Lamentations 3
1 I [am] the man [who] hath seen affliction By the rod of His wrath.
Jeg er den mann som har sett elendighet under hans vredes ris.
2 Me He hath led, and causeth to go [in] darkness, and without light.
Mig har han ledet og ført i mørke og ikke i lys.
3 Surely against me He turneth back, He turneth His hand all the day.
Bare mot mig vender han atter og atter sin hånd den hele dag.
4 He hath worn out my flesh and my skin. He hath broken my bones.
Han lot mitt kjøtt og min hud fortæres; han knuste mine ben.
5 He hath built up against me, And setteth round poverty and weariness.
Han bygget en mur mot mig og omringet mig med bitterhet og møie.
6 In dark places He hath caused me to dwell, As the dead of old.
På mørke steder lot han mig bo som de for lenge siden døde.
7 He hath hedged me about, and I go not out, He hath made heavy my fetter.
Han murte igjen for mig, så jeg ikke kan komme ut; han gjorde mine lenker tunge.
8 Also when I call and cry out, He hath shut out my prayer.
Om jeg enn ropte og skrek, lukket han sitt øre for min bønn.
9 He hath hedged my ways with hewn work, My paths He hath made crooked.
Han tilmurte mine veier med hugne stener, mine stier gjorde han krokete.
10 A bear lying in wait He [is] to me, A lion in secret hiding-places.
En lurende bjørn var han mot mig, en løve i skjul.
11 My ways He is turning aside, and He pulleth me in pieces, He hath made me a desolation.
Mine veier gjorde han til avveier, han sønderrev mig og ødela mig.
12 He hath trodden His bow, And setteth me up as a mark for an arrow.
Han spente sin bue og stilte mig op til mål for sin pil.
13 He hath caused to enter into my reins The sons of His quiver.
Han lot sitt koggers sønner fare inn i mine nyrer.
14 I have been a derision to all my people, Their song all the day.
Jeg er blitt til latter for alt mitt folk, til en spottesang for dem hele dagen.
15 He hath filled me with bitter things, He hath filled me [with] wormwood.
Han mettet mig med bitre urter, han gav mig rikelig malurt å drikke.
16 And He breaketh with gravel my teeth, He hath covered me with ashes.
Han knuste mine tenner, han gav mig småsten å ete, han trykte mig ned i asken.
17 And Thou castest off from peace my soul, I have forgotten prosperity.
Du forkastet mig og tok bort min fred; jeg glemte det som godt er,
18 And I say, Perished hath my strength and my hope from Jehovah.
og jeg sa: Det er forbi med min kraft og mitt håp til Herren.
19 Remember my affliction and my mourning, Wormwood and gall!
Kom i hu min elendighet og min landflyktighet - malurt og galle!
20 Remember well, and bow down doth my soul in me.
Min sjel kommer det i hu og er nedbøiet i mig.
21 This I turn to my heart — therefore I hope.
Dette vil jeg ta mig til hjerte, derfor vil jeg håpe:
22 The kindnesses of Jehovah! For we have not been consumed, For not ended have His mercies.
Herrens miskunnhet er det at det ikke er forbi med oss; for hans barmhjertighet har ennu ikke ende.
23 New every morning, abundant [is] thy faithfulness.
Den er ny hver morgen, din trofasthet er stor.
24 My portion [is] Jehovah, hath my soul said, Therefore I hope for Him.
Herren er min del, sier min sjel; derfor håper jeg på ham.
25 Good [is] Jehovah to those waiting for Him, To the soul [that] seeketh Him.
Herren er god mot dem som bier efter ham, mot den sjel som søker ham.
26 Good! when one doth stay and stand still For the salvation of Jehovah.
Det er godt at en bier i stillhet efter Herrens frelse.
27 Good for a man that he beareth a yoke in his youth.
Det er godt for en mann at han bærer åk i sin ungdom,
28 He sitteth alone, and is silent, For He hath laid [it] upon him.
at han sitter ene og tier, når han legger byrder på ham,
29 He putteth in the dust his mouth, if so be there is hope.
at han trykker sin munn i støvet og sier: Kanskje det ennu er håp -
30 He giveth to his smiter the cheek, He is filled with reproach.
at han vender sitt kinn til den som slår ham, lar sig mette med hån.
31 For the Lord doth not cast off to the age.
For Herren forkaster ikke til evig tid,
32 For though He afflicted, yet He hath pitied, According to the abundance of His kindness.
men om han bedrøver, så forbarmer han sig igjen efter sin rike miskunnhet;
33 For He hath not afflicted with His heart, Nor doth He grieve the sons of men.
for det er ikke av hjertet han plager eller bedrøver menneskenes barn.
