Proverbs 19
1 Better [is] the poor walking in his integrity, Than the perverse [in] his lips, who [is] a fool.
Bedre er en fattig som vandrer i ustraffelighet, enn en mann med falske leber, som tillike er en dåre.
2 Also, without knowledge the soul [is] not good, And the hasty in feet is sinning.
Også den som ikke bruker omtanke, går det ille, og den som er for snar på foten, treder feil.
3 The folly of man perverteth his way, And against Jehovah is his heart wroth.
Menneskets egen dårskap ødelegger hans vei, men i sitt hjerte vredes han på Herren.
4 Wealth addeth many friends, And the poor from his neighbour is separated.
Rikdom skaper mange venner, den fattige blir skilt fra sin venn.
5 A false witness is not acquitted, Whoso breatheth out lies is not delivered.
Et falskt vidne skal ikke bli ustraffet, og den som taler løgn, skal ikke komme unda.
6 Many entreat the face of the noble, And all have made friendship to a man of gifts.
Mange smigrer for den gavmilde, og enhver er venn med den som er rundhåndet.
7 All the brethren of the poor have hated him, Surely also his friends have been far from him, He is pursuing words — they are not!
Den fattiges frender hater ham alle; enda mere holder hans venner sig borte fra ham. Han jager efter ord som ikke er å finne.
8 Whoso is getting heart is loving his soul, He is keeping understanding to find good.
Den som vinner forstand, elsker sitt liv; den som holder fast ved visdom, finner lykke.
9 A false witness is not acquitted, And whoso breatheth out lies perisheth.
Et falskt vidne skal ikke bli ustraffet, og den som taler løgn, skal omkomme.
10 Luxury is not comely for a fool, Much less for a servant to rule among princes.
Vellevnet høver ikke for en dåre, enda mindre høver det for en træl å herske over fyrster.
11 The wisdom of a man hath deferred his anger, And his glory [is] to pass over transgression.
Et menneskes klokskap gjør ham langmodig, og det er hans ære at han overser krenkelser.
12 The wrath of a king [is] a growl as of a young lion, And as dew on the herb his good-will.
En konges vrede er som løvens brøl, men hans yndest som dugg på urter.
13 A calamity to his father [is] a foolish son, And the contentions of a wife [are] a continual dropping.
En uforstandig sønn er bare til ulykke for sin far, og en kvinnes tretter er et stadig takdrypp.
14 House and wealth [are] the inheritance of fathers, And from Jehovah [is] an understanding wife.
Hus og gods er en arv fra foreldre, men en forstandig kvinne er en gave fra Herren.
15 Sloth causeth deep sleep to fall, And an indolent soul doth hunger.
Dovenskap senker i dyp søvn, og den late skal hungre.
16 Whoso is keeping the command is keeping his soul, Whoso is despising His ways dieth.
Den som holder budet, holder sig selv i live; den som ikke akter på sin ferd, skal miste sitt liv.
17 Whoso is lending [to] Jehovah is favouring the poor, And his deed He repayeth to him.
Den som forbarmer sig over den fattige, låner til Herren, og Herren skal gjengjelde ham hans velgjerning.
18 Chastise thy son, for there is hope, And to put him to death lift not up thy soul.
Tukt din sønn, for det er ennu håp; men la dig ikke drive til å drepe ham!
19 A man of great wrath is bearing punishment, For, if thou dost deliver, yet again thou dost add.
Den hvis vrede er stor, bør bøte; for dersom du hjelper ham, får du gjøre det atter og atter.
20 Hear counsel and receive instruction, So that thou art wise in thy latter end.
Hør på råd og ta imot tukt, så du kan bli vis til slutt!
21 Many [are] the purposes in a man's heart, And the counsel of Jehovah it standeth.
Det er mange tanker i en manns hjerte, men Herrens råd skal få fremgang.
22 The desirableness of a man [is] his kindness, And better [is] the poor than a liar.
Et menneskes miskunnhet er hans glede, og en fattig er lykkeligere enn en stormann som lyver.
23 The fear of Jehovah [is] to life, And satisfied he remaineth — he is not charged with evil.
Herrens frykt fører til liv, og mett får en gå til hvile uten å bli hjemsøkt med ulykke.
24 The slothful hath hidden his hand in a dish, Even unto his mouth he bringeth it not back.
Den late stikker sin hånd i fatet, men fører den ikke engang tilbake til sin munn.
25 A scorner smite, and the simple acts prudently, And give reproof to the intelligent, He understandeth knowledge.
Slå spotteren, så vil den uforstandige bli klok; vis den forstandige til rette, så vil han komme til innsikt og kunnskap.
26 Whoso is spoiling a father causeth a mother to flee, A son causing shame, and bringing confusion.
Den som bruker vold mot sin far og jager sin mor bort, er en dårlig, en skamløs sønn.
27 Cease, my son, to hear instruction — To err from sayings of knowledge.
Hold op, min sønn, med å høre på formaning, når du allikevel bare forviller dig bort fra kunnskaps ord!
28 A worthless witness scorneth judgment, And the mouth of the wicked swalloweth iniquity.
Et ugudelig vidne spotter det som rett er, og de gudløses munn sluker urett.
29 Judgments have been prepared for scorners, And stripes for the back of fools!
Straffedommer er fastsatt for spotterne og pryl for dårers rygg.
