< John 8 >

1 And at dawn he came again to the temple,
Jesus gikk ut til Oljeberget.
2 and all the people were coming unto him, and having sat down, he was teaching them;
Tidlig neste morgen var han tilbake i templet, og snart samlet mye folk seg rundt ham. Han satte seg ned for å undervise.
3 and the scribes and the Pharisees bring unto him a woman having been taken in adultery, and having set her in the midst,
Mens han snakket, kom de skriftlærde og fariseerne slepende med en kvinne som hadde blitt tatt på fersk gjerning da hun var utro mot mannen sin, og de stilte henne opp foran Jesus.
4 they say to him, 'Teacher, this woman was taken in the very crime — committing adultery,
De sa:”Mester, denne kvinnen ble avslørt mens hun var utro mot mannen sin.
5 and in the law, Moses did command us that such be stoned; thou, therefore, what dost thou say?'
Moseloven sier at hun skal bli steinet. Hva sier du?”
6 and this they said, trying him, that they might have to accuse him. And Jesus, having stooped down, with the finger he was writing on the ground,
Det de egentlig var ute etter, var å få ham til å si noe de kunne anklage ham for, men Jesus bøyde seg bare ned og skrev i sanden med fingeren.
7 and when they continued asking him, having bent himself back, he said unto them, 'The sinless of you — let him first cast the stone at her;'
Da de fortsatte med å kreve et svar, så han til slutt opp og sa:”Dersom dere tenker å steine henne, da vil jeg at den av dere som aldri har syndet, skal kaste den første steinen.”
8 and again having stooped down, he was writing on the ground,
Så bøyde han seg på nytt ned og fortsatte å skrive i sanden.
9 and they having heard, and by the conscience being convicted, were going forth one by one, having begun from the elders — unto the last; and Jesus was left alone, and the woman standing in the midst.
Da snek de religiøse lederne seg bort en etter en. De eldste forsvant først. Da det hadde gått en stund, var det bare kvinnen som alene sto igjen foran Jesus.
10 And Jesus having bent himself back, and having seen no one but the woman, said to her, 'Woman, where are those — thine accusers? did no one pass sentence upon thee?'
Jesus så opp og sa til henne:”Hvor tok de som anklager deg veien? Var det ingen som dømte deg?”
11 and she said, 'No one, Sir;' and Jesus said to her, 'Neither do I pass sentence on thee; be going on, and no more sin.'
”Nei, Herre”, svarte hun. Da sa Jesus:”Jeg tenker heller ikke å dømme deg. Gå nå, men synd ikke mer.”]
12 Again, therefore, Jesus spake to them, saying, 'I am the light of the world; he who is following me shall not walk in the darkness, but he shall have the light of the life.'
Jesus talte til folket og sa:”Jeg er lyset for menneskene. Den som blir min disippel, skal slippe å leve i åndelig mørke, for i ham finnes det lyset som leder til evig liv.”
13 The Pharisees, therefore, said to him, 'Thou of thyself dost testify, thy testimony is not true;'
Fariseerne sa da:”Nå taler du igjen om deg selv uten at noen bekrefter det du sier. Slikt språk beviser ingenting!”
14 Jesus answered and said to them, 'And if I testify of myself — my testimony is true, because I have known whence I came, and whither I go, and ye — ye have not known whence I come, or whither I go.
Jesus svarte:”Selv om ingen bekrefter det jeg sier om meg selv, så snakker jeg sant. For jeg vet hvor jeg kommer fra og hvor jeg går hen. Men dere vet ikke hvor jeg kommer fra og hvor jeg går hen.
15 'Ye according to the flesh do judge; I do not judge any one,
Dere dømmer på menneskelig vis, men jeg dømmer ingen.
16 and even if I do judge my judgment is true, because I am not alone, but I and the Father who sent me;
Dersom jeg dømmer, da er min dom rettferdig, etter som jeg ikke står alene. Han som har sendt meg, er med meg.
17 and also in your law it hath been written, that the testimony of two men are true;
I deres egen lov er det skrevet at dersom to vitner bekrefter de samme opplysningene, står de fast som bevis.
18 I am [one] who is testifying of myself, and the Father who sent me doth testify of me.'
Jeg er det ene vitnet, og min Far i himmelen som har sendt meg, er det andre.”
19 They said, therefore, to him, 'Where is thy father?' Jesus answered, 'Ye have neither known me nor my Father: if me ye had known, my Father also ye had known.'
”Hvor er far din?” spurte de. Jesus svarte:”Dere vet ikke hvem jeg er, og derfor vet dere heller ikke hvem min Far i himmelen er. Dersom dere kjente meg, ville dere også kjenne ham.”
20 These sayings spake Jesus in the treasury, teaching in the temple, and no one seized him, because his hour had not yet come;
Dette sa Jesus da han underviste i templet, mens han oppholdt seg nær plassen der tempelkisten står. Ingen grep ham etter som tidspunktet som Gud hadde bestemt for at han skulle bli tatt til fange, ennå ikke var kommet.
21 therefore said Jesus again to them, 'I go away, and ye will seek me, and in your sin ye shall die; whither I go away, ye are not able to come.'
