Psalms 106
1 Praise ye Jah, give thanks to Jehovah, For good, for to the age, [is] His kindness.
Halleluja! Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig.
2 Who doth utter the mighty acts of Jehovah? Soundeth all His praise?
Hvem kan utsi Herrens veldige gjerninger, forkynne all hans pris?
3 O the happiness of those keeping judgment, Doing righteousness at all times.
Salige er de som tar vare på det som rett er, den som gjør rettferdighet til enhver tid.
4 Remember me, O Jehovah, With the favour of Thy people, Look after me in Thy salvation.
Kom mig i hu, Herre, efter din nåde mot ditt folk, se til mig med din frelse,
5 To look on the good of Thy chosen ones, To rejoice in the joy of Thy nation, To boast myself with Thine inheritance.
så jeg kan se på dine utvalgtes lykke, glede mig med ditt folks glede, rose mig med din arv!
6 We have sinned with our fathers, We have done perversely, we have done wickedly.
Vi har syndet med våre fedre, vi har gjort ille, vi har vært ugudelige.
7 Our fathers in Egypt, Have not considered wisely Thy wonders, They have not remembered The abundance of Thy kind acts, And provoke by the sea, at the sea of Suph.
Våre fedre i Egypten aktet ikke på dine undergjerninger, de kom ikke i hu dine mange nådegjerninger, men var gjenstridige ved havet, ved det Røde Hav.
8 And He saveth them for His name's sake, To make known His might,
Dog frelste han dem for sitt navns skyld, for å kunngjøre sitt velde,
9 And rebuketh the sea of Suph, and it is dried up, And causeth them to go Through depths as a wilderness.
og han truet det Røde Hav, og det blev tørt, og han lot dem gå gjennem dypene som i en ørken,
10 And He saveth them from the hand Of him who is hating, And redeemeth them from the hand of the enemy.
og han frelste dem av hans hånd som hatet dem, og forløste dem av fiendens hånd,
11 And waters cover their adversaries, One of them hath not been left.
og vannet skjulte deres motstandere, det blev ikke én av dem tilbake.
12 And they believe in His words, they sing His praise,
Da trodde de på hans ord, de sang hans pris.
13 They have hasted — forgotten His works, They have not waited for His counsel.
Men snart glemte de hans gjerninger, de bidde ikke på hans råd;
14 And they lust greatly in a wilderness, And try God in a desert.
men de blev grepet av begjærlighet i ørkenen, og de fristet Gud på det øde sted.
15 And He giveth to them their request, And sendeth leanness into their soul.
Da gav han dem det de vilde ha, men sendte tærende sykdom over deres liv.
16 And they are envious of Moses in the camp, Of Aaron, Jehovah's holy one.
Og de blev avindsyke mot Moses i leiren, mot Aron, Herrens hellige.
17 Earth openeth, and swalloweth up Dathan, And covereth over the company of Abiram.
Jorden oplot sig og slukte Datan og skjulte Abirams hop,
18 And fire burneth among their company, A flame setteth on fire the wicked.
og en ild satte deres hop i brand, en lue brente op de ugudelige.
19 They make a calf in Horeb, And bow themselves to a molten image,
De gjorde en kalv ved Horeb og tilbad et støpt billede,
20 And change their Honour Into the form of an ox eating herbs.
og de byttet sin ære mot billedet av en okse, som eter gress.
21 They have forgotten God their saviour, The doer of great things in Egypt,
De glemte Gud, sin frelser, som hadde gjort store ting i Egypten,
22 Of wonderful things in the land of Ham, Of fearful things by the sea of Suph.
undergjerninger i Kams land, forferdelige ting ved det Røde Hav.
23 And He saith to destroy them, Unless Moses, His chosen one, Had stood in the breach before Him, To turn back His wrath from destroying.
Da sa han at han vilde ødelegge dem, dersom ikke Moses, hans utvalgte, hadde stilt sig i gapet for hans åsyn for å avvende hans vrede fra å ødelegge dem.