34 To bruise under one's feet any bound ones of earth,
Når nogen knuser alle jordens fanger under sine føtter,
35 To turn aside the judgment of a man, Over-against the face of the Most High,
bøier mannens rett for den Høiestes åsyn
36 To subvert a man in his cause, the Lord hath not approved.
eller gjør en mann urett i hans sak - mon Herren ikke ser det?
37 Who [is] this — he hath said, and it is, [And] the Lord hath not commanded [it]?
Hvem talte så det skjedde, uten at Herren bød det?
38 From the mouth of the Most High Go not forth the evils and the good.
Er det ikke fra den Høiestes munn både de onde og de gode ting utgår?
39 What — sigh habitually doth a living man, A man for his sin?
Hvorfor klager et menneske som lever? Enhver klage over sin egen synd!
40 We search our ways, and investigate, And turn back unto Jehovah.
La oss ransake våre veier og granske dem, og la oss vende om til Herren!
41 We lift up our heart on the hands unto God in the heavens.
La oss løfte vårt hjerte og våre hender til Gud i himmelen!
42 We — we have transgressed and rebelled, Thou — Thou hast not forgiven.
Vi har syndet og vært gjenstridige; du har ikke tilgitt.
43 Thou hast covered Thyself with anger, And dost pursue us; Thou hast slain — Thou hast not pitied.
Du innhyllet dig i vrede og forfulgte oss; du slo ihjel, du sparte ikke.
44 Thou hast covered Thyself with a cloud, So that prayer doth not pass through.
Du innhyllet dig i skyer, så ingen bønn trengte igjennem.
45 Offscouring and refuse Thou dost make us In the midst of the peoples.
Til skarn og utskudd gjorde du oss midt iblandt folkene.
46 Opened against us their mouth have all our enemies.
De spilte op sin munn mot oss alle våre fiender.
47 Fear and a snare hath been for us, Desolation and destruction.
Gru og grav er blitt oss til del, ødeleggelse og undergang.
48 Rivulets of water go down my eye, For the destruction of the daughter of my people.
Bekker av tårer rinner fra mitt øie fordi mitt folks datter er gått under.
49 Mine eye is poured out, And doth not cease without intermission,
Mitt øie rinner og har ikke ro, det får ingen hvile,
50 Till Jehovah looketh and seeth from the heavens,
før Herrens øie ser ned fra himmelen.
51 My eye affecteth my soul, Because of all the daughters of my city.
Mitt øie volder min sjel smerte for alle min stads døtres skyld.
52 Hunted me sore as a bird have my enemies without cause.
Hårdt jaget de mig som en fugl de som var mine fiender uten årsak.
53 They have cut off in a pit my life, And they cast a stone against me.
De vilde gjøre ende på mitt liv, de vilde kaste mig i brønnen, og de kastet sten på mig.
54 Flowed have waters over my head, I have said, I have been cut off.
Vannene strømmet over mitt hode; jeg sa: Jeg er fortapt.
55 I called Thy name, O Jehovah, from the lower pit.
Jeg påkalte ditt navn, Herre, fra den dypeste brønn.
56 My voice Thou hast heard, Hide not Thine ear at my breathing — at my cry.
Du hørte min røst; lukk ikke ditt øre for mitt rop, men la mig få lindring!
57 Thou hast drawn near in the day I call Thee, Thou hast said, Fear not.
Du var nær den dag jeg kalte på dig; du sa: Frykt ikke!
58 Thou hast pleaded, O Lord, the pleadings of my soul, Thou hast redeemed my life.
Herre, du har ført min sjels sak, du har frelst mitt liv.
59 Thou hast seen, O Jehovah, my overthrow, Judge Thou my cause.
Herre, du har sett den urett jeg har lidt; døm i min sak!
60 Thou hast seen all their vengeance, All their thoughts of me.
Du har sett all deres hevn, alle deres onde råd mot mig.
61 Thou hast heard their reproach, O Jehovah, All their thoughts against me,
Du har hørt deres hån, Herre, alle deres onde råd mot mig,
62 The lips of my withstanders, Even their meditation against me all the day.
mine motstanderes tale og deres tanker mot mig den hele dag.
63 Their sitting down, and their rising up, Behold attentively, I [am] their song.
Akt på dem når de sitter, og når de står op! De synger spottesanger om mig.
64 Thou returnest to them the deed, O Jehovah, According to the work of their hands.
Du vil gjøre gjengjeld mot dem, Herre, efter deres henders gjerning.
65 Thou givest to them a covered heart, Thy curse to them.
Du vil legge et dekke over deres hjerte, din forbannelse vil bli dem til del.
66 Thou pursuest in anger, and destroyest them, From under the heavens of Jehovah!
Du vil forfølge dem i vrede og ødelegge dem, så de ikke mere finnes under Herrens himmel.
