Proverbs 17
1 Better [is] a dry morsel, and rest with it, Than a house full of the sacrifices of strife.
Betre er ein turr brødmole med ro attåt enn huset fullt av høgtidskost med trætta til.
2 A wise servant ruleth over a son causing shame, And in the midst of brethren He apportioneth an inheritance.
Den kloke tenar skal råda yver ein uvisleg son, og millom brøder fær han skifta arv.
3 A refining pot [is] for silver, and a furnace for gold, And the trier of hearts [is] Jehovah.
Diglen røyner sylvet og omnen gullet, men den som røyner hjarto, det er Herren.
4 An evil doer is attentive to lips of vanity, Falsehood is giving ear to a mischievous tongue.
Den vonde lyder på vondskapslippa, ljugaren lyder på tyningstunga.
5 Whoso is mocking at the poor Hath reproached his Maker, Whoso is rejoicing at calamity is not acquitted.
Spear du den fatige, so spottar du hans skapar, den som gled seg yver ulukka, skal få si refsing.
6 Sons' sons [are] the crown of old men, And the glory of sons [are] their fathers.
Ein krans for dei gamle er barneborn, og ei æra for borni er federne deira.
7 Not comely for a fool is a lip of excellency, Much less for a noble a lip of falsehood.
Det høver ikkje for ein dåre å tala store ord, enn mindre for ein fagnamann å ljuga.
8 A stone of grace [is] the bribe in the eyes of its possessors, Whithersoever it turneth, it prospereth.
Gåva er ein glimestein for den som fær ho; kvar ho vender seg, der fær ho framgang.
9 Whoso is covering transgression is seeking love, And whoso is repeating a matter Is separating a familiar friend.
Søkjer du kjærleik, skyler du misgjerd, men riv du upp att ei sak, skil ven frå ven.
10 Rebuke cometh down on the intelligent More than a hundred stripes on a fool.
Vondord gjer meir på den vituge enn hundrad hogg på dåren.
11 An evil man seeketh only rebellion, And a fierce messenger is sent against him.
Berre upprør søkjer den vonde, men ein hard bodberar vert send imot han.
12 The meeting of a bereaved bear by a man, And — not a fool in his folly.
Møt heller ei binna som hev mist sine ungar enn ein dåre med narreskapen hans!
13 Whoso is returning evil for good, Evil moveth not from his house.
Den som løner godt med vondt, frå hans hus skal ikkje det vonde vika.
14 The beginning of contention [is] a letting out of waters, And before it is meddled with leave the strife.
Å taka til med strid er som å sleppa vatn ut, haldt difor upp med trætta fyrr nokon gliser med tennerne!
15 Whoso is justifying the wicked, And condemning the righteous, Even both of these [are] an abomination to Jehovah.
Den som frikjenner ein ugudleg og den som domfeller ein rettferdig, dei er båe tvo ein styggedom for Herren.
16 Why [is] this — a price in the hand of a fool to buy wisdom, And a heart there is none?
Kva skal pengar i handi på dåren? Å kjøpa visdom hev han’kje vit til.
17 At all times is the friend loving, And a brother for adversity is born.
Venen elskar alltid, og bror vert fødd til hjelp i naud.
18 A man lacking heart is striking hands, A surety he becometh before his friend.
Ein vitlaus mann er den som handtekst, som gjeng i borg hjå grannen sin.
19 Whoso is loving transgression is loving debate, Whoso is making high his entrance is seeking destruction.
Den som elskar trætta, elskar misgjerning, den som byggjer døri si høg, søkjer fall.
20 The perverse of heart findeth not good, And the turned in his tongue falleth into evil.
Den som hev eit rangt hjarta, vinn ikkje lukka, og den som forvender tunga si, fell i ulukka.
21 Whoso is begetting a fool hath affliction for it, Yea, the father of a fool rejoiceth not.
Den som avlar eit narr, fær sorg, og ikkje gled seg far til ein dåre.
22 A rejoicing heart doth good to the body, And a smitten spirit drieth the bone.
Gladværugt hjarta gjev lækjedom god, men nedslege mod fær beini te visna.
23 A bribe from the bosom the wicked taketh, To turn aside the paths of judgment.
Gudlaus mann tek gåva i løynd til å bøygja rettargangen.
24 The face of the intelligent [is] to wisdom, And the eyes of a fool — at the end of the earth.
Den vituge hev visdom for augo, men dåren hev augo ved heimsens ende.
25 A provocation to his father [is] a foolish son, And bitterness to her that bare him.
Uvitug son er til gremme for far sin, og beisk sorg for henne som fødde’n.
26 Also, to fine the righteous is not good, To smite nobles for uprightness.
Det er’kje godt at og rettferdige fær refsing, og ei at fagna folk fær slag for det som rett er.
27 One acquainted with knowledge is sparing his words, And the cool of temper [is] a man of understanding.
Den skynsame sparer på ordi, og den vituge mann er kald i hugen.
28 Even a fool keeping silence is reckoned wise, He who is shutting his lips intelligent!
Um dåren tagde, gjekk han og for vismann, og for ein vitug mann når han heldt munn.
