Matthew 5
1 And having seen the multitudes, he went up to the mount, and he having sat down, his disciples came to him,
En dag da Jesus så alle folkene som samlet seg, gikk han opp på et fjell sammen med disiplene.
2 and having opened his mouth, he was teaching them, saying:
Der satte han seg og begynte å undervise dem. Han sa:
3 'Happy the poor in spirit — because theirs is the reign of the heavens.
”Lykkelige er de som innser at de trenger Gud, for de skal få være Guds eget folk.
4 'Happy the mourning — because they shall be comforted.
Lykkelige er de som sørger, for de skal bli trøstet.
5 'Happy the meek — because they shall inherit the land.
Lykkelige er de ydmyke, for hele verden tilhører dem.
6 'Happy those hungering and thirsting for righteousness — because they shall be filled.
Lykkelige er de som sulter og tørster etter å gjøre Guds vilje, for de skal bli mettet.
7 'Happy the kind — because they shall find kindness.
Lykkelige er de som viser medfølelse, for de skal få medfølelse fra Gud.
8 'Happy the clean in heart — because they shall see God.
Lykkelige er de som av hele sitt hjerte leter etter Gud, for de skal få se ham.
9 'Happy the peacemakers — because they shall be called Sons of God.
Lykkelige er de som aktivt strever etter fred, for de skal bli kalt Guds barn.
10 'Happy those persecuted for righteousness' sake — because theirs is the reign of the heavens.
Lykkelige er de som blir forfulgt fordi de gjør Guds vilje, for de skal være Guds eget folk.
11 'Happy are ye whenever they may reproach you, and may persecute, and may say any evil thing against you falsely for my sake —
Ja, dere er lykkelige når de håner og forfølger dere og lyver om dere fordi dere er disiplene mine.
12 rejoice ye and be glad, because your reward [is] great in the heavens, for thus did they persecute the prophets who were before you.
Juble og vær glade, for Gud skal lønne dere. Husk på at profetene som før i tiden bar fram Guds budskap, også ble forfulgt.
13 'Ye are the salt of the land, but if the salt may lose savour, in what shall it be salted? for nothing is it good henceforth, except to be cast without, and to be trodden down by men.
Dere er det saltet som bevarer verden fra forråtnelse. Men hva nytte er det i saltet dersom det har mistet kraften sin? Kan det på nytt bli salt igjen? Nei, det duger ikke til noe annet enn å bli kastet ut og trampet ned av menneskene.
14 'Ye are the light of the world, a city set upon a mount is not able to be hid;
Dere er det lyset som lyser opp verden. Dere ligner en by som ligger høyt oppe på et fjell. En by på fjellet er synlig for alle.
15 nor do they light a lamp, and put it under the measure, but on the lamp-stand, and it shineth to all those in the house;
Når noen tenner en lampe, vil de ikke dekke over den. Tvert imot så setter de den på et høyt sted slik at den lyser for alle i huset.
16 so let your light shine before men, that they may see your good works, and may glorify your Father who [is] in the heavens.
På samme måten skal lyset fra dere skinne for menneskene, slik at de klart og tydelig kan se det gode dere gjør og hylle Far deres i himmelen.
17 'Do not suppose that I came to throw down the law or the prophets — I did not come to throw down, but to fulfil;
Tro ikke at jeg har kommet for å oppheve det Gud har sagt i Moseloven og profetene. Nei, jeg har kommet for å oppfylle det og gjøre det til virkelighet.
18 for, verily I say to you, till that the heaven and the earth may pass away, one iota or one tittle may not pass away from the law, till that all may come to pass.
Jeg forsikrer dere at hvert ord i loven skal gjelde så lenge himmelen og jorden består og fram til alt det Gud har forutsagt, har skjedd.
19 'Whoever therefore may loose one of these commands — the least — and may teach men so, least he shall be called in the reign of the heavens, but whoever may do and may teach [them], he shall be called great in the reign of the heavens.
