Proverbs 27
1 Boast not thyself of to-morrow, For thou knowest not what a day bringeth forth.
Rosa deg ikkje av morgondagen, for du veit ikkje kva ein dag ber i fang.
2 Let another praise thee, and not thine own mouth, A stranger, and not thine own lips.
Lat ein annan rosa deg; ikkje din eigen munn, ein framand og ei dine eigne lippor!
3 A stone [is] heavy, and the sand [is] heavy, And the anger of a fool Is heavier than they both.
Stein er tung, og sand veg mykje, men tyngre enn båe er dåreharm.
4 Fury [is] fierce, and anger [is] overflowing, And who standeth before jealousy?
Sinne er fælslegt, og vreide ein flaum, men kven kann standa seg mot åbryskap?
5 Better [is] open reproof than hidden love.
Betre er openberrleg refsing enn kjærleik som held seg duld.
6 Faithful are the wounds of a lover, And abundant the kisses of an enemy.
Trugne er slag av venehand, og mange er uvens kyssar.
7 A satiated soul treadeth down a honeycomb, And [to] a hungry soul every bitter thing [is] sweet.
Den mette trakkar på honning, men den svoltne tykkjer alt beiskt er søtt.
8 As a bird wandering from her nest, So [is] a man wandering from his place.
Som ein fugl som rømer frå reiret sitt, er ein mann som rømer frå heimen sin.
9 Ointment and perfume rejoice the heart, And the sweetness of one's friend — from counsel of the soul.
Olje og røykjelse hjarta gled, og søte venar-ord frå rådvis sjæl.
10 Thine own friend, and the friend of thy father, forsake not, And the house of thy brother enter not In a day of thy calamity, Better [is] a near neighbour than a brother afar off.
Slepp ikkje frå deg venen din og far din’s ven, so du lyt heim til bror din når du er i naud! Ein granne nær attmed er betre enn ein bror langt burte.
11 Be wise, my son, and rejoice my heart. And I return my reproacher a word.
Vert vis, min son, og gled mitt hjarta, so eg kann svara den som spottar meg!
12 The prudent hath seen the evil, he is hidden, The simple have passed on, they are punished.
Den kloke ser fåren, gøymer seg; fåmingar renner fram og lyt bøta for det.
13 Take his garment, when a stranger hath been surety, And for a strange woman pledge it.
Tak klædi hans, for han hev borga for ein annan, og panta honom for ei framand kvinna!
14 Whoso is saluting his friend with a loud voice, In the morning rising early, A light thing it is reckoned to him.
Den som høgmælt signar sin ven um morgonen tidleg, han skal få det tilrekna som ei forbanning.
15 A continual dropping in a day of rain, And a woman of contentions are alike,
Si-drop frå taket ein regndag og ei trættekjær kvinna likjest kvarandre.
16 Whoso is hiding her hath hidden the wind, And the ointment of his right hand calleth out.
Den som held på henne, held på vind, og handi hans triv i olje.
17 Iron by iron is sharpened, And a man sharpens the face of his friend.
Jarn sliper jarn, og den eine mannen sliper den andre.
18 The keeper of a fig-tree eateth its fruit, And the preserver of his master is honoured.
Den som agtar fiketreet sitt, fær eta frukti av det, den som tek vare på sin herre, skal få æra.
19 As [in] water the face [is] to face, So the heart of man to man.
Som andlit seg speglar mot andlit i vatnet, so menneskjehjarta mot menneskje.
Helheim og avgrunn vert ikkje mette, og menneskjeaugo vert ikkje mette. (Sheol h7585)
21 A refining pot [is] for silver, and a furnace for gold, And a man according to his praise.
Diglen røyner sylvet og omnen gullet, og ein mann vert røynd av sin ros.
22 If thou dost beat the foolish in a mortar, Among washed things — with a pestle, His folly turneth not aside from off him.
Um du støyte uvitingen i mortelen med støytaren i hop med gryn, so vilde ikkje vitløysa vika ifrå han.
23 Know well the face of thy flock, Set thy heart to the droves,
God greide lyt du hava på koss sauerne dine ser ut, og agta vel på buskapen din!
24 For riches [are] not to the age, Nor a crown to generation and generation.
For velstand varer ikkje æveleg, og ikkje ei kruna frå ætt til ætt.
25 Revealed was the hay, and seen the tender grass, And gathered the herbs of mountains.
Men er høyet burte og håi kjem att, og fjellgras vert sanka i hop,
26 Lambs [are] for thy clothing, And the price of the field [are] he-goats,
då hev du lamb til klæde, og bukkar til å kjøpa deg åker for,
27 And a sufficiency of goats' milk [is] for thy bread, For bread to thy house, and life to thy damsels!
og geitemjølk nok til mat for deg, til mat for huset ditt og til livsupphald for gjentorne dine.
