Proverbs 6
1 My son! if thou hast been surety for thy friend, Hast stricken for a stranger thy hand,
Hev du borga for grannen din, son min, hev du handtekest for ein annan,
2 Hast been snared with sayings of thy mouth, Hast been captured with sayings of thy mouth,
er du bunden ved ord av din munn, er du fanga i ord av din munn,
3 Do this now, my son, and be delivered, For thou hast come into the hand of thy friend. Go, trample on thyself, and strengthen thy friend,
gjer då soleis, son min, og berga deg, sidan du er komen i handi på grannen: Gakk og kasta deg ned for grannen, gjer ågang på han,
4 Give not sleep to thine eyes, And slumber to thine eyelids,
unn ikkje dine augo svevn, eller augneloki ein blund.
5 Be delivered as a roe from the hand, And as a bird from the hand of a fowler.
Frels deg som ei gasella or handi hans, som ein fugl or fangarvald!
6 Go unto the ant, O slothful one, See her ways and be wise;
Gakk til mauren, du leting, sjå hans ferd og vert vis!
7 Which hath not captain, overseer, and ruler,
Han hev ingen hovding eller fut eller herre,
8 She doth prepare in summer her bread, She hath gathered in harvest her food.
men lagar um sumaren maten sin til og hev um hausten sanka si føda.
9 Till when, O slothful one, dost thou lie? When dost thou arise from thy sleep?
Kor lenge vil du liggja, du leting? Når ris du upp or di svevn?
10 A little sleep, a little slumber, A little clasping of the hands to rest,
Endå litt svevn, endå litt blunding, endå litt kvild med henderne i kross,
11 And thy poverty hath come as a traveller, And thy want as an armed man.
so kjem armodi di som ein farande fant og naudi som skjoldvæpna mann.
12 A man of worthlessness, a man of iniquity, Walking [with] perverseness of mouth,
Ugagns menneskje, illgjerningsmann, er den som gjeng og rengjer munnen,
13 Winking with his eyes, speaking with his feet, Directing with his fingers,
som blinkar med augo, skrapar med foten, peikar med fingrarne,
14 Frowardness [is] in his heart, devising evil at all times, Contentions he sendeth forth.
med meinspel i hjarta, alltid emnar på ilt, og yppar trættor.
15 Therefore suddenly cometh his calamity, Instantly he is broken — and no healing.
Difor kjem hans undergang brått, snøgt vert han ulækjande krasa.
16 These six hath Jehovah hated, Yea, seven [are] abominations to His soul.
Det er seks ting som Herrens hatar, og sju er ei gru for hans sjæl:
17 Eyes high — tongues false — And hands shedding innocent blood —
Storlåtne augo, ljugartunga, hender som renner ut skuldlaust blod,
18 A heart devising thoughts of vanity — Feet hasting to run to evil —
hjarta som tenkjer upp vonde råder, føter som renner rapt til vondt,
19 A false witness [who] doth breathe out lies — And one sending forth contentions between brethren.
den som lyg og vitnar falskt, den som yppar strid millom brør.
20 Keep, my son, the command of thy father, And leave not the law of thy mother.
Son min, tak vare på bodet åt far din, og kasta’kje frå deg læra åt mor di!
21 Bind them on thy heart continually, Tie them on thy neck.
Bitt deim alltid til hjarta ditt, knyt deim um halsen din!
22 In thy going up and down, it leadeth thee, In thy lying down, it watcheth over thee, And thou hast awaked — it talketh [with] thee.
Når du gjeng, skal læra leida deg; når du ligg, skal ho vaka yver deg; når du vaknar, skal ho tala til deg.
23 For a lamp [is] the command, And the law a light, And a way of life [are] reproofs of instruction,
For bodet er ei lykt og lovi er ljos, og påminning med tukt er livsens veg.
24 To preserve thee from an evil woman, From the flattery of the tongue of a strange woman.
Dei kann vara deg frå den vonde kvinna, frå den sleipe framande tunga.
25 Desire not her beauty in thy heart, And let her not take thee with her eyelids.
Ikkje trå i hjarta etter vænleiken hennar, og lat ho’kje fanga deg med augneloki sine!
26 For a harlot consumeth unto a cake of bread, And an adulteress the precious soul hunteth.
For skjøkja armar ut til siste brødbit, og gifte kona jagtar etter dyre livet.
27 Doth a man take fire into his bosom, And are his garments not burnt?
Kann nokon taka eld i fanget og ikkje brenna klædi sine?
28 Doth a man walk on the hot coals, And are his feet not scorched?
Ell’ kann ein gå på gløder og ikkje svida føterne?
29 So [is] he who hath gone in unto the wife of his neighbour, None who doth touch her is innocent.
So vert det med den som gjeng inn til kona åt grannen; ingen kjem urefst frå det, um han rører henne.
30 They do not despise the thief, When he stealeth to fill his soul when he is hungry,
Vert ikkje tjuven vanvyrd, um han stel og vil stilla sin svolt?
31 And being found he repayeth sevenfold, All the substance of his house he giveth.
Vert han teken, lyt han sjufaldt betala, alt han eig i sitt hus, lyt han gjeva.
32 He who committeth adultery [with] a woman lacketh heart, He is destroying his soul who doth it.
Den som driv hor med ei kona, er vitlaus, den som vil tyna seg sjølv, gjer slikt.
33 A stroke and shame he doth find, And his reproach is not wiped away,
Hogg og skjemsla fær han, og ingen utslettar hans skam.
34 For jealousy [is] the fury of a man, And he doth not spare in a day of vengeance.
For mannen harmast i åbryskap, på hemnsdagen sparer han ikkje.
35 He accepteth not the appearance of any atonement, Yea, he doth not consent, Though thou dost multiply bribes!
Han bryr seg ikkje um nokor bot og tek’kje imot um du gjev han mykje.
