< Proverbs 28 >
1 The wicked have fled and there is no pursuer. And the righteous as a young lion is confident.
De ugudelige flyr uten at nogen forfølger dem; men de rettferdige er trygge som ungløven.
2 By the transgression of a land many [are] its heads. And by an intelligent man, Who knoweth right — it is prolonged.
For et lands frafalls skyld blir dets fyrster mange; men når menneskene er kloke og førstandige, så lever fyrsten lenge.
3 A man — poor and oppressing the weak, [Is] a sweeping rain, and there is no bread.
En fattig mann som undertrykker småfolk, er et regn som skyller bort kornet, så der ikke blir brød.
4 Those forsaking the law praise the wicked, Those keeping the law plead against them.
De som ikke følger loven, priser de ugudelige, men de som holder loven, strider mot dem.
5 Evil men understand not judgment, And those seeking Jehovah understand all.
Onde mennesker skjønner ikke hvad rett er, men de som søker Herren, skjønner alt.
6 Better [is] the poor walking in his integrity, Than the perverse of ways who is rich.
Bedre er en fattig som vandrer i ustraffelighet, enn en falsk som vandrer på to veier, selv om han er rik.
7 Whoso is keeping the law is an intelligent son, And a friend of gluttons, Doth cause his father to blush.
Den som følger loven, er en forstandig sønn; men den som holder vennskap med svirebrødre, gjør sin far skam.
8 Whoso is multiplying his wealth by biting and usury, For one favouring the poor doth gather it.
Den som øker sitt gods ved rente og ved overmål, han samler for den som forbarmer sig over de fattige.
9 Whoso is turning his ear from hearing the law, Even his prayer [is] an abomination.
Om en vender sitt øre bort og ikke vil høre loven, er endog hans bønn en vederstyggelighet.
10 Whoso is causing the upright to err in an evil way, Into his own pit he doth fall, And the perfect do inherit good.
Den som fører de opriktige vill på en ond vei, skal falle i sin egen grav; men de ustraffelige skal arve det som godt er.
11 A rich man is wise in his own eyes, And the intelligent poor searcheth him.
En rik mann er vis i sine egne øine; men en fattig som er forstandig, gjennemskuer ham.
12 In the exulting of the righteous the glory [is] abundant, And in the rising of the wicked man is apprehensive.
Når de rettferdige jubler, er alt herlighet og glede; men når de ugudelige kommer sig op, må en lete efter folk.
13 Whoso is covering his transgressions prospereth not, And he who is confessing and forsaking hath mercy.
Den som skjuler sine misgjerninger, har ingen lykke, men den som bekjenner dem og vender sig fra dem, finner miskunnhet.
14 O the happiness of a man fearing continually, And whoso is hardening his heart falleth into evil.
Salig er det menneske som alltid frykter; men den som forherder sitt hjerte, faller i ulykke.
15 A growling lion, and a ranging bear, [Is] the wicked ruler over a poor people.
En brølende løve, en omfarende bjørn, slik er en ugudelig hersker over et fattig folk.
16 A leader lacking understanding multiplieth oppressions, Whoso is hating dishonest gain prolongeth days.
Du fyrste som er fattig på forstand og rik på vold! De som hater urettferdig vinning, skal leve lenge.
17 A man oppressed with the blood of a soul, Unto the pit fleeth, none taketh hold on him.
Et menneske som trykkes av blodskyld, er på flukt like til sin grav; ingen må holde på ham.
18 Whoso is walking uprightly is saved, And the perverted of ways falleth at once.
Den som lever ustraffelig, skal frelses; men den falske, som vandrer på to veier, skal falle på den ene.
19 Whoso is tilling his ground is satisfied [with] bread, And whoso is pursuing vanity, Is filled [with] poverty.
Den som dyrker sin jord, mettes med brød; men den som jager efter tomme ting, mettes med armod.
20 A stedfast man hath multiplied blessings, And whoso is hasting to be rich is not acquitted.
En trofast mann får rik velsignelse; men den som haster efter å bli rik, han blir ikke ustraffet.
21 To discern faces is not good, And for a piece of bread doth a man transgress.
Å gjøre forskjell på folk er ikke rett, men mangen mann forsynder sig for et stykke brøds skyld.
22 Troubled for wealth [is] the man [with] an evil eye, And he knoweth not that want doth meet him.
Den misunnelige haster engstelig efter gods og vet ikke at mangel skal komme over ham.
23 Whoso is reproving a man afterwards findeth grace, More than a flatterer with the tongue.
Den som irettesetter et menneske, skal siden finne mere yndest enn den som gjør sin tunge glatt.
24 Whoso is robbing his father, or his mother, And is saying, 'It is not transgression,' A companion he is to a destroyer.
Den som plyndrer sin far og sin mor og sier: Det er ingen synd, han er en stallbror til ødeleggeren.
25 Whoso is proud in soul stirreth up contention, And whoso is trusting on Jehovah is made fat.
Den havesyke vekker trette; men den som setter sin lit til Herren, skal trives.
26 Whoso is trusting in his heart is a fool, And whoso is walking in wisdom is delivered.
Den som setter sin lit til sin forstand, han er en dåre; men den som vandrer i visdom, han blir frelst.
27 Whoso is giving to the poor hath no lack, And whoso is hiding his eyes multiplied curses.
Den som gir til den fattige, skal ikke lide mangel; men den som lukker sine øine, får mange forbannelser.
28 In the rising of the wicked a man is hidden, And in their destruction the righteous multiply!
Når de ugudelige kommer sig op, skjuler folk sig; men når de omkommer, blir der mange rettferdige.