Den som bryter det minste lille budet i loven, og lærer andre å gjøre det samme, han skal være minst blant de som får være Guds eget folk. Men den som holder loven og lærer andre å gjøre det samme, han skal være stor blant Guds eget folk.
20 'For I say to you, that if your righteousness may not abound above that of the scribes and Pharisees, ye may not enter to the reign of the heavens.
Men jeg advarer dere, om dere ikke lykkes i å følge Guds vilje bedre en det de skriftlærde og fariseerne gjør, da kommer dere slett ikke til å få tilhøre Guds eget folk.
21 'Ye heard that it was said to the ancients: Thou shalt not kill, and whoever may kill shall be in danger of the judgment;
Dere har hørt at det står i Moseloven:’Du skal ikke drepe, og den som dreper noen, skal bli dømt.’
22 but I — I say to you, that every one who is angry at his brother without cause, shall be in danger of the judgment, and whoever may say to his brother, Empty fellow! shall be in danger of the sanhedrim, and whoever may say, Rebel! shall be in danger of the gehenna of the fire. (Geenna g1067)
Men jeg sier: Det rekker med at du blir sint på noen, da skal du bli dømt. Kaller du en person for idiot, skal du bli stilt for domstolen, og forbanner du noen, venter ilden i helvete på deg. (Geenna g1067)
23 'If, therefore, thou mayest bring thy gift to the altar, and there mayest remember that thy brother hath anything against thee,
Derfor, om du står for alteret i templet for å bære fram et offer til Gud og plutselig kommer til å tenke på at noen har noe imot deg,
24 leave there thy gift before the altar, and go — first be reconciled to thy brother, and then having come bring thy gift.
skal du legge ned offeret ditt foran alteret og gå for å gjøre opp med denne personen. Kom etterpå og bær fram offeret ditt til Gud.
25 'Be agreeing with thy opponent quickly, while thou art in the way with him, that the opponent may not deliver thee to the judge, and the judge may deliver thee to the officer, and to prison thou mayest be cast,
Dersom noen anklager deg for noe, vær da rask til å inngå forlik med motparten din allerede før dere har nådd fram til domstolen. Ellers overgir han deg kanskje til dommeren, som så igjen lar vakten ta hånd om deg og setter deg i fengsel.
26 verily I say to thee, thou mayest not come forth thence till that thou mayest pay the last farthing.
Og jeg forsikrer deg at du må bli der til du har betalt til siste øre.
27 'Ye heard that it was said to the ancients: Thou shalt not commit adultery;
Dere har hørt at det står i Moseloven:’Du skal ikke være utro i ekteskapet.’
28 but I — I say to you, that every one who is looking on a woman to desire her, did already commit adultery with her in his heart.
Men jeg sier: Den som ser på en kvinne med begjær i blikket har allerede vært utro med henne i sitt hjerte.
29 'But, if thy right eye doth cause thee to stumble, pluck it out and cast from thee, for it is good to thee that one of thy members may perish, and not thy whole body be cast to gehenna. (Geenna g1067)
Om ditt høyre øye får deg til å synde, riv det da ut og kast det fra deg. Det er bedre at en del av kroppen din er ødelagt enn at hele deg blir kastet i helvete. (Geenna g1067)
30 'And, if thy right hand doth cause thee to stumble, cut it off, and cast from thee, for it is good to thee that one of thy members may perish, and not thy whole body be cast to gehenna. (Geenna g1067)
Om hånden din får deg til å synde, hugg den da av og kast den bort, ja, selv om det skulle ramme din høyre hånd! Det er bedre at en del av kroppen din er ødelagt enn at hele deg kommer i helvete. (Geenna g1067)
31 'And it was said, That whoever may put away his wife, let him give to her a writing of divorce;
Det står i Moseloven:’Om noen vil skille seg fra kona si, da kan han gjøre det ved å gi henne en attest som bevis på skilsmissen.’
32 but I — I say to you, that whoever may put away his wife, save for the matter of whoredom, doth make her to commit adultery; and whoever may marry her who hath been put away doth commit adultery.
