Proverbs 25
1 Also these are Proverbs of Solomon, that men of Hezekiah king of Judah transcribed: —
Dette er og ordtøke av Salomo, og mennerne åt Hizkia, kongen i Juda, hev samla deim.
2 The honour of God [is] to hide a thing, And the honour of kings to search out a matter.
Guds æra er å dylja ei sak, og kongars æra å granska ei sak.
3 The heavens for height, and the earth for depth, And the heart of kings — [are] unsearchable.
Himmel-høgd og jord-dypt og konge-hjarto kann ingen granska ut.
4 Take away dross from silver, And a vessel for the refiner goeth forth,
Burt med slagget or sylvet! So fær gullsmeden ei skål av det.
5 Take away the wicked before a king, And established in righteousness is his throne.
Burt med gudlaus mann frå kongen! So vert hans kongsstol fast ved rettferd.
6 Honour not thyself before a king, And in the place of the great stand not.
Briska deg ikkje for kongen, og stell deg ikkje på storfolks plass.
7 For better [that] he hath said to thee, 'Come thou up hither,' Than [that] he humble thee before a noble, Whom thine eyes have seen.
For betre er at dei segjer med deg: «Stig her upp!» Enn at du vert nedflutt for augo på fyrsten. Kva so augo dine hev set.
8 Go not forth to strive, haste, turn, What dost thou in its latter end, When thy neighbour causeth thee to blush?
Ver ikkje for snar til å reisa sak; for kva vil du gjera til slutt, når motparten gjer deg til skammar?
9 Thy cause plead with thy neighbour, And the secret counsel of another reveal not,
Før di sak med grannen din, men ber ikkje ut ein annan manns løyndom,
10 Lest the hearer put thee to shame, And thine evil report turn not back.
For elles vil den som høyrer det, skjella deg ut, og du vil alltid få låkt ord på deg.
11 Apples of gold in imagery of silver, [Is] the word spoken at its fit times.
Som eple av gull i skåler av sylv er eit ord som ein talar i rette tid.
12 A ring of gold, and an ornament of pure gold, [Is] the wise reprover to an attentive ear.
Som ein gullring i øyra og sylgja av gull er ein vismann som refser for høyrande øyra.
13 As a vessel of snow in a day of harvest, [So is] a faithful ambassador to those sending him, And the soul of his masters he refresheth.
Som svalande snø ein skurdonne-dag er ein tru bodberar for deim som sender han, han kveikjer sjæli åt herren sin.
14 Clouds and wind, and rain there is none, [Is] a man boasting himself in a false gift.
Som skyer og vind utan regn er ein mann som kyter av gåvor han ikkje gjev.
15 By long-suffering is a ruler persuaded, And a soft tongue breaketh a bone.
Tolmod fær domaren yvertald, og den linne tunga bryt bein.
16 Honey thou hast found — eat thy sufficiency, Lest thou be satiated [with] it, and hast vomited it.
Finn du honning, so et det du treng, so du ikkje vert ovmett og spyr han ut.
17 Withdraw thy foot from thy neighbour's house, Lest he be satiated [with] thee, and have hated thee.
Set sjeldan din fot i huset åt grannen, so han ikkje vert leid deg og hatar deg.
18 A maul, and a sword, and a sharp arrow, [Is] the man testifying against his neighbour a false testimony.
Hamar og sverd og kvasse pil er den som vitnar falskt mot sin næste.
19 A bad tooth, and a tottering foot, [Is] the confidence of the treacherous in a day of adversity.
Som roti tonn og ustød fot, so er lit til utru mann på trengselsdagen.
20 Whoso is taking away a garment in a cold day, [Is as] vinegar on nitre, And a singer of songs on a sad heart.
Som kastar du klædi ein frostdag, som eddik på natron, so er den som syng visor for sorgfullt hjarta.
21 If he who is hating thee doth hunger, cause him to eat bread, And if he thirst, cause him to drink water.
Er din fiend’ svolten, gjev honom mat, er han tyrst, so gjev honom drikka.
22 For coals thou art putting on his head, And Jehovah giveth recompense to thee.
For då hopar du gloande kol på hovudet hans, og Herren skal løna deg att for det.
23 A north wind bringeth forth rain, And a secret tongue — indignant faces.
Nordanvind føder regn, og ei kviskrande tunga sure andlit.
24 Better to sit on a corner of a roof, Than [with] a woman of contentions, and a house of company.
Betre å bu i ei krå på taket enn ha sams hus med trættekjær kvinna.
25 [As] cold waters for a weary soul, So [is] a good report from a far country.
Som friske vatnet for den trøytte, so er god tidend frå eit land langt burte.
26 A spring troubled, and a fountain corrupt, [Is] the righteous falling before the wicked.
Som gruggi kjelda og ein utskjemd brunn, so er rettferdig mann som vinglar medan gudlaus ser det.
27 The eating of much honey is not good, Nor a searching out of one's own honour — honour.
Eta for mykje honning er ikkje godt, men å granska det vandaste er ei æra.
28 A city broken down without walls, [Is] a man without restraint over his spirit!
Som ein by med murarne brotne og burte er mannen som ikkje kann styra sin hug.