24 And they kick against the desirable land, They have not given credence to His word.
Og de foraktet det herlige land, de trodde ikke hans ord,
25 And they murmur in their tents, They have not hearkened to the voice of Jehovah.
og de knurret i sine telt, de hørte ikke på Herrens røst.
26 And He lifteth up His hand to them, To cause them to fall in a wilderness,
Da opløftet han sin hånd og svor at han vilde la dem falle i ørkenen
27 And to cause their seed to fall among nations, And to scatter them through lands.
og la deres avkom falle iblandt hedningene og sprede dem i landene.
28 And they are coupled to Baal-Peor, And eat the sacrifices of the dead,
Og de bandt sig til Ba'al-Peor og åt av offere til døde,
29 And they provoke to anger by their actions, And a plague breaketh forth upon them,
og de vakte harme ved sine gjerninger, og en plage brøt inn iblandt dem.
30 And Phinehas standeth, and executeth judgment, And the plague is restrained,
Da stod Pinehas frem og holdt dom, og plagen stanset;
31 And it is reckoned to him to righteousness, To all generations — unto the age.
og det blev regnet ham til rettferdighet fra slekt til slekt evindelig.
32 And they cause wrath by the waters of Meribah, And it is evil to Moses for their sakes,
Og de vakte vrede ved Meribas vann, og det gikk Moses ille for deres skyld;
33 For they have provoked his spirit, And he speaketh wrongfully with his lips.
for de var gjenstridige mot hans Ånd, og han talte tankeløst med sine leber.
34 They have not destroyed the peoples, As Jehovah had said to them,
De ødela ikke de folk som Herren hadde talt til dem om,
35 And mix themselves among nations, and learn their works,
men de blandet sig med hedningene og lærte deres gjerninger,
36 And serve their idols, And they are to them for a snare.
og de tjente deres avguder, og disse blev dem til en snare,
37 And they sacrifice their sons And their daughters to destroyers,
og de ofret sine sønner og sine døtre til maktene.
38 And they shed innocent blood — Blood of their sons and of their daughters, Whom they have sacrificed to idols of Canaan, And the land is profaned with blood.
og de utøste uskyldig blod, sine sønners og sine døtres blod, som de ofret til Kana'ans avguder, og landet blev vanhelliget ved blod.
39 And they are defiled with their works, And commit whoredom in their habitual doings.
De blev urene ved sine gjerninger og drev hor ved sin adferd.
40 And the anger of Jehovah Is kindled against His people, And He doth abominate His inheritance.
Da optendtes Herrens vrede mot hans folk, og han fikk avsky for sin arv.
41 And giveth them into the hand of nations, And those hating them rule over them,
Og han gav dem i hedningers hånd, og de som hatet dem, hersket over dem,
42 And their enemies oppress them, And they are humbled under their hand.
og deres fiender trengte dem, og de blev ydmyket under deres hånd.
43 Many times He doth deliver them, And they rebel in their counsel, And they are brought low in their iniquity.
Mange ganger utfridde han dem; men de var gjenstridige i sine råd, og de sank ned i usseldom for sin misgjernings skyld.
44 And He looketh on their distress When He heareth their cry,
Og han så til dem når de var i nød, idet han hørte deres klagerop.
45 And remembereth for them His covenant, And is comforted, According to the abundance of His kindness.
Og i sin godhet mot dem kom han sin pakt i hu, og det gjorde ham ondt efter hans store miskunnhet,
46 And He appointeth them for mercies Before all their captors.
og han lot dem finne barmhjertighet for alle deres åsyn som hadde ført dem i fangenskap.
47 Save us, O Jehovah our God, and gather us from the nations, To give thanks to Thy holy name, To glory in Thy praise.
Frels oss, Herre vår Gud, og samle oss fra hedningene til å love ditt hellige navn, rose oss av å kunne prise dig!
48 Blessed [is] Jehovah, God of Israel, From the age even unto the age. And all the people said, 'Amen, praise Jah!'
Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet og til evighet! Og alt folket sier: Amen. Halleluja!