Jeg sier: Den som skiller seg fra kona si, uten at hun har vært utro, han blir årsak til at hun virkelig kan være utro. Den som gifter seg med en fraskilt kvinne, gjør at hun er utro.
33 'Again, ye heard that it was said to the ancients: Thou shalt not swear falsely, but thou shalt pay to the Lord thine oaths;
Dere har også hørt at det står i Moseloven:’Du skal ikke bryte en ed som du har sverget, men du skal holde alt som du har lovet innfor Gud.’
34 but I — I say to you, not to swear at all; neither by the heaven, because it is the throne of God,
Men jeg sier: Du skal slett ikke sverge noen eder! Om du sier:’Jeg sverger ved himmelen,’ har du sverget for Gud, for himmelen er Guds trone.
35 nor by the earth, because it is His footstool, nor by Jerusalem, because it is a city of a great king,
Om du sier:’Jeg sverger ved jorden’, har du sverget for Gud, for jorden er skammelen under føttene hans. Og om du sier:’Jeg sverger ved Jerusalem’, har du sverget for Gud, for Jerusalem er Guds by.
36 nor by thy head mayest thou swear, because thou art not able one hair to make white or black;
Si heller ikke:’Det setter jeg hodet i pant på!’ for du kan ikke gjøre et eneste hårstrå verken hvitt eller svart.
37 but let your word be, Yes, Yes, No, No, and that which is more than these is of the evil.
Si bare:’Ja, det vil jeg’ eller’Nei, det vil jeg ikke’. Det rekker. Tanken om å legge mer autoritet i dine ord ved å sverge kommer fra den onde.
38 'Ye heard that it was said: Eye for eye, and tooth for tooth;
Dere har hørt at det står i Moseloven:’Dersom et øye blir skadet, må den skyldige betale med sitt eget øye. Og dersom en tann blir skadet, skal han betale med sin egen tann.’
39 but I — I say to you, not to resist the evil, but whoever shall slap thee on thy right cheek, turn to him also the other;
Men jeg sier: Møt ikke vold med vold. Slår noen deg på det ene kinnet, vend da også det annet til ham.
40 and whoever is willing to take thee to law, and thy coat to take — suffer to him also the cloak.
Blir du stilt for domstolen og de tar fra deg skjorta di, gi dem da yterplagget også.
41 'And whoever shall impress thee one mile, go with him two,
Befaler noen deg å bære hans reisegods en mil, bær den da to.
42 to him who is asking of thee be giving, and him who is willing to borrow from thee thou mayest not turn away.
Gi til den som ber deg og vend ikke ryggen til den som vil låne av deg.
43 'Ye heard that it was said: Thou shalt love thy neighbour, and shalt hate thine enemy;
Dere har hørt at det står i Moseloven:’Du skal elske dine medmennesker og hate dine fiender.’
44 but I — I say to you, Love your enemies, bless those cursing you, do good to those hating you, and pray for those accusing you falsely, and persecuting you,
Men jeg sier: Elsk fiendene deres! Be for dem som forfølger dere!
45 that ye may be sons of your Father in the heavens, because His sun He doth cause to rise on evil and good, and He doth send rain on righteous and unrighteous.
Da viser dere virkelig at dere er barn til deres Far i himmelen. Han lar solen skinne og regnet falle både på onde og gode, både på de som følger hans vilje, og de som ikke gjør det.
46 'For, if ye may love those loving you, what reward have ye? do not also the tax-gatherers the same?
Hva er det som er så ekstra med at dere elsker dem som elsker dere? Det gjør jo tollerne også.
47 and if ye may salute your brethren only, what do ye abundant? do not also the tax-gatherers so?
Dersom dere hilser vennlig på vennene deres, men ikke på noen andre, hva er det som er så ekstra med det? Det gjør jo også de som ikke kjenner Gud.
48 ye shall therefore be perfect, as your Father who [is] in the heavens is perfect.
Derfor skal dere være like gode som deres Far i himmelen, han som er fullkommen god.”
