Proverbs 1
1 Proverbs of Solomon, son of David, king of Israel:
Ordtøke av Salomo, son til David, konge yver Israel.
2 For knowing wisdom and instruction, For understanding sayings of intelligence,
Av deim kann ein læra visdom og age og skyna vituge ord.
3 For receiving the instruction of wisdom, Righteousness, judgment, and uprightness,
Og få age so ein vert klok, rettferd og rett og rettvisa.
4 For giving to simple ones — prudence, To a youth — knowledge and discretion.
Dei kann gjeva dei urøynde klokskap, ungdomen kunnskap og ettertanke -
5 (The wise doth hear and increaseth learning, And the intelligent doth obtain counsels.)
so den vise kann høyra og auka sin lærdom og den vituge verta rådklok.
6 For understanding a proverb and its sweetness, Words of the wise and their acute sayings.
Dei gjev skyn på ordtak og myrke ord, ord frå dei vise og gåtorne deira.
7 Fear of Jehovah [is] a beginning of knowledge, Wisdom and instruction fools have despised!
Otte for Herren er upphav til kunnskap, uvitingar vanvyrder visdom og age.
8 Hear, my son, the instruction of thy father, And leave not the law of thy mother,
Høyr etter, son min, når far din deg agar, og kasta’kje frå deg det mor di deg lærer!
9 For a graceful wreath [are] they to thy head, And chains to thy neck.
For det er ein yndeleg krans for ditt hovud, og kjedor kring halsen din.
10 My son, if sinners entice thee be not willing.
Son min, når syndarar lokkar deg, samtykk ikkje!
11 If they say, 'Come with us, we lay wait for blood, We watch secretly for the innocent without cause,
Um dei segjer: «Kom med oss! Me vil lura etter blod, setja fella for den skuldlause utan grunn;
Me vil gløypa deim som helheimen livande, og heile som når dei fer i gravi; (Sheol h7585)
13 Every precious substance we find, We fill our houses [with] spoil,
Me vinna oss alle slag skattar, og fyller husi våre med rov;
14 Thy lot thou dost cast among us, One purse is — to all of us.'
du skal få lutskifte saman med oss, alle skal me ha same pungen.» -
15 My son! go not in the way with them, Withhold thy foot from their path,
Son min, gakk ikkje då på vegen med deim, haldt foten din burte frå deira stig!
16 For their feet to evil do run, And they haste to shed blood.
For føterne deira spring til vondt og er snøgge til å renna ut blod.
17 Surely in vain is the net spread out before the eyes of any bird.
Men fåfengt breier dei netet for augo på alle fuglar.
18 And they for their own blood lay wait, They watch secretly for their own lives.
Dei lurer på sitt eige blod og set eit garn for sitt eige liv.
19 So [are] the paths of every gainer of dishonest gain, The life of its owners it taketh.
So gjeng det kvar som riv til seg med ran, det drep sin eigen herre.
20 Wisdom in an out-place crieth aloud, In broad places she giveth forth her voice,
Vismøyi ropar på gata og lyfter si røyst på torgi.
21 At the head of the multitudes she calleth, In the openings of the gates, In the city her sayings she saith:
På gatehyrna preikar ho midt i ståket, i porthallar og kring i byen ho talar:
22 'Till when, ye simple, do ye love simplicity? And have scorners their scorning desired? And do fools hate knowledge?
«Kor lenge vil de fåkunnige elska fåkunna, og kor lenge vil spottarar ha hug til spott, og dårar hata kunnskap?
23 Turn back at my reproof, lo, I pour forth to you my spirit, I make known my words with you.
Snu dykk hit når eg refser! So skal åndi mi fløyma for dykk, og eg skal kunngjera dykk mine ord.
24 Because I have called, and ye refuse, I stretched out my hand, and none is attending,
Eg ropa og de vilde ikkje høyra, og ingen agta på at eg rette ut handi,
25 And ye slight all my counsel, And my reproof ye have not desired.
De brydde dykk ei um all mi råd, og ansa ikkje mitt refsings ord,
26 I also in your calamity do laugh, I deride when your fear cometh,
So skal eg då læ når de ulukka fær, eg skal spotta når det som de ræddast kjem,
27 When your fear cometh as destruction, And your calamity as a hurricane doth come, When on you come adversity and distress.
når det de ræddast kjem som eit uver, og uferdi dykkar fer hit som ein storm, når trengsla og naud kjem på dykk.
28 Then they call me, and I do not answer, They seek me earnestly, and find me not.
Då vil eg ikkje svara når de ropar på meg, dei skal naudleita etter meg, men ikkje finna meg.
29 Because that they have hated knowledge, And the fear of Jehovah have not chosen.
Av di dei hata kunnskap og forsmådde otte for Herren,
30 They have not consented to my counsel, They have despised all my reproof,
ikkje lydde på mi råd, vanyrde all mi påminning,
31 And they eat of the fruit of their way, And from their own counsels they are filled.
skal dei eta frukt av si åtferd og verta mette av sine råder.
32 For the turning of the simple slayeth them, And the security of the foolish destroyeth them.
For einvisa drep dei einfaldne, og tryggleiken dårarne tyner.
33 And whoso is hearkening to me dwelleth confidently, And [is] quiet from fear of evil!'
Men den bur trygt, som høyrer på meg, verna um ulukke-rædsla.»
