Mark 12
1 And he began to speak to them in similes: 'A man planted a vineyard, and put a hedge around, and digged an under-wine-vat, and built a tower, and gave it out to husbandmen, and went abroad;
Litt etter begynte Jesus å tale til folket ved å bruke bilder. Han sa:”En mann plantet en vingård. Han bygget en mur rundt den og gravde en grop i bakken der han kunne presse druene. Han bygget også et vakttårn. Senere forpaktet han vingården bort til noen som dyrket vin mens han selv reiste ut av landet.
2 and he sent unto the husbandmen at the due time a servant, that from the husbandmen he may receive from the fruit of the vineyard,
Da det ble tid for å høste avlingen, sendte mannen en av tjenerne sine til de som dyrket vinen for å hente den delen av årets høst som var hans.
3 and they, having taken him, did severely beat [him], and did send him away empty.
Men forpakterne gikk løs på tjeneren, mishandlet ham og sendte ham tomhendt tilbake.
4 'And again he sent unto them another servant, and at that one having cast stones, they wounded [him] in the head, and sent away — dishonoured.
Eieren sendte da en annen av tjenerne sine, men det samme skjedde på nytt. De slo ham i hodet og forulempet ham.
5 'And again he sent another, and that one they killed; and many others, some beating, and some killing.
Neste tjener som han sendte drepte de. Ja, alle utsendingene som eieren sendte, mishandlet de eller slo i hjel.
6 'Having yet therefore one son — his beloved — he sent also him unto them last, saying — They will reverence my son;
Til slutt var det bare en eneste igjen å sende. Det var eierens egen elskede sønn. Som den siste muligheten sendte han sønnen sin, for han tenkte:’Han vil de vel i alle fall ha respekt for.’
7 and those husbandmen said among themselves — This is the heir, come, we may kill him, and ours shall be the inheritance;
Men forpakterne sa til hverandre:’Her kommer han som skal arve hele vingården. Kom så dreper vi ham og tar vingården selv!’
8 and having taken him, they did kill, and cast [him] forth without the vineyard.
Så gikk de løs på sønnen, drepte ham og kastet kroppen hans utenfor vingården.”
9 'What therefore shall the lord of the vineyard do? he will come and destroy the husbandmen, and will give the vineyard to others.
”Hva tror dere eieren gjør når han får greie på det som har skjedd?” spurte Jesus.”Jo, han møter selv opp og dreper de onde forpakterne og gir etterpå vingården til andre.
10 And this Writing did ye not read: A stone that the builders rejected, it did become the head of a corner:
Har dere ikke lest følgende sted i Skriften:’Den steinen som ikke var brukbar for bygningsmennene, har blitt gjort til selve hjørnesteinen.
11 from the Lord was this, and it is wonderful in our eyes.'
Herren har valgt den ut, og den er praktfull å se på!’”
12 And they were seeking to lay hold on him, and they feared the multitude, for they knew that against them he spake the simile, and having left him, they went away;
De religiøse lederne ville arrestere Jesus straks, etter som de forsto at det var dem han siktet til i sin fortelling, men de var redde for folket. Derfor dro de seg unna og forsvant.
13 and they send unto him certain of the Pharisees and of the Herodians, that they may ensnare him in discourse,
De religiøse lederne sendte nå noen fariseere og tilhengere av kong Herodes for å lure Jesus til å si noe som de kunne sette ham fast for.
14 and they having come, say to him, 'Teacher, we have known that thou art true, and thou art not caring for any one, for thou dost not look to the face of men, but in truth the way of God dost teach; is it lawful to give tribute to Caesar or not? may we give, or may we not give?'
De kom og sa:”Mester, vi vet at du alltid er ærlig. Du spør ikke etter hva folk mener og tenker, men sier oss rett ut det som er Guds vilje. Si oss nå om det er rett eller galt å betale skatt til den romerske keiseren. Skal vi gjøre det eller skal vi ikke?”
