Proverbs 31
1 Words of Lemuel a king, a declaration that his mother taught him:
Kong Lemuels ord, den lærdom som hans mor innprentet ham:
2 'What, my son? and what, son of my womb? And what, son of my vows?
Hvad skal jeg si til dig, min sønn, du mitt livs sønn, du mine løfters sønn?
3 Give not to women thy strength, And thy ways to wiping away of kings.
Gi ikke kvinner din kraft, og gå ikke på veier som fører til ødeleggelse for konger!
4 Not for kings, O Lemuel, Not for kings, to drink wine, And for princes a desire of strong drink.
Det sømmer sig ikke for konger, Lemuel, det sømmer sig ikke for konger å drikke vin, heller ikke for fyrster å drikke sterk drikk,
5 Lest he drink, and forget the decree, And change the judgment of any of the sons of affliction.
forat de ikke skal drikke og glemme hvad der er lov, og forvende retten for alle arminger.
6 Give strong drink to the perishing, And wine to the bitter in soul,
Gi sterk drikk til den som er sin undergang nær, og vin til den som er bedrøvet i sjelen!
7 He drinketh, and forgetteth his poverty, And his misery he remembereth not again.
La ham få drikke, så han glemmer sin fattigdom og ikke mere kommer sin møie i hu!
8 Open thy mouth for the dumb, For the right of all sons of change.
Oplat din munn for den stumme, for alle deres sak som er nær ved å forgå!
9 Open thy mouth, judge righteously, Both the cause of the poor and needy!'
Oplat din munn, døm rettferdig og hjelp armingen og den fattige til hans rett!
10 A woman of worth who doth find? Yea, far above rubies [is] her price.
En god hustru - hvem finner henne? Langt mere enn perler er hun verd.
11 The heart of her husband hath trusted in her, And spoil he lacketh not.
Hennes manns hjerte liter på henne, og på vinning skorter det ikke.
12 She hath done him good, and not evil, All days of her life.
Hun gjør ham godt og intet ondt alle sitt livs dager.
13 She hath sought wool and flax, And with delight she worketh [with] her hands.
Hun sørger for ull og lin, og hennes hender arbeider med lyst.
14 She hath been as ships of the merchant, From afar she bringeth in her bread.
Hun er som en kjøbmanns skib; hun henter sitt brød langveisfra.
15 Yea, she riseth while yet night, And giveth food to her household, And a portion to her damsels.
Hun står op mens det ennu er natt, og gir sine husfolk brød og sine piker deres arbeid for dagen.
16 She hath considered a field, and taketh it, From the fruit of her hands she hath planted a vineyard.
Hun tenker på en mark og får den; for det hun tjener med sine hender, planter hun en vingård.
17 She hath girded with might her loins, And doth strengthen her arms.
Hun omgjorder sine lender med kraft og gjør sine armer sterke.
18 She hath perceived when her merchandise [is] good, Her lamp is not extinguished in the night.
Hun merker at det går godt med hennes arbeid; hennes lampe slukkes ikke om natten.
19 Her hands she hath sent forth on a spindle, And her hands have held a distaff.
Hun legger sine hender på rokken, og hennes fingrer tar fatt på tenen.
20 Her hand she hath spread forth to the poor, Yea, her hands she sent forth to the needy.
Hun åpner sin hånd for den trengende og rekker ut sine hender til den fattige.
21 She is not afraid of her household from snow, For all her household are clothed [with] scarlet.
Hun frykter ikke sneen for sitt hus; for hele hennes hus er klædd i skarlagenfarvet ull.
22 Ornamental coverings she hath made for herself, Silk and purple [are] her clothing.
Hun gjør sig tepper; fint lin og purpur er hennes klædning.
23 Known in the gates is her husband, In his sitting with elders of the land.
Hennes mann er kjent i byens porter, der han sitter sammen med landets eldste.
24 Linen garments she hath made, and selleth, And a girdle she hath given to the merchant.
Hun gjør skjorter og selger dem, og belter leverer hun til kjøbmannen.
25 Strength and honour [are] her clothing, And she rejoiceth at a latter day.
Kraft og verdighet er hennes klædebon, og hun ler av den kommende tid.
26 Her mouth she hath opened in wisdom, And the law of kindness [is] on her tongue.
Hun oplater sin munn med visdom, og kjærlig formaning er på hennes tunge.
27 She [is] watching the ways of her household, And bread of sloth she eateth not.
Hun holder øie med hvorledes det går til i hennes hus, og dovenskaps brød eter hun ikke.
28 Her sons have risen up, and pronounce her happy, Her husband, and he praiseth her,
Hennes sønner står op og priser henne lykkelig; hennes mann står op og roser henne:
29 'Many [are] the daughters who have done worthily, Thou hast gone up above them all.'
Det finnes mange dyktige kvinner, men du overgår dem alle.
30 The grace [is] false, and the beauty [is] vain, A woman fearing Jehovah, she may boast herself.
Ynde sviker, og skjønnhet forgår; en kvinne som frykter Herren, hun skal prises.
31 Give ye to her of the fruit of her hands, And her works do praise her in the gates!
Gi henne av hennes arbeids frukt, og hennes gjerninger skal prise henne i byens porter.
