Proverbs 5
1 My son! to my wisdom give attention, To mine understanding incline thine ear,
Min sønn! Akt på min visdom, bøi ditt øre til min forstand,
2 To observe thoughtfulness, And knowledge do thy lips keep.
så du kan gjemme kloke råd og dine leber bevare kunnskap!
3 For the lips of a strange woman drop honey, And smoother than oil [is] her mouth,
For en fremmed kvinnes leber drypper av honning, og glattere enn olje er hennes tunge;
4 And her latter end [is] bitter as wormwood, Sharp as a sword [with] mouths.
men til sist er hun besk som malurt, hvass som et tveegget sverd.
Hennes føtter går nedover til døden; hennes skritt fører like til dødsriket. (Sheol h7585)
6 The path of life — lest thou ponder, Moved have her paths — thou knowest not.
På livets sti vil hun ikke vandre; hennes veier går hit og dit, uten at hun vet det.
7 And now, ye sons, hearken to me, And turn not from sayings of my mouth.
Så hør nu på mig, mine barn, og vik ikke fra min munns ord!
8 Keep far from off her thy way, And come not near unto the opening of her house,
La din vei være langt fra henne, og kom ikke nær til døren på hennes hus,
9 Lest thou give to others thy honour, And thy years to the fierce,
forat du ikke skal gi andre din pryd og en grusom herre dine år,
10 Lest strangers be filled [with] thy power, And thy labours in the house of a stranger,
forat ikke fremmede skal mettes av din eiendom, og frukten av din møie komme i en annen manns hus,
11 And thou hast howled in thy latter end, In the consumption of thy flesh and thy food,
så du må stønne i din siste stund, når din kropp og ditt kjøtt tæres bort,
12 And hast said, 'How have I hated instruction, And reproof hath my heart despised,
Og du må si: Hvorledes har jeg kunnet hate tukt, og hvorledes har mitt hjerte kunnet forakte tilrettevisning,
13 And I have not hearkened to the voice of my directors, And to my teachers have not inclined mine ear.
så jeg ikke hørte på dem som lærte mig, og ikke bøide mitt øre til dem som veiledet mig!
14 As a little thing I have been all evil, In the midst of an assembly and a company.
Nær var jeg kommet i den største ulykke midt i forsamlingen og menigheten.
15 Drink waters out of thine own cistern, Even flowing ones out of thine own well.
Drikk av din egen brønn, drikk rinnende vann av din egen kilde!
16 Let thy fountains be scattered abroad, In broad places rivulets of waters.
Skulde vel dine kilder strømme ut på gaten, dine bekker på torvene?
17 Let them be to thee for thyself, And not to strangers with thee.
La dem være for dig alene og ikke for fremmede sammen med dig!
18 Let thy fountain be blessed, And rejoice because of the wife of thy youth,
Din kilde være velsignet, gled dig i din ungdoms hustru!
19 A hind of loves, and a roe of grace! Let her loves satisfy thee at all times, In her love magnify thyself continually.
Den elskelige hind og den yndefulle stengjet! Hennes barm kvege dig til enhver tid, av hennes kjærlighet være du alltid drukken!
20 And why dost thou magnify thyself, My son, with a stranger? And embrace the bosom of a strange woman?
Hvorfor, min sønn, skulde du da være drukken av attrå efter en annen manns hustru og favne en fremmed kvinnes barm?
21 For over-against the eyes of Jehovah are the ways of each, And all his paths He is pondering.
For en manns veier ligger åpne for Herrens øine, og Herren jevner alle hans stier.
22 His own iniquities do capture the wicked, And with the ropes of his sin he is holden.
Den ugudelige fanges i sine egne misgjerninger, og han holdes fast i sin egen synds snarer.
23 He dieth without instruction, And in the abundance of his folly magnifieth himself!
Han må dø, fordi han ikke lot sig tukte, og for sin store dårskaps skyld tumler han og faller.