15 And he, knowing their hypocrisy, said to them, 'Why me do ye tempt? bring me a denary, that I may see;'
Jesus forsto at de bare lot som om de ville lyde Gud, og sa:”Hvorfor forsøker dere å lure meg? Kom hit med en romersk mynt så jeg får se på den.”
16 and they brought, and he saith to them, 'Whose [is] this image, and the inscription?' and they said to him, 'Caesar's;'
De ga ham en mynt, og han spurte:”Hvem sitt bilde er dette, og hvem sin signatur står under bildet?””Keiseren sitt”, svarte de.
17 and Jesus answering said to them, 'Give back the things of Caesar to Caesar, and the things of God to God;' and they did wonder at him.
”Da så”, sa han,”gi keiseren det som er hans. Men det som tilhører Gud, det må dere gi til Gud.” De ble helt forundret over svaret hans.
18 And the Sadducees come unto him, who say there is not a rising again, and they questioned him, saying,
Noen sadukeere kom til Jesus. Sadukeerne påstår at de døde ikke kan stå opp igjen, og derfor spurte de:
19 'Teacher, Moses wrote to us, that if any one's brother may die, and may leave a wife, and may leave no children, that his brother may take his wife, and raise up seed to his brother.
”Mester, i Moseloven står det at om en mann dør og etterlater seg kona si som enke og har ingen barn, da skal hans bror gifte seg med enken og passe på at den døde får en sønn som kan føre arven videre.
20 'There were then seven brothers, and the first took a wife, and dying, he left no seed;
Nå var det en familie med sju brødre. Den eldste giftet seg, men døde uten å etterlate seg noe barn.
21 and the second took her, and died, neither left he seed, and the third in like manner,
Derfor giftet bror nummer to seg med enken, men snart døde også han uten å etterlate seg noe barn. Med den tredje gikk det på samme måten, og slik fortsatte det helt til hun hadde vært gift med alle sju uten å få barn. Til sist døde også kvinnen.
22 and the seven took her, and left no seed, last of all died also the woman;
23 in the rising again, then, whenever they may rise, of which of them shall she be wife — for the seven had her as wife?'
Når de står opp fra de døde, hvem sin kone blir hun da? Alle sju har jo vært gift med henne!”
24 And Jesus answering said to them, 'Do ye not because of this go astray, not knowing the Writings, nor the power of God?
Jesus svarte:”Dere forstår verken Skriften eller Guds kraft. Det er derfor dere tar så skammelig feil.
25 for when they may rise out of the dead, they neither marry nor are they given in marriage, but are as messengers who are in the heavens.
Når de døde står opp igjen, kommer de ikke til å gifte seg, men de blir som englene i himmelen.
26 'And concerning the dead, that they rise: have ye not read in the Book of Moses (at The Bush), how God spake to him, saying, I [am] the God of Abraham, and the God of Isaac, and the God of Jacob;
Men når det gjelder de dødes oppstandelse, har dere aldri lest i Mosebøkene om den brennende tornebusken der Gud sier til Moses:’Jeg er Abrahams, Isaks og Jakobs Gud.’
27 he is not the God of dead men, but a God of living men; ye then go greatly astray.'
Gud er ikke en gud for døde, men for de levende. Dere tar fullstendig feil.”
28 And one of the scribes having come near, having heard them disputing, knowing that he answered them well, questioned him, 'Which is the first command of all?'
En av de skriftlærde som sto og lyttet til diskusjonen, var mektig imponert over svaret Jesus hadde gitt, og spurte derfor:”Hvilket er det viktigste av alle budene?”
29 and Jesus answered him — 'The first of all the commands [is], Hear, O Israel, the Lord is our God, the Lord is one;
Jesus svarte:”Det viktigste budet er:’Lytt, Israel! Herren vår Gud, Herren er en.
30 and thou shalt love the Lord thy God out of all thy heart, and out of thy soul, and out of all thine understanding, and out of all thy strength — this [is] the first command;
Du skal elske Herren, din Gud, av hele ditt hjerte, av hele din sjel, av hele din forstand og av hele din kraft.’
