Proverbs 17
1 Better [is] a dry morsel, and rest with it, Than a house full of the sacrifices of strife.
Bedre et stykke tørt brød med ro og fred enn et hus fullt av slakt med trette.
2 A wise servant ruleth over a son causing shame, And in the midst of brethren He apportioneth an inheritance.
En klok tjener får råde over en dårlig sønn, og iblandt brødrene får han del i arven.
3 A refining pot [is] for silver, and a furnace for gold, And the trier of hearts [is] Jehovah.
Der er digel for sølv og ovn for gull; men den som prøver hjertene, er Herren.
4 An evil doer is attentive to lips of vanity, Falsehood is giving ear to a mischievous tongue.
Den onde akter på ondskaps lebe; løgneren lytter til ødeleggelses tunge.
5 Whoso is mocking at the poor Hath reproached his Maker, Whoso is rejoicing at calamity is not acquitted.
Den som spotter den fattige, håner hans skaper; den som gleder sig over ulykke, skal ikke bli ustraffet.
6 Sons' sons [are] the crown of old men, And the glory of sons [are] their fathers.
De gamles krone er barnebarn, og barns pryd er deres fedre.
7 Not comely for a fool is a lip of excellency, Much less for a noble a lip of falsehood.
Det sømmer sig ikke for dåren å tale store ord, enn mindre for den høibårne å tale løgn.
8 A stone of grace [is] the bribe in the eyes of its possessors, Whithersoever it turneth, it prospereth.
Gave er en edelsten i dens øine som får den; hvor den kommer, gjør den lykke.
9 Whoso is covering transgression is seeking love, And whoso is repeating a matter Is separating a familiar friend.
Den som dekker over overtredelse, søker kjærlighet; men den som ripper op en sak, skiller venn fra venn.
10 Rebuke cometh down on the intelligent More than a hundred stripes on a fool.
Skjenn virker bedre på den forstandige enn hundre slag på dåren.
11 An evil man seeketh only rebellion, And a fierce messenger is sent against him.
En ond manns hu står bare til gjenstridighet, og en ubarmhjertig engel sendes imot ham.
12 The meeting of a bereaved bear by a man, And — not a fool in his folly.
Bedre for en mann å møte en bjørn som ungene er tatt fra, enn en dåre i hans dårskap.
13 Whoso is returning evil for good, Evil moveth not from his house.
Den som gjengjelder godt med ondt, fra hans hus skal ulykken ikke vike.
14 The beginning of contention [is] a letting out of waters, And before it is meddled with leave the strife.
Å begynne trette er som å åpne for vann; la da tretten fare, før den blir for voldsom!
15 Whoso is justifying the wicked, And condemning the righteous, Even both of these [are] an abomination to Jehovah.
Den som frikjenner en ugudelig, og den som domfeller en rettferdig, de er begge to en vederstyggelighet for Herren.
16 Why [is] this — a price in the hand of a fool to buy wisdom, And a heart there is none?
Hvad hjelper penger i dårens hånd til å kjøpe visdom, siden han er uten forstand?
17 At all times is the friend loving, And a brother for adversity is born.
En venn elsker alltid, og en bror fødes til hjelp i nød.
18 A man lacking heart is striking hands, A surety he becometh before his friend.
Et menneske som ikke har forstand, gir håndslag og går i borgen hos sin næste.
19 Whoso is loving transgression is loving debate, Whoso is making high his entrance is seeking destruction.
Den som elsker trette, elsker synd; den som gjør sin dør høi, søker sin egen undergang.
20 The perverse of heart findeth not good, And the turned in his tongue falleth into evil.
Den som er falsk i hjertet, finner intet godt, og den som er vrang i sin tale, faller i ulykke.
21 Whoso is begetting a fool hath affliction for it, Yea, the father of a fool rejoiceth not.
Den som har en narr til sønn, får sorg av ham; en dåres far har ingen glede.
22 A rejoicing heart doth good to the body, And a smitten spirit drieth the bone.
Et glad hjerte gir god lægedom, men et nedslått mot tar margen fra benene.
23 A bribe from the bosom the wicked taketh, To turn aside the paths of judgment.
Den ugudelige tar gaver ut av barmen for å bøie rettens gang.
24 The face of the intelligent [is] to wisdom, And the eyes of a fool — at the end of the earth.
Den forstandige har visdommen for øie, men dårens øine er ved jordens ende.
25 A provocation to his father [is] a foolish son, And bitterness to her that bare him.
En uforstandig sønn er en gremmelse for sin far og en bitter sorg for henne som fødte ham.
26 Also, to fine the righteous is not good, To smite nobles for uprightness.
Å straffe også den rettferdige er ikke godt; å slå edle menn er tvert imot all rett.
27 One acquainted with knowledge is sparing his words, And the cool of temper [is] a man of understanding.
Den som er sparsom med sine ord, er klok, og den koldsindige er en forstandig mann.
28 Even a fool keeping silence is reckoned wise, He who is shutting his lips intelligent!
Også dåren aktes for klok når han tier, for vis når han holder sine leber lukket.
