Proverbs 8
1 Doth not wisdom call? And understanding give forth her voice?
Hør, visdommen roper, og forstanden lar sin røst høre.
2 At the head of high places by the way, Between the paths she hath stood,
Oppe på hauger ved veien står hun, der hvor stiene møtes;
3 At the side of the gates, at the mouth of the city, The entrance of the openings, she crieth aloud,
ved siden av portene, ved byens utgang, i inngangen til portene roper hun høit:
4 'Unto you, O men, I call, And my voice [is] unto the sons of men.
Til eder, I menn, roper jeg, og min røst lyder til menneskenes barn.
5 Understand, ye simple ones, prudence, And ye fools, understand the heart,
Lær klokskap, I enfoldige, og lær forstand, I uforstandige!
6 Hearken, for noble things I speak, And the opening of my lips [is] uprightness.
Hør! Om store ting taler jeg, og jeg oplater mine leber med rettvishet;
7 For truth doth my mouth utter, And an abomination to my lips [is] wickedness.
min tunge taler sannhet, og ugudelighet er en vederstyggelighet for mine leber.
8 In righteousness [are] all the sayings of my mouth, Nothing in them is froward and perverse.
Alle min munns ord er rette, det er intet falskt eller vrangt i dem.
9 All of them [are] plain to the intelligent, And upright to those finding knowledge.
De er alle sammen likefremme for den forstandige og rette for dem som har funnet kunnskap.
10 Receive my instruction, and not silver, And knowledge rather than choice gold.
Ta imot min tilrettevisning istedenfor sølv, og ta imot kunnskap fremfor utsøkt gull!
11 For better [is] wisdom than rubies, Yea, all delights are not comparable with it.
For visdom er bedre enn perler, og ingen skatt kan lignes med den.
12 I, wisdom, have dwelt with prudence, And a knowledge of devices I find out.
Jeg, visdommen, har klokskap i eie, og jeg forstår å finne kloke råd.
13 The fear of Jehovah [is] to hate evil; Pride, and arrogance, and an evil way, And a froward mouth, I have hated.
Å frykte Herren er å hate ondt; stolthet og overmot, ond ferd og en falsk munn hater jeg.
14 Mine [is] counsel and substance, I [am] understanding, I have might.
Mig tilhører råd og sann innsikt, jeg er forstand, mig hører styrke til.
15 By me kings reign, and princes decree righteousness,
Ved mig regjerer kongene, og ved mig fastsetter fyrstene hvad rett er.
16 By me do chiefs rule, and nobles, All judges of the earth.
Ved mig styrer herskerne og høvdingene, alle dommere på jorden.
17 I love those loving me, And those seeking me earnestly do find me.
Jeg elsker dem som elsker mig, og de som søker mig, skal finne mig.
18 Wealth and honour [are] with me, Lasting substance and righteousness.
Hos mig er rikdom og ære, gammelt arvegods og rettferdighet.
19 Better [is] my fruit than gold, even fine gold, And mine increase than choice silver.
Min frukt er bedre enn gull, ja det fineste gull, og den vinning jeg gir, er bedre enn utsøkt sølv.
20 In a path of righteousness I cause to walk, In midst of paths of judgment,
På rettferds vei vandrer jeg, midt på rettens stier;
21 To cause my lovers to inherit substance, Yea, their treasures I fill.
derfor gir jeg dem som elsker mig, sann rikdom til arv og fyller deres forrådskammere.
22 Jehovah possessed me — the beginning of His way, Before His works since then.
Herren skapte mig som sitt første verk, før sine andre gjerninger, i fordums tid.
23 From the age I was anointed, from the first, From former states of the earth.
Fra evighet er jeg blitt til, fra først av, før jorden var.
24 In there being no depths, I was brought forth, In there being no fountains heavy [with] waters,
Da avgrunnene ennu ikke var til, blev jeg født, da der ennu ikke fantes kilder fylt med vann.
25 Before mountains were sunk, Before heights, I was brought forth.
Før fjellene blev senket ned, før haugene blev til, blev jeg født,
26 While He had not made the earth, and out-places, And the top of the dusts of the world.
før han hadde skapt jord og mark og jorderikes første muldklump.
27 In His preparing the heavens I [am] there, In His decreeing a circle on the face of the deep,
Da han bygget himmelen, var jeg der, da han slo hvelving over avgrunnen.
28 In His strengthening clouds above, In His making strong fountains of the deep,
Da han festet skyene oventil, da han bandt avgrunnens kilder,
29 In His setting for the sea its limit, And the waters transgress not His command, In His decreeing the foundations of earth,
da han satte grense for havet, så vannene ikke går lenger enn han byder, da han la jordens grunnvoller -
30 Then I am near Him, a workman, And I am a delight — day by day. Rejoicing before Him at all times,
da var jeg verksmester hos ham, og jeg var hans lyst dag efter dag, jeg lekte alltid for hans åsyn;
31 Rejoicing in the habitable part of His earth, And my delights [are] with the sons of men.
jeg lekte på hele hans vide jord, og min lyst hadde jeg i menneskenes barn.
32 And now, ye sons, hearken to me, Yea, happy are they who keep my ways.
Og nu, barn, hør på mig! Salige er de som følger mine veier.
33 Hear instruction, and be wise, and slight not.
Hør på min tilrettevisning og bli vise og forakt den ikke!
34 O the happiness of the man hearkening to me, To watch at my doors day by day, To watch at the door-posts of my entrance.
Salig er det menneske som hører på mig, så han våker ved mine dører dag efter dag og vokter mine dørstolper.
35 For whoso is finding me, hath found life, And bringeth out good-will from Jehovah.
For den som finner mig, finner livet og får nåde hos Herren.
36 And whoso is missing me, is wronging his soul, All hating me have loved death!
Men den som ikke finner mig, skader sig selv; alle de som hater mig, elsker døden.