31 and the second [is] like [it], this, Thou shalt love thy neighbour as thyself; — greater than these there is no other command.'
Det nest viktigste budet er:’Du skal elske dine medmennesker som deg selv!’ Ikke noe bud er viktigere enn disse to.”
32 And the scribe said to him, 'Well, Teacher, in truth thou hast spoken that there is one God, and there is none other but He;
Den skriftlærde svarte:”Mester, du har rett. Det er sant at det bare finnes en Gud og ingen annen.
33 and to love Him out of all the heart, and out of all the understanding, and out of all the soul, and out of all the strength, and to love one's neighbour as one's self, is more than all the whole burnt-offerings and the sacrifices.'
Og jeg vet at vi skal elske Gud av hele vårt hjerte, av hele vår forstand og av hele vår kraft, og at vi skal elske våre medmennesker like høyt som oss selv. Dette er viktigere enn å ofre brennoffer på alteret i templet, og viktigere enn andre slags offer som Moseloven krever.”
34 And Jesus, having seen him that he answered with understanding, said to him, 'Thou art not far from the reign of God;' and no one any more durst question him.
Da Jesus hørte hvor klokt mannen svarte, sa han:”Du er ganske nære på å bli frelst og få tilhøre Guds eget folk.” Etter dette våget ingen å komme med flere spørsmål.
35 And Jesus answering said, teaching in the temple, 'How say the scribes that the Christ is son of David?
Da Jesus seinere underviste folket på tempelplassen, spurte han:”Hvorfor påstår de skriftlærde at Messias, den lovede kongen, er en etterkommer av kong David?
36 for David himself said in the Holy Spirit, The Lord said to my lord, Sit thou on My right hand, till I place thine enemies — thy footstool;
David har jo selv sagt under inspirasjon av Guds Hellige Ånd:’Gud sa til min Herre: Kom og sett deg på min høyre side for å regjere, til jeg har lagt dine fiender under føttene dine.’
37 therefore David himself saith of him Lord, and whence is he his son?' And the great multitude were hearing him gladly,
Mener dere virkelig at David skulle kalle en av sine etterkommere for Herre?” Måten Jesus argumentere på, tiltalte folket, og de lyttet gjerne til ham.
38 and he was saying to them in his teaching, 'Beware of the scribes, who will in long robes to walk, and love salutations in the market-places,
Han fortsatte sin undervisning, og sa:”Ta dere i være for de skriftlærde som elsker å gå omkring i side kapper og gjerne vil bli hilst med respekt på torget.
39 and first seats in the synagogues, and first couches in suppers,
Ved gudstjenestene tar de plassene på fremste benk, og de elsker å sitte på hedersplassene under festene.
40 who are devouring the widows' houses, and for a pretence are making long prayers; these shall receive more abundant judgment.'
Men i sin griskhet unnslår de seg ikke for å bedra hjelpeløse enker for eiendelene deres, mens de later som om de leve etter Guds vilje ved å be lange bønner når andre hører på. Derfor kommer Gud til å straffe dem desto hardere.”
41 And Jesus having sat down over-against the treasury, was beholding how the multitude do put brass into the treasury, and many rich were putting in much,
Jesus gikk og satte seg rett mot offerkisten i templet. Han fulgte med når folk kom og la sine penger i den. Mange som var rike la store beløp.
42 and having come, a poor widow did put in two mites, which are a farthing.
Men så kom det en fattig enke og la to koppermynter som nesten ikke var verd noen ting.
43 And having called near his disciples, he saith to them, 'Verily I say to you, that this poor widow hath put in more than all those putting into the treasury;
Da kalte Jesus til seg disiplene og sa:”Tro meg, denne fattige enken la mer i offerkisten enn alle de andre.
44 for all, out of their abundance, put in, but she, out of her want, all that she had put in — all her living.'
De ga bare en liten del av sin overflod, men hun som er så fattig, la alt det hun eide, i offerkisten, alt hun hadde å leve av.”