Jesus sa seinere til de religiøse lederne:”Jeg går bort, og dere kommer til å lete etter meg, men dere vil dø uten å få tilgivelse for syndene deres. Dit jeg går, kan dere ikke komme.”
22 The Jews, therefore, said, 'Will he kill himself, because he saith, Whither I go away, ye are not able to come?'
De religiøse lederne sa:”Vil han ta sitt eget liv etter som han sier:’Dit jeg går, kan dere ikke komme’?”
23 and he said to them, 'Ye are from beneath, I am from above; ye are of this world, I am not of this world;
Jesus sa:”Dere kommer fra det jordiske, og jeg kommer fra det himmelske. Dere tilhører denne verden, jeg tilhører den ikke.
24 I said, therefore, to you, that ye shall die in your sins, for if ye may not believe that I am [he], ye shall die in your sins.'
Det var derfor jeg sa at dere vil dø uten å få tilgivelse for syndene deres, for dersom dere ikke tror at jeg er den jeg er, da får dere ikke tilgivelse for syndene deres.”
25 They said, therefore, to him, 'Thou — who art thou?' and Jesus said to them, 'Even what I did speak of to you at the beginning;
”Hvem er du da”, spurte de. Han svarte:”Jeg er den som jeg alltid har sagt at jeg er.
26 many things I have to speak concerning you and to judge, but He who sent me is true, and I — what things I heard from Him — these I say to the world.'
Jeg har mye å si om dere og mye å dømme dere for, men jeg gjør det ikke. Mitt oppdrag er å fortelle alle mennesker om det jeg har hørt av ham som har sendt meg, og han snakker sant.”
27 They knew not that of the Father he spake to them;
Fortsatt forsto de ikke at han snakket om sin Far i himmelen.
28 Jesus, therefore, said to them, 'When ye may lift up the Son of Man then ye will know that I am [he]; and of myself I do nothing, but according as my Father did teach me, these things I speak;
Da sa Jesus:”Når dere har løftet meg opp, Menneskesønnen, kommer dere til å forstå at jeg er den jeg er og at jeg aldri gjør noe av meg selv, men bare sier det som min Far i himmelen har lært meg.
29 and He who sent me is with me; the Father did not leave me alone, because I, the things pleasing to Him, do always.'
Han som har sendt meg, er med meg. Han har ikke latt meg bli alene, for jeg gjør alltid det han vil.”
30 As he is speaking these things, many believed in him;
Da Jesus sa dette, var det mange som begynte å tro at han var sendt av Gud.
31 Jesus, therefore, said unto the Jews who believed in him, 'If ye may remain in my word, truly my disciples ye are, and ye shall know the truth,
Jesus sa til dem av folket som begynte å tro at han var kommet fra Gud:”Dersom dere virkelig vil bli disiplene mine, må dere leve etter det jeg har lært dere.
32 and the truth shall make you free.'
Gjør dere det, kommer dere til å lære Gud å kjenne, og han vil sette dere fri.”
33 They answered him, 'Seed of Abraham we are; and to no one have we been servants at any time; how dost thou say — Ye shall become free?'
De sa:”Vi stammer fra Abraham og har aldri vært slaver under noen. Hvorfor sier du da at Gud skal sette oss fri?”
34 Jesus answered them, 'Verily, verily, I say to you — Every one who is committing sin, is a servant of the sin,
Jesus svarte:”Jeg forsikrer dere at dere er slaver under synden hver eneste en.
35 and the servant doth not remain in the house — to the age, the son doth remain — to the age; (aiōn g165)
En slave får ikke bli i familien for alltid, men en som er sønn hører alltid til i familien. (aiōn g165)
36 if then the son may make you free, in reality ye shall be free.
Dersom jeg, Sønnen, får sette dere fri fra slaveriet deres, blir dere virkelig fri.
37 'I have known that ye are seed of Abraham, but ye seek to kill me, because my word hath no place in you;
Jeg vet at dere stammer fra Abraham, men likevel forsøker noen av dere å drepe meg, etter som budskapet mitt ikke har nådd inn i hjertene deres.
38 I — that which I have seen with my Father do speak, and ye, therefore, that which ye have seen with your father — ye do.'
Jeg forteller dere det jeg selv har sett hos min Far i himmelen, men dere følger de rådene dere har fått fra ham som er deres far.”
39 They answered and said to him, 'Our father is Abraham;' Jesus saith to them, 'If children of Abraham ye were, the works of Abraham ye were doing;
”Vi har Abraham til far”, forklarte de på nytt.”Nei”, sa Jesus,”for dersom dere var barn av Abraham, da ville dere gjøre de gjerningene som Abraham gjorde.
40 and now, ye seek to kill me — a man who hath spoken to you the truth I heard from God; this Abraham did not;
Nå forsøker dere i stedet å drepe meg, etter som jeg har fortalt det sanne budskapet som jeg har hørt fra Gud. Det ville aldri Abraham ha gjort.
