Proverbs 12
1 Whoso is loving instruction, is loving knowledge, And whoso is hating reproof [is] brutish.
Den som elsker tukt, elsker kunnskap; men den som hater refselse, er dum.
2 The good bringeth forth favour from Jehovah, And the man of wicked devices He condemneth.
Den gode får nåde hos Herren, men den svikefulle mann fordømmer han.
3 A man is not established by wickedness, And the root of the righteous is not moved.
Ugudelighet hjelper intet menneske til å stå støtt, men de rettferdiges rot rokkes ikke.
4 A virtuous woman [is] a crown to her husband, And as rottenness in his bones [is] one causing shame.
En god hustru er sin manns krone, men en dårlig er som råttenhet i hans ben.
5 The thoughts of the righteous [are] justice, The counsels of the wicked — deceit.
De rettferdige tenker bare på det som rett er; de ugudeliges råd er svik.
6 The words of the wicked [are]: 'Lay wait for blood,' And the mouth of the upright delivereth them.
De ugudelige taler alltid om å lure efter blod, men de opriktiges munn frelser dem.
7 Overthrow the wicked, and they are not, And the house of the righteous standeth.
De ugudelige kastes over ende, og så er de ikke mere; men de rettferdiges hus står fast.
8 According to his wisdom is a man praised, And the perverted of heart becometh despised.
En mann roses alt efter som han har forstand, men den hvis hjerte er forvendt, blir til forakt.
9 Better [is] the lightly esteemed who hath a servant, Than the self-honoured who lacketh bread.
Bedre er en småkårsmann som har en tjener, enn en som vil være storkar, men ikke har brød.
10 The righteous knoweth the life of his beast, And the mercies of the wicked [are] cruel.
Den rettferdige har omsorg for sin buskap, men den ugudeliges hjerte er hårdt.
11 Whoso is tilling the ground is satisfied [with] bread, And whoso is pursuing vanities is lacking heart,
Den som dyrker sin jord, mettes med brød; men den som jager efter tomme ting, er uten forstand.
12 The wicked hath desired the net of evil doers, And the root of the righteous giveth.
Den ugudelige attrår det som er en snare for de onde; men de rettferdige gir Gud fast rot.
13 In transgression of the lips [is] the snare of the wicked, And the righteous goeth out from distress.
I lebenes synd ligger en ond snare, men den rettferdige kommer ut av trengsel.
14 From the fruit of the mouth [is] one satisfied [with] good, And the deed of man's hands returneth to him.
Av sin munns frukt mettes en mann med godt, og hvad et menneskes hender har gjort, det gjengjeldes ham.
15 The way of a fool [is] right in his own eyes, And whoso is hearkening to counsel [is] wise.
Dårens vei er rett i hans egne øine, men den som hører på råd, er vis.
16 The fool — in a day is his anger known, And the prudent is covering shame.
Dårens vrede blir kjent samme dag, men den som skjuler krenkelser, er klok.
17 Whoso uttereth faithfulness declareth righteousness, And a false witness — deceit.
Den som er ærlig i sine ord, taler sannhet, men et falskt vidne taler svik.
18 A rash speaker is like piercings of a sword, And the tongue of the wise is healing.
Mange taler tankeløse ord, som stikker likesom sverd; men de vises tunge er lægedom.
19 The lip of truth is established for ever, And for a moment — a tongue of falsehood.
Sannhets lebe blir fast for all tid, men falskhets tunge bare et øieblikk.
20 Deceit [is] in the heart of those devising evil, And to those counselling peace [is] joy.
Det er svik i deres hjerte som smir ondt; men de som råder til fred, får glede.
21 No iniquity is desired by the righteous, And the wicked have been full of evil.
Det rammer ikke den rettferdige noget ondt, men de ugudelige får ulykke i fullt mål.
22 An abomination to Jehovah [are] lying lips, And stedfast doers [are] his delight.
Falske leber er en vederstyggelighet for Herren, men de som går frem med ærlighet, er ham til velbehag.
23 A prudent man is concealing knowledge, And the heart of fools proclaimeth folly.
Et klokt menneske skjuler det han vet, men dårers hjerte roper ut sin dårskap.
24 The hand of the diligent ruleth, And slothfulness becometh tributary.
Den flittiges hånd kommer til å styre, men lathet blir træl.
25 Sorrow in the heart of a man boweth down, And a good word maketh him glad.
Sorg i en manns hjerte trykker det ned, men et godt ord gleder det.
26 The righteous searcheth his companion, And the way of the wicked causeth them to err.
Den rettferdige veileder sin næste, men de ugudeliges vei fører dem vill.
27 The slothful roasteth not his hunting, And the wealth of a diligent man is precious.
Lathet steker ikke sin fangst, men flid er en kostelig skatt for et menneske.
28 In the path of righteousness [is] life, And in the way of [that] path [is] no death!
På rettferds sti er liv, og en ryddet vei fører ikke til døden.
