Proverbs 24
1 Be not envious of evil men, And desire not to be with them.
Misunn ikkje vonde menneskje, og hav ikkje hug til å vera med deim.
2 For destruction doth their heart meditate, And perverseness do their lips speak.
For hjarta deira tenkjer på vald, og um ulukka talar lipporne deira.
3 By wisdom is a house builded, And by understanding it establisheth itself.
Med visdom byggjer ein hus, og med vit grunngfester ein det,
4 And by knowledge the inner parts are filled, [With] all precious and pleasant wealth.
og med kunnskap fær ein romi fulle av alle slag dyre og gilde ting.
5 Mighty [is] the wise in strength, And a man of knowledge is strengthening power,
Ein vis mann er sterk, og ein kunnig er veldug i kraft.
6 For by plans thou makest for thyself war, And deliverance [is] in a multitude of counsellors.
Klok styring skal du bruka når du fører krig, hev du mange rådvise menn gjeng det godt.
7 Wisdom [is] high for a fool, In the gate he openeth not his mouth.
Visdom heng for høgt for fåmingen, i porten let han ikkje upp sin munn.
8 Whoso is devising to do evil, Him they call a master of wicked thoughts.
Den som tenkjer på å gjere vondt, honom kallar me ein fuling.
9 The thought of folly [is] sin, And an abomination to man [is] a scorner.
Synd er dårskaps råd, og spottaren er ei gruv for folk.
10 Thou hast shewed thyself weak in a day of adversity, Straitened is thy power,
Misser du modet når trengsla kjem, då er di kraft for trong.
11 If [from] delivering those taken to death, And those slipping to the slaughter — thou keepest back.
Berga deim som dei fører til dauden, og dei som vinglar til rettarstaden, haldt deim att!
12 When thou sayest, 'Lo, we knew not this.' Is not the Ponderer of hearts He who understandeth? And the Keeper of thy soul He who knoweth? And He hath rendered to man according to his work.
Um du segjer: «Me visste det ikkje, ser du, » tru ikkje han som veg hjarto, skynar det, og han som agtar på sjæli di, veit det, og han løner mannen etter hans gjerning?
13 Eat my son, honey that [is] good, And the honeycomb — sweet to thy palate.
Et honning, son min, for den er god, og sjølvrunnen honning er søt for din gom.
14 So [is] the knowledge of wisdom to thy soul, If thou hast found that there is a posterity And thy hope is not cut off.
Lær sameleis visdom for sjæli di! Finn du honom, so hev du ei framtid, og di von skal ikkje verta til inkjes.
15 Lay not wait, O wicked one, At the habitation of the righteous. Do not spoil his resting-place.
Lur ikkje, du gudlause, på rettferdig manns bustad, legg ikkje heimen hans i øyde!
16 For seven [times] doth the righteous fall and rise, And the wicked stumble in evil.
For sju gonger dett den rettferdige og stend upp att, men dei gudlause stuper når ulukka kjem.
17 In the falling of thine enemy rejoice not, And in his stumbling let not thy heart be joyful,
Når din fiend’ fell, so gled deg ikkje, og når han stupar, fegnast ei ditt hjarta!
18 Lest Jehovah see, and [it be] evil in His eyes, And He hath turned from off him His anger.
Elles vil Herren sjå det og mislika det og venda frå honom vreiden sin.
19 Fret not thyself at evil doers, Be not envious at the wicked,
Harmast ei yver illgjerdsmenner, misunn ikkje dei gudlause!
20 For there is not a posterity to the evil, The lamp of the wicked is extinguished.
For den vonde hev ingi framtid; lampa åt gudlause sloknar.
21 Fear Jehovah, my son, and the king, With changers mix not up thyself,
Ottast Herren, son min, og kongen! Gakk ikkje i lag med upprørsmenner!
22 For suddenly doth their calamity rise, And the ruin of them both — who knoweth!
For brått kjem ulukka yver deim, og kven veit når åri deira fær ein usæl ende?
23 These also are for the wise: — To discern faces in judgment is not good.
Desse ordi er og av vismenner. Det er ikkje godt når ein gjer mannemun i domen.
24 Whoso is saying to the wicked, 'Thou [art] righteous,' Peoples execrate him — nations abhor him.
Den som segjer til den skuldige: «Du er uskuldig.» Honom vil folkeslag banna og folk forbanna;
25 And to those reproving it is pleasant, And on them cometh a good blessing.
men deim som refsar han, gjeng det vel, og velsigning av godt kjem yver deim.
26 Lips he kisseth who is returning straightforward words.
Ein kyss på lipporne er det når einkvan gjev det rette svaret.
27 Prepare in an out-place thy work, And make it ready in the field — go afterwards, Then thou hast built thy house.
Fullfør yrket ditt ute, og gjer det ferdigt for deg på marki! Sidan kann du byggja deg hus
28 Be not a witness for nought against thy neighbour, Or thou hast enticed with thy lips.
ver ikkje vitne mot næsten din utan grunn, for du vil vel’kje svika med lipporne dine?
29 Say not, 'As he did to me, so I do to him, I render to each according to his work.'
Seg ikkje: «Som han hev gjort med meg, so vil eg gjera med han. Eg vil løna mannen etter hans gjerning.»
30 Near the field of a slothful man I passed by, And near the vineyard of a man lacking heart.
Eg gjekk framum ein lat manns mark, og vinhagen til eit vitlaust menneskje,
31 And lo, it hath gone up — all of it — thorns! Covered its face have nettles, And its stone wall hath been broken down.
og sjå, han var vaksen full av tistlar, grunnen var yvergrodd med netlor, og steingarden kringom var riven ned.
32 And I see — I — I do set my heart, I have seen — I have received instruction,
Og eg skygnde på det og agta på det, eg såg det, og denne lærdomen tok eg:
33 A little sleep — a little slumber — A little folding of the hands to lie down.
«Endå litt soving, endå litt blunding, endå litt kvild med henderne i kross!
34 And thy poverty hath come [as] a traveller, And thy want as an armed man!
So kjem armodi di som ein farande fant, og naudi som skjoldvæpna mann.»