41 ye do the works of your father.' They said, therefore, to him, 'We of whoredom have not been born; one Father we have — God;'
Nei, dere handler på samme viset som han som er deres virkelige far.” De svarte:”Vi er ikke født utenfor ekteskap. Vår virkelige far er Gud selv.”
42 Jesus then said to them, 'If God were your father, ye were loving me, for I came forth from God, and am come; for neither have I come of myself, but He sent me;
Men Jesus sa:”Dersom Gud var far deres, da ville dere elske meg, for jeg har kommet til dere fra Gud. Det var ikke mitt eget påfunn å komme, men Gud har gitt meg oppdraget mitt og har sendt meg hit.
43 wherefore do ye not know my speech? because ye are not able to hear my word.
Hvorfor forstår dere ikke det jeg sier? Jo, fordi dere nekter å høre på budskapet mitt.
44 'Ye are of a father — the devil, and the desires of your father ye will to do; he was a man-slayer from the beginning, and in the truth he hath not stood, because there is no truth in him; when one may speak the falsehood, of his own he speaketh, because he is a liar — also his father.
Dere er barn til djevelen, og dere elsker å gjøre som han vil. Han var en morder fra begynnelsen av og har aldri sagt noe som er sant. Nei, han er tvers i gjennom falsk. Når han lyver, avslører han det som bor i ham, for han har alltid løyet, og han er den som er far til alle løgner.
45 'And because I say the truth, ye do not believe me.
Jeg sier sannheten, og derfor nekter dere å tro på meg.
46 Who of you doth convict me of sin? and if I speak truth, wherefore do ye not believe me?
Finnes det noen av dere som kan bevise at jeg har syndet? Hvorfor tror dere ikke på meg, til tross for at jeg sier sannheten?
47 he who is of God, the sayings of God he doth hear; because of this ye do not hear, because of God ye are not.'
Den som har Gud til sin far, tar imot Guds budskap. Når dere nå nekter å ta imot budskapet mitt, da beviser det at dere ikke har Gud til far.”
48 The Jews, therefore, answered and said to him, 'Do we not say well, that thou art a Samaritan, and hast a demon?'
Folket som hørte dette, ropte i sinne til Jesus:”Du er ikke noe annet enn en samaritan som er besatt av en ond Ånd!”
49 Jesus answered, 'I have not a demon, but I honour my Father, and ye dishonour me;
Jesus svarte:”Nei, jeg er ikke besatt. Jeg ærer min Far i himmelen, men dere håner meg.
50 and I do not seek my own glory; there is who is seeking and is judging;
Jeg er ikke ute etter å bli æret, det finnes en som vil ære meg, og det er han som avgjør om jeg har rett eller ikke.
51 verily, verily, I say to you, If any one may keep my word, death he may not see — to the age.' (aiōn g165)
Jeg forsikrer dere at den som lever i tråd med min lære, skal aldri dø!” (aiōn g165)
52 The Jews, therefore, said to him, 'Now we have known that thou hast a demon; Abraham did die, and the prophets, and thou dost say, If any one may keep my word, he shall not taste of death — to the age! (aiōn g165)
Da sa folket:”Nå vet vi at du er besatt av en ond Ånd. Til og med Abraham døde, og også profetene som bar fram Guds budskap. Og enda sier du at alle de som lever i tråd med din undervisning, skal ikke dø. (aiōn g165)
53 Art thou greater than our father Abraham, who died? and the prophets died; whom dost thou make thyself?'
Du mener altså at du er større enn vår stamfar Abraham? Og større enn profetene, som også døde? Hvem tror du egentlig at du er?”
54 Jesus answered, 'If I glorify myself, my glory is nothing; it is my Father who is glorifying me, of whom ye say that He is your God;
Da svarte Jesus:”Dersom jeg opphøyer og ærer meg selv, da betyr mitt skryt ingenting. Men det er min Far i himmelen som opphøyer og ærer meg, han som dere påstår er deres Gud.
55 and ye have not known Him, and I have known Him, and if I say that I have not known Him, I shall be like you — speaking falsely; but I have known Him, and His word I keep;
Likevel kjenner dere ham ikke, men jeg kjenner ham. Dersom jeg sa noe annet, ville jeg være en like stor løgner som dere er. Men det er sant at jeg kjenner ham og alltid er lydig mot ham.
56 Abraham, your father, was glad that he might see my day; and he saw, and did rejoice.'
Deres stamfar Abraham gledet seg til å få se meg komme. Og han fikk se meg og ble glad.”
57 The Jews, therefore, said unto him, 'Thou art not yet fifty years old, and Abraham hast thou seen?'
Folket sa:”Du er ikke en gang 50 år, hvordan kan du da ha sett Abraham?”
58 Jesus said to them, 'Verily, verily, I say to you, Before Abraham's coming — I am;'
Jesus svarte:”Jeg forsikrer dere at jeg er og var til før Abraham ennå var født!”
59 they took up, therefore, stones that they may cast at him, but Jesus hid himself, and went forth out of the temple, going through the midst of them, and so passed by.
Da tok de opp steiner for å kaste på ham, men Jesus forsvant derfra og dro fra templet.

< John 8 >