skal prisa Herren for hans miskunn og for hans under mot menneskjeborni
22 And they sacrifice sacrifices of thanksgiving, And recount His works with singing.
og ofra takkoffer og fortelja um hans verk med fagnad.
23 Those going down [to] the sea in ships, Doing business in many waters,
Dei som for ut på havet med skip, og som dreiv handel på dei store vatni,
24 They have seen the works of Jehovah, And His wonders in the deep.
dei såg Herrens gjerningar og hans underverk på djupet.
25 And He saith, and appointeth a tempest, And it lifteth up its billows,
Han tala og let det koma ein stormvind, og denne reiste havsens bylgjor.
26 They go up [to] the heavens, they go down [to] the depths, Their soul in evil is melted.
Dei for upp imot himmelen, dei for ned i djupi, deira sjæl miste modet i ulukka.
27 They reel to and fro, and move as a drunkard, And all their wisdom is swallowed up.
Dei raga og tumla som drukne, og all deira visdom vart til inkjes.
28 And they cry to Jehovah in their adversity, And from their distresses He bringeth them out.
Då ropa dei til Herren i si naud, or deira trengslor førde han deim ut.
29 He establisheth a whirlwind to a calm, And hushed are their billows.
Han let storm verta til stilla, og bylgjorne kringum deim tagna.
30 And they rejoice because they are quiet, And He leadeth them to the haven of their desire.
Og dei vart glade då dei lagde seg, og han førde deim til den hamni dei ynskte.
31 They confess to Jehovah His kindness, And His wonders to the sons of men,
Dei skal prisa Herren for hans miskunn og for hans under mot menneskjeborni
32 And they exalt Him in the assembly of the people, And in the seat of the elders praise Him.
og høglova honom i folkesamling og lovsyngja honom der dei gamle sit saman.
33 He maketh rivers become a wilderness, And fountains of waters become dry land.
Han gjorde elvar til ei øydemark og vatskjeldor til eit turrlende,
34 A fruitful land becometh a barren place, For the wickedness of its inhabitants.
fruktsamt land til ei saltheid, for deira vondskap skuld, som budde der.
35 He maketh a wilderness become a pool of water, And a dry land become fountains of waters.
Han gjorde øydemark til innsjø og turrlende til vatskjeldor.
36 And He causeth the hungry to dwell there, And they prepare a city of habitation.
Og han let hungrige bu der, og dei bygde ein by til å bu i.
37 And they sow fields, and plant vineyards, And they make fruits of increase.
Og dei sådde åkrar og planta vinhagar, og dei fekk grøda til å hausta.
38 And He blesseth them, and they multiply exceedingly, And their cattle He doth not diminish.
Og han velsigna deim, og dei auka mykje, og av fe gav han deim ikkje lite.
39 And they are diminished, and bow down, By restraint, evil, and sorrow.
So minka dei att og vart nedbøygde av trykk og trengsla og sorg.
40 He is pouring contempt upon nobles, And causeth them to wander in vacancy — no way.
Han som renner ut vanvyrdnad yver hovdingar og let deim villast i veglaus øydemark,
41 And setteth on high the needy from affliction, And placeth families as a flock.
han lyfte upp den fatige or vesaldomen og auka ætterne som ei hjord.
42 The upright do see and rejoice, And all perversity hath shut her mouth.
Dei ærlege ser det og gled seg, og all vondskap let att sin munn.
43 Who [is] wise, and observeth these? They understand the kind acts of Jehovah!
Den som er vis, han gjeve gaum etter dette, og dei må merke Herrens nådegjerningar.
