Proverbs 19
1 Better [is] the poor walking in his integrity, Than the perverse [in] his lips, who [is] a fool.
Betre er ein fatigmann som ferdast lytelaust enn ein mann med range lippor som attpå er ein dåre.
2 Also, without knowledge the soul [is] not good, And the hasty in feet is sinning.
Den som er tankelaus i hugen, gjeng det gale, og den som stig for fort med føterne, han stig i miss.
3 The folly of man perverteth his way, And against Jehovah is his heart wroth.
Mannsens eigi vitløysa fører til fall, men han harmast i sitt hjarta på Herren.
4 Wealth addeth many friends, And the poor from his neighbour is separated.
Velstand samla mange vener, men fatigmann vert skild frå venen sin.
5 A false witness is not acquitted, Whoso breatheth out lies is not delivered.
Det falske vitnet skal’kje verta urefst, og den som andar lygn, skal ikkje sleppa undan.
6 Many entreat the face of the noble, And all have made friendship to a man of gifts.
Mange smeikjer den gjæve, og kvar mann er ven med den rauste.
7 All the brethren of the poor have hated him, Surely also his friends have been far from him, He is pursuing words — they are not!
Fatigmanns brør hatar honom alle, enn meir dreg hans vener seg burt frå honom. Han fer etter ord som er inkjevetta.
8 Whoso is getting heart is loving his soul, He is keeping understanding to find good.
Den som elskar si sjæl, han vinn seg vit, den som vaktar sitt skyn, skal finna lukka.
9 A false witness is not acquitted, And whoso breatheth out lies perisheth.
Det falske vitnet skal’kje verta urefst, og den som andar lygn, skal tynast.
10 Luxury is not comely for a fool, Much less for a servant to rule among princes.
Det høver ei for dåren å hava gode dagar, enn mindre for ein træl å råda yver hovdingar.
11 The wisdom of a man hath deferred his anger, And his glory [is] to pass over transgression.
Mannsens klokskap gjev honom tol, og det er hans æra å tilgjeva brot.
12 The wrath of a king [is] a growl as of a young lion, And as dew on the herb his good-will.
Konungs harm er som når løva burar, men godhugen hans er som dogg i graset.
13 A calamity to his father [is] a foolish son, And the contentions of a wife [are] a continual dropping.
Ein dårleg son er reint ei ulukka for far sin, og kjerringtrætta er som si-drop frå taket.
14 House and wealth [are] the inheritance of fathers, And from Jehovah [is] an understanding wife.
Hus og gods er fedre-arv, men frå Herren kjem ei vitug kona.
15 Sloth causeth deep sleep to fall, And an indolent soul doth hunger.
Leta svæver tungt i svevn, og letingen skal svelta.
16 Whoso is keeping the command is keeping his soul, Whoso is despising His ways dieth.
Den som tek vare på bodet, tek vare på sitt liv, den som ei ansar si åtferd, skal missa livet.
17 Whoso is lending [to] Jehovah is favouring the poor, And his deed He repayeth to him.
Den som gjer miskunn mot armingen, låner til Herren, og av honom fær han vederlag for si velgjerning.
18 Chastise thy son, for there is hope, And to put him to death lift not up thy soul.
Aga son din, for endå er det von, men lat deg ikkje driva til å drepa honom.
19 A man of great wrath is bearing punishment, For, if thou dost deliver, yet again thou dost add.
Den som er svært sinna, lyt bøta for det, for um du hjelper han, du gjer vondt verre.
20 Hear counsel and receive instruction, So that thou art wise in thy latter end.
Høyr på råd og lat deg aga, so du til slutt kann verta vis.
21 Many [are] the purposes in a man's heart, And the counsel of Jehovah it standeth.
Mange tankar er i mannsens hjarta, men Herrens råd fær framgang.
22 The desirableness of a man [is] his kindness, And better [is] the poor than a liar.
Mannsens miskunn er hans gode vilje, og fatig man er betre enn ein som lyg.
23 The fear of Jehovah [is] to life, And satisfied he remaineth — he is not charged with evil.
Otte for Herren fører til liv, mett fær ein kvila og vert ikkje heimsøkt med vondt.
24 The slothful hath hidden his hand in a dish, Even unto his mouth he bringeth it not back.
Stikk den late si hand i fatet, so idest han ei ta ho upp att til munnen.
25 A scorner smite, and the simple acts prudently, And give reproof to the intelligent, He understandeth knowledge.
Slær du spottaren, so vert uvitingen klok, og agar du den vituge, so fær han vit på kunnskap.
26 Whoso is spoiling a father causeth a mother to flee, A son causing shame, and bringing confusion.
Den som er vond med far sin og jagar mor si burt, han er ein son til skam og skjemd.
27 Cease, my son, to hear instruction — To err from sayings of knowledge.
Høyr ikkje soleis på refsing, son min, at du villar deg burt frå kunnskaps ord!
28 A worthless witness scorneth judgment, And the mouth of the wicked swalloweth iniquity.
Eit nidings-vitne spottar det som rett er, og munnen på gudlause gløyper urett.
29 Judgments have been prepared for scorners, And stripes for the back of fools!
Refsingsdomar er ferdige for spottaren og slag for ryggen på dårar.
