Proverbs 30
1 Words of a Gatherer, son of an obedient one, the declaration, an affirmation of the man: — I have wearied myself [for] God, I have wearied myself [for] God, and am consumed.
Ord av Agur, son åt Jake, profetordet. Mannen segjer so til Itiel, til Itiel og Ukal:
2 For I am more brutish than any one, And have not the understanding of a man.
For fåvis er eg til å heita mann, og ikkje hev eg manne-vit.
3 Nor have I learned wisdom, Yet the knowledge of Holy Ones I know.
Visdom hev eg ikkje lært, til kunnskap um den Heilage.
4 Who went up to heaven, and cometh down? Who hath gathered the wind in his fists? Who hath bound waters in a garment? Who established all ends of the earth? What [is] His name? and what His son's name? Surely thou knowest!
Kven hev stige upp til himmelen og stige ned? Kven hev samla vinden inn i nevarne? Kven hev bunde vatnet i eit klædeplagg? Kven hev alle enderne av jordi sett? Kva heiter han, kva heiter son hans - um du veit det?
5 Every saying of God [is] tried, A shield He [is] to those trusting in Him.
Alt Guds ord er skirt, han er ein skjold for deim som flyr til honom.
6 Add not to His words, lest He reason with thee, And thou hast been found false.
Legg ikkje noko til hans ord, elles lyt han refsa deg, og du stend der ein ljugar.
7 Two things I have asked from Thee, Withhold not from me before I die.
Tvo ting hev eg bede deg um, neitta meg deim ikkje, fyrr eg døyr:
8 Vanity and a lying word put far from me, Poverty or wealth give not to me, Cause me to eat the bread of my portion,
Lat fals og lygn vera langt frå meg! Gjev meg ikkje armod og ikkje rikdom! Lat meg få eta mitt tiletla brød!
9 Lest I become satiated, and have denied, And have said, 'Who [is] Jehovah?' And lest I be poor, and have stolen, And have laid hold of the name of my God.
Elles kunde eg neitta deg når eg var mett, og segja: «Kven er Herren?» Eller um eg vart fatig, kunde eg stela, ja, forgripa meg på min Guds namn.
10 Accuse not a servant unto his lord, Lest he disesteem thee, and thou be found guilty.
Baktala ei ein tenar for hans herre, elles vil han banna deg, og du få bøta.
11 A generation [is], that lightly esteemeth their father, And their mother doth not bless.
Ei ætt som bannar far sin og ikkje signar mor si,
12 A generation — pure in their own eyes, But from their own filth not washed.
ei ætt som tykkjer ho er rein, endå ho ei hev tvætta av sitt eige skarn,
13 A generation — how high are their eyes, Yea, their eyelids are lifted up.
ei ætt - kor stolte augo hev ho ikkje, og kor ho lyfter augneloki!
14 A generation — swords [are] their teeth, And knives — their jaw-teeth, To consume the poor from earth, And the needy from [among] men.
ei ætt som heve sverd til tenner og jakslar reint som knivar, so ho et armingar or landet og fatige or folkesamfund.
15 To the leech [are] two daughters, 'Give, give, Lo, three things are not satisfied, Four have not said 'Sufficiency;'
Blodiglen hev tvo døtter: Gjev! Gjev! Tri finst det som aldri vert mette, fire som ei segjer: «Nok!»
16 Sheol, and a restrained womb, Earth — it [is] not satisfied [with] water, And fire — it hath not said, 'Sufficiency,' (Sheol h7585)
Helheim og barnlaust moderfang, jordi som aldri vert mett av vatn, og elden som ei segjer: «Nok!» (Sheol h7585)
17 An eye that mocketh at a father, And despiseth to obey a mother, Dig it out do ravens of the valley, And eat it do young eagles.
Eit auga som spottar far og vanvyrder lydnad mot mor, det skal bekkje-ramnarne hakka ut og ørnungar eta upp.
18 Three things have been too wonderful for me, Yea, four that I have not known:
Tri ting er meg for underlege, og fire finst som eg ikkje skynar:
19 The way of the eagle in the heavens, The way of a serpent on a rock, The way of a ship in the heart of the sea, And the way of a man in youth.
Ørns veg på himmelen, orms veg på berget, skips veg på havet og manns veg til møy.
20 So — the way of an adulterous woman, She hath eaten and hath wiped her mouth, And hath said, 'I have not done iniquity.'
Soleis ber utru kona seg åt: Ho et og turkar seg um munnen og segjer: «Eg hev ikkje gjort noko vondt.»
21 For three things hath earth been troubled, And for four — it is not able to bear:
Under tri skjelv jordi, under fire kann ho’kje herda:
22 For a servant when he reigneth, And a fool when he is satisfied with bread,
under trælen når han vert konge, og dåren når han fær eta seg mett,
23 For a hated one when she ruleth, And a maid-servant when she succeedeth her mistress.
under attergløyma når ho vert gift, og trælkvinna når ho erver si frua.
24 Four [are] little ones of earth, And they are made wiser than the wise:
Fire finst det som er små på jordi, og endå hev dei fenge visdom stor:
25 The ants [are] a people not strong, And they prepare in summer their food,
Mauren er’kje noko sterkt folk, og endå lagar han sin mat um sumaren.
26 Conies [are] a people not strong, And they place in a rock their house,
Fjellgrevlingarne er’kje noko veldugt folk, og endå byggjer dei seg hus i berget.
27 A king there is not to the locust, And it goeth out — each one shouting,
Grashopparne hev ingen konge, og endå fær dei alle ut i fylking.
28 A spider with two hands taketh hold, And is in the palaces of a king.
Fjorføtla kann du ta med henderne, og endå bur ho inni kongeslott.
29 Three there are going well, Yea, four are good in going:
Tri finst det som stig med staute stig, og fire hev ei fager gonga:
30 An old lion — mighty among beasts, That turneth not back from the face of any,
Løva ei kjempa millom dyri, og som ikkje snur seg for nokon,
31 A girt one of the loins, or a he-goat, And a king — no rising up with him.
hesten mjå um midja, eller bukken, og ein konge med leidingheren.
32 If thou hast been foolish in lifting up thyself, And if thou hast devised evil — hand to mouth!
Gjer du deg stor, anten narr eller klårtenkt, so legg handi på munnen!
33 For the churning of milk bringeth out butter, And the wringing of the nose bringeth out blood, And the forcing of anger bringeth out strife!
For trykk på mjølk gjev smør, og trykk på nase gjev blod, og trykk på vreide gjev strid.
