Proverbs 23
1 When thou sittest to eat with a ruler, Thou considerest diligently that which [is] before thee,
Når du sitter til bords med en fyrste, da skal du nøie akte på hvem du har for dig,
2 And thou hast put a knife to thy throat, If thou [art] a man of appetite.
og sette en kniv på din strupe, hvis du er grådig.
3 Have no desire to his dainties, seeing it [is] lying food.
Vær ikke lysten efter hans fine retter, for det er mat som kan svike!
4 Labour not to make wealth, From thine own understanding cease, Dost thou cause thine eyes to fly upon it? Then it is not.
Gjør dig ikke møie for å bli rik, la sådan klokskap fare!
5 For wealth maketh to itself wings, As an eagle it flieth to the heavens.
Når du vender dine øine mot rikdommen, så er den borte. For den gjør sig visselig vinger, lik en ørn som flyver mot himmelen.
6 Eat not the bread of an evil eye, And have no desire to his dainties,
Et ikke den misunneliges brød, og vær ikke lysten efter hans fine mat!
7 For as he hath thought in his soul, so [is] he, 'Eat and drink,' saith he to thee, And his heart [is] not with thee.
For som han tenker i sin sjel, så er han; et og drikk, sier han til dig, men hans hjerte er ikke med dig.
8 Thy morsel thou hast eaten thou dost vomit up, And hast marred thy words that [are] sweet.
Den matbit som du har ett, den vil du spy ut, og du har spilt dine vakre ord.
9 In the ears of a fool speak not, For he treadeth on the wisdom of thy words.
Tal ikke for dårens ører, for han forakter dine forstandige ord!
10 Remove not a border of olden times, And into fields of the fatherless enter not,
Flytt ikke det gamle grenseskjell, og kom ikke inn på farløses marker!
11 For their Redeemer [is] strong, He doth plead their cause with thee.
For deres løser er sterk, han skal føre deres sak mot dig.
12 Bring in to instruction thy heart, And thine ear to sayings of knowledge.
Bøi ditt hjerte til tukt og dine ører til kunnskaps ord!
13 Withhold not from a youth chastisement, When thou smitest him with a rod he dieth not.
La ikke den unge være uten tukt! Når du slår ham med riset, skal han ikke dø.
Du slår ham med riset, men du frelser hans sjel fra dødsriket. (Sheol h7585)
15 My son, if thy heart hath been wise, My heart rejoiceth, even mine,
Min sønn! Er ditt hjerte vist, så skal også mitt hjerte glede sig,
16 And my reins exult when thy lips speak uprightly.
og jeg skal juble i mitt indre når dine leber taler det som rett er.
17 Let not thy heart be envious at sinners, But — in the fear of Jehovah all the day.
La ikke ditt hjerte være nidkjært mot syndere, men alltid nidkjært for Herrens frykt!
18 For, is there a posterity? Then thy hope is not cut off.
Sannelig, det er en fremtid for dig, og ditt håp skal ikke bli til intet.
19 Hear thou, my son, and be wise, And make happy in the way thy heart,
Hør, min sønn, og bli vis og la ditt hjerte gå bent frem på veien!
20 Be not thou among quaffers of wine, Among gluttonous ones of flesh,
Vær ikke blandt vindrikkere, blandt dem som fråtser i kjøtt!
21 For the quaffer and glutton become poor, And drowsiness clotheth with rags.
For drankeren og fråtseren blir fattig, og søvn klær mannen i filler.
22 Hearken to thy father, who begat thee, And despise not thy mother when she hath become old.
Hør på din far, som gav dig livet, og forakt ikke din mor når hun er blitt gammel!
23 Truth buy, and sell not, Wisdom, and instruction, and understanding,
Kjøp sannhet og selg den ikke, kjøp visdom og tukt og forstand!
24 The father of the righteous rejoiceth greatly, The begetter of the wise rejoiceth in him.
Den rettferdiges far skal juble; den som får en vis sønn, skal glede sig over ham.
25 Rejoice doth thy father and thy mother, Yea, she that bare thee is joyful.
La din far og din mor glede sig, og la henne som fødte dig, juble!
26 Give, my son, thy heart to me, And let thine eyes watch my ways.
Min sønn! Gi mig ditt hjerte, og la dine øine ha lyst til mine veier!
27 For a harlot [is] a deep ditch, And a strange woman [is] a strait pit.
For skjøgen er en dyp grav, og den fremmede kvinne en trang brønn;
28 She also, as catching prey, lieth in wait, And the treacherous among men she increaseth.
ja, hun ligger på lur som en røver, og hun øker tallet på de troløse blandt menneskene.
29 Who hath woe? who hath sorrow? Who hath contentions? who hath plaint? Who hath wounds without cause? Who hath redness of eyes?
Hvem roper: Akk? Hvem roper: Ve? Hvem har trette? Hvem har klage? Hvem har sår for ingen ting? Hvem har røde øine?
30 Those tarrying by the wine, Those going in to search out mixed wine.
De som sitter lenge oppe ved vinen, de som kommer for å prøve den krydrede drikk.
31 See not wine when it showeth itself red, When it giveth in the cup its colour, It goeth up and down through the upright.
Se ikke til vinen, hvor rød den er, hvorledes den perler i begeret, hvor lett den går ned!
32 Its latter end — as a serpent it biteth, And as a basilisk it stingeth.
Til sist biter den som en slange og hugger som en huggorm;
33 Thine eyes see strange women, And thy heart speaketh perverse things.
dine øine vil se efter fremmede kvinner, og ditt hjerte tale forvendte ting,
34 And thou hast been as one lying down in the heart of the sea, And as one lying down on the top of a mast.
og du blir lik en som sover midt ute på havet, lik en som sover i toppen av en mast.
35 'They smote me, I have not been sick, They beat me, I have not known. When I awake — I seek it yet again!'
Du vil si: De banket mig, det gjorde ikke ondt; de støtte mig, jeg kjente det ikke. Når skal jeg våkne? Jeg vil se å få tak i enda mere.
