Proverbs 14
1 Every wise woman hath builded her house, And the foolish with her hands breaketh it down.
Kvinners visdom bygger sitt hus, men dårskap river det ned med sine hender.
2 Whoso is walking in his uprightness is fearing Jehovah, And the perverted [in] his ways is despising Him.
Den som vandrer i opriktighet, frykter Herren; men den som går krokveier, forakter ham.
3 In the mouth of a fool [is] a rod of pride, And the lips of the wise preserve them.
I dårens munn er et ris for hans overmot, men de vises leber er deres vern.
4 Without oxen a stall [is] clean, And great [is] the increase by the power of the ox.
Hvor det ingen okser er, der er krybben tom; men rikelig vinning kommer ved oksens kraft.
5 A faithful witness lieth not, And a false witness breatheth out lies.
Trofast vidne lyver ikke, men den som taler løgn, er et falskt vidne.
6 A scorner hath sought wisdom, and it is not, And knowledge to the intelligent [is] easy.
Spotteren søker visdom, men finner den ikke; men for den forstandige er kunnskap lett å vinne.
7 Go from before a foolish man, Or thou hast not known the lips of knowledge.
Når du går fra en dåre, har du ikke funnet forstand på hans leber.
8 The wisdom of the prudent [is] to understand his way, And the folly of fools [is] deceit.
Den klokes visdom er at han forstår sin vei, men dårers dårskap er at de bedrar sig selv.
9 Fools mock at a guilt-offering, And among the upright — a pleasing thing.
Dårer spottes av sitt eget skyldoffer, men blandt de opriktige råder Guds velbehag.
10 The heart knoweth its own bitterness, And with its joy a stranger doth not intermeddle.
Hjertet kjenner sin egen bitre smerte, og i dets glede blander ingen fremmed sig.
11 The house of the wicked is destroyed, And the tent of the upright flourisheth.
De ugudeliges hus skal ødelegges, men de opriktiges telt skal blomstre.
12 There is a way — right before a man, And its latter end [are] ways of death.
Mangen vei tykkes en mann rett, men enden på det er dødens veier.
13 Even in laughter is the heart pained, And the latter end of joy [is] affliction.
Endog under latter har hjertet smerte, og enden på gleden er sorg.
14 From his ways is the backslider in heart filled, And a good man — from his fruits.
Av sin ferd skal den frafalne mettes, og en god mann holder sig borte fra ham.
15 The simple giveth credence to everything, And the prudent attendeth to his step.
Den enfoldige tror hvert ord, men den kloke akter på sine skritt.
16 The wise is fearing and turning from evil, And a fool is transgressing and is confident.
Den vise frykter og holder sig fra det onde, men dåren er overmodig og trygg.
17 Whoso is short of temper doth folly, And a man of wicked devices is hated.
Den bråsinte gjør dårskap, og en svikefull mann blir hatet.
18 The simple have inherited folly, And the prudent are crowned [with] knowledge.
De enfoldige har fått dårskap i arv, men de kloke krones med kunnskap.
19 The evil have bowed down before the good, And the wicked at the gates of the righteous.
De onde må bøie sig for de gode, og de ugudelige ved den rettferdiges porter.
20 Even of his neighbour is the poor hated, And those loving the rich [are] many.
Endog av sin venn blir den fattige hatet; men de som elsker en rik, er mange.
21 Whoso is despising his neighbour sinneth, Whoso is favouring the humble, O his happiness.
Den som forakter sin næste, synder; men salig er den som ynkes over arminger.
22 Do not they err who are devising evil? And kindness and truth [are] to those devising good,
Skal ikke de fare vill som tenker ut det som ondt er? Men miskunnhet og trofasthet times dem som optenker godt.
23 In all labour there is advantage, And a thing of the lips [is] only to want.
Ethvert møiefullt arbeid gir vinning, men tomt snakk fører bare til tap.
24 The crown of the wise is their wealth, The folly of fools [is] folly.
De vises rikdom er deres krone, men dårenes dårskap er og blir dårskap.
25 A true witness is delivering souls, And a deceitful one breatheth out lies.
Et sanndru vidne frelser liv, men den som taler løgn, er full av svik.
26 In the fear of Jehovah [is] strong confidence, And to His sons there is a refuge.
Den som frykter Herren, har et sterkt vern, og for hans barn skal Herren være en tilflukt.
27 The fear of Jehovah [is] a fountain of life, To turn aside from snares of death.
Å frykte Herren er en livsens kilde, så en slipper fra dødens snarer.
28 In the multitude of a people [is] the honour of a king, And in lack of people the ruin of a prince.
Meget folk er kongens ære, men mangel på folk er fyrstens fall.
29 Whoso is slow to anger [is] of great understanding, And whoso is short in temper is exalting folly.
Den langmodige har stor forstand, men den bråsinte viser stor dårskap.
30 A healed heart [is] life to the flesh, And rottenness to the bones [is] envy.
Et saktmodig hjerte er legemets liv, men hissighet er råttenhet i benene.
31 An oppressor of the poor reproacheth his Maker, And whoso is honouring Him Is favouring the needy.
Den som trykker en arming, håner hans skaper, men den som har medynk med den fattige, ærer skaperen.
32 In his wickedness is the wicked driven away, And trustful in his death [is] the righteous.
Når ulykken rammer den ugudelige, kastes han over ende; men den rettferdige er frimodig i døden.
33 In the heart of the intelligent wisdom doth rest. And in the midst of fools it is known.
I den forstandiges hjerte holder visdommen sig stille, men i dårers indre gir den sig til kjenne.
34 Righteousness exalteth a nation, And the goodliness of peoples [is] a sin-offering.
Rettferdighet ophøier et folk, men synden er folkenes vanære.
35 The favour of a king [is] to a wise servant, And an object of his wrath is one causing shame!
En klok tjener vinner kongens yndest, men over en dårlig tjener kommer hans vrede.
