Proverbs 15
1 A soft answer turneth back fury, And a grievous word raiseth up anger.
Mildt svar døyver harm, men eit kvast ord vekkjer vreide.
2 The tongue of the wise maketh knowledge good, And the mouth of fools uttereth folly.
Tunga åt vismenner gjev god kunnskap, men narreskap gøyser or munnen på dårar.
3 In every place are the eyes of Jehovah, Watching the evil and the good.
Allstad hev Herren augo sine, dei ser etter vonde og gode.
4 A healed tongue [is] a tree of life, And perverseness in it — a breach in the spirit.
Linnmælt tunga er livsens tre, men range tunga gjev hjartesår.
5 A fool despiseth the instruction of his father, And whoso is regarding reproof is prudent.
Ein uviting vanvyrder far sin’s age, men den som agtar på refsing, vert klok.
6 [In] the house of the righteous [is] abundant strength, And in the increase of the wicked — trouble.
Rettferdig manns hus eig stor rikdom, men d’er ugreida med ugudleg manns inntekt.
7 The lips of the wise scatter knowledge, And the heart of fools [is] not right.
Vismanns-lippor strår ut kunnskap, men so er ei med dårehjarta.
8 The sacrifice of the wicked [is] an abomination to Jehovah, And the prayer of the upright [is] His delight.
Gudløysings offer er ei gruv for Herren, men bøn frå ærlege han likar godt.
9 An abomination to Jehovah [is] the way of the wicked, And whoso is pursuing righteousness He loveth.
Gudløysings veg er ei gruv for Herren, men han elskar den som renner etter rettferd.
10 Chastisement [is] grievous to him who is forsaking the path, Whoso is hating reproof dieth.
Hard refsing fær den som gjeng ut av vegen, den som hatar age, skal døy.
11 Sheol and destruction [are] before Jehovah, Surely also the hearts of the sons of men. (Sheol h7585)
Helheim og avgrunn ligg i dagen for Herren, kor mykje meir då menneskje-hjarto. (Sheol h7585)
12 A scorner loveth not his reprover, Unto the wise he goeth not.
Spottaren likar ikkje at ein lastar honom, til vismenner gjeng han ikkje.
13 A joyful heart maketh glad the face, And by grief of heart is the spirit smitten.
Gladværugt hjarta gjer andlitet ljost, men modet vert brote i hjartesorg.
14 The heart of the intelligent seeketh knowledge, And the mouth of fools enjoyeth folly.
Vitug manns hjarta søkjer kunnskap, men dåremunn fer berre med narreskap.
15 All the days of the afflicted [are] evil, And gladness of heart [is] a perpetual banquet.
Alle ein armings dagar er vonde, men den glade i hjarta hev gjestebod alltid.
16 Better [is] a little with the fear of Jehovah, Than much treasure, and tumult with it.
Betre er lite med otte for Herren enn eigedom stor med uro attåt.
17 Better [is] an allowance of green herbs and love there, Than a fatted ox, and hatred with it.
Betre ei nista av kål med kjærleik til enn gjødde uksen med hat attåt.
18 A man of fury stirreth up contention, And the slow to anger appeaseth strife.
Brålyndt mann valdar trætta, men den toluge stiller kiv.
19 The way of the slothful [is] as a hedge of briers, And the path of the upright is raised up.
Vegen for letingen er som eit klungergjerde, men stigen er brøytt for dei ærlege.
20 A wise son rejoiceth a father. And a foolish man is despising his mother.
Ein vis son gjer far sin gleda, men eit dårlegt menneskje vanvyrder mor si.
21 Folly is joy to one lacking heart, And a man of intelligence directeth [his] going.
Dårskap er gleda for vitlaus mann, men ein vitug mann gjeng beint fram.
22 Without counsel [is] the making void of purposes, And in a multitude of counsellors it is established.
Råder vert til inkjes utan rådleggjing, men med mange rådgjevarar kjem dei i stand.
23 Joy [is] to a man in the answer of his mouth, And a word in its season — how good!
Mannen gled seg når munnen kann svara, og eit ord i rette tid, kor godt det er!
Den vituge gjeng livsens veg uppetter, for han vil sleppa burt frå helheimen der nede. (Sheol h7585)
25 The house of the proud Jehovah pulleth down, And He setteth up the border of the widow.
Herren riv huset ned for dei ovmodige, men for enkja let han merkesteinen standa.
26 An abomination to Jehovah [are] thoughts of wickedness, And pure [are] sayings of pleasantness.
Vonde tankar er ei gruv for Herren, men milde ord er reine.
27 A dishonest gainer is troubling his house, And whoso is hating gifts liveth.
Den vinnekjære fær sitt hus i ulag, men den som hatar mutor, han skal liva.
28 The heart of the righteous meditateth to answer, And the mouth of the wicked uttereth evil things.
Rettferdig tenkjer i sitt hjarta korleis han skal svara, men gudlause let vondskap gøysa ut or munnen.
29 Far [is] Jehovah from the wicked, And the prayer of the righteous He heareth.
Langt er Herren burte frå dei gudlause, men bøni frå rettferdige han høyrer.
30 The light of the eyes rejoiceth the heart, A good report maketh fat the bone.
Ljos i augo hjarta gled, tidend god gjev merg i beini.
31 An ear that is hearing the reproof of life Doth lodge among the wise.
Det øyra som høyrer på rettleiding til livet, held seg gjerne med vismenn i lag.
32 Whoso is refusing instruction is despising his soul, And whoso is hearing reproof Is getting understanding.
Den som vandar age, vanvyrder si sjæl, den som høyrer på rettleiding, vinn seg vit.
33 The fear of Jehovah [is] the instruction of wisdom, And before honour [is] humility!
Otte for Herren er age til visdom, og fyre æra gjeng andmykt.
