< John 13 >

1 And before the feast of the passover, Jesus knowing that his hour hath come, that he may remove out of this world unto the Father, having loved his own who [are] in the world — to the end he loved them.
Men før påskehøitiden, da Jesus visste at hans time var kommet da han skulde gå bort fra denne verden til Faderen - likesom han hadde elsket sine egne, som var i verden, så elsket han dem inntil enden.
2 And supper being come, the devil already having put [it] into the heart of Judas of Simon, Iscariot, that he may deliver him up,
Og mens de holdt måltid, da djevelen allerede hadde inngitt Judas Iskariot, Simons sønn, i hjertet at han skulde forråde ham,
3 Jesus knowing that all things the Father hath given to him — into [his] hands, and that from God he came forth, and unto God he goeth,
og da Jesus visste at Faderen hadde gitt alt i hans hender, og at han var utgått fra Gud og gikk til Gud,
4 doth rise from the supper, and doth lay down his garments, and having taken a towel, he girded himself;
så står han op fra måltidet og legger sine klær av sig og tar et linklæde og binder om sig.
5 afterward he putteth water into the basin, and began to wash the feet of his disciples, and to wipe with the towel with which he was being girded.
Derefter slår han vann i et fat, og så begynte han å vaske disiplenes føtter og å tørke dem med linklædet som han var ombundet med.
6 He cometh, therefore, unto Simon Peter, and that one saith to him, 'Sir, thou — dost thou wash my feet?'
Han kommer da til Simon Peter, og han sier til ham: Herre! vasker du mine føtter?
7 Jesus answered and said to him, 'That which I do thou hast not known now, but thou shalt know after these things;'
Jesus svarte og sa til ham: Hvad jeg gjør, forstår du ikke nu, men du skal skjønne det siden.
8 Peter saith to him, 'Thou mayest not wash my feet — to the age.' Jesus answered him, 'If I may not wash thee, thou hast no part with me;' (aiōn g165)
Peter sier til ham: Du skal aldri i evighet vaske mine føtter! Jesus svarte ham: Dersom jeg ikke vasker dig, har du ikke del med mig. (aiōn g165)
9 Simon Peter saith to him, 'Sir, not my feet only, but also the hands and the head.'
Simon Peter sier til ham: Herre! ikke bare mine føtter, men også hendene og hodet!
10 Jesus saith to him, 'He who hath been bathed hath no need save to wash his feet, but he is clean altogether; and ye are clean, but not all;'
Jesus sier til ham: Den som er badet, trenger ikke til å vaske annet enn føttene, men er ren over det hele; og I er rene, dog ikke alle.
11 for he knew him who is delivering him up; because of this he said, 'Ye are not all clean.'
For han visste hvem det var som skulde forråde ham; derfor sa han: I er ikke alle rene.
12 When, therefore, he washed their feet, and took his garments, having reclined (at meat) again, he said to them, 'Do ye know what I have done to you?
Da han nu hadde vasket deres føtter og tatt klærne på sig og atter satt sig til bords, sa han til dem: Skjønner I hvad jeg har gjort med eder?
13 ye call me, The Teacher and The Lord, and ye say well, for I am;
I kaller mig mester og herre, og I sier det med rette, for jeg er det.
14 if then I did wash your feet — the Lord and the Teacher — ye also ought to wash one another's feet.
Har nu jeg, eders herre og mester, vasket eders føtter, så er også I skyldige å vaske hverandres føtter.
15 'For an example I gave to you, that, according as I did to you, ye also may do;
For jeg har gitt eder et forbillede, forat I skal gjøre som jeg har gjort med eder.
16 verily, verily, I say to you, a servant is not greater than his lord, nor an apostle greater than he who sent him;
Sannelig, sannelig sier jeg eder: En tjener er ikke større enn sin herre, heller ikke en utsending større enn den som har sendt ham.
17 if these things ye have known, happy are ye, if ye may do them;
Vet I dette, da er I salige, så sant I gjør det.
18 not concerning you all do I speak; I have known whom I chose for myself; but that the Writing may be fulfilled: He who is eating the bread with me, did lift up against me his heel.
Ikke om eder alle taler jeg; jeg vet hvem jeg har utvalgt; men Skriften skulde opfylles: Den som eter sitt brød med mig, har løftet sin hæl mot mig.
19 'From this time I tell you, before its coming to pass, that, when it may come to pass, ye may believe that I am [he];
Fra nu av sier jeg eder det før det skjer, forat I, når det skjer, skal tro at det er mig.
20 verily, verily, I say to you, he who is receiving whomsoever I may send, doth receive me; and he who is receiving me, doth receive Him who sent me.'
Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den som tar imot den jeg sender, han tar imot mig; men den som tar imot mig, han tar imot den som har sendt mig.
21 These things having said, Jesus was troubled in the spirit, and did testify, and said, 'Verily, verily, I say to you, that one of you will deliver me up;'
Da Jesus hadde sagt dette, blev han rystet i ånden, og vidnet og sa: Sannelig, sannelig sier jeg eder: En av eder skal forråde mig.
22 the disciples were looking, therefore, one at another, doubting concerning whom he speaketh.
Disiplene så på hverandre, de kunde ikke skjønne hvem det var han talte om.
23 And there was one of his disciples reclining (at meat) in the bosom of Jesus, whom Jesus was loving;
En av hans disipler satt til bords ved Jesu side, han som Jesus elsket;
24 Simon Peter, then, doth beckon to this one, to inquire who he may be concerning whom he speaketh,
til ham nikker da Simon Peter og sier til ham: Si hvem det er han taler om!
25 and that one having leant back on the breast of Jesus, respondeth to him, 'Sir, who is it?'
Han heller sig da op til Jesu bryst og sier: Herre! hvem er det?
26 Jesus answereth, 'That one it is to whom I, having dipped the morsel, shall give it;' and having dipped the morsel, he giveth [it] to Judas of Simon, Iscariot.
Jesus svarer: Det er han som jeg gir det stykke jeg nu dypper. Han dypper da stykket, og tar og gir det til Judas, Simon Iskariots sønn.
27 And after the morsel, then the Adversary entered into that one, Jesus, therefore, saith to him, 'What thou dost — do quickly;'
Og efterat han hadde fått stykket, fór Satan inn i ham. Jesus sier da til ham: Hvad du gjør, det gjør snart!
28 and none of those reclining at meat knew for what intent he said this to him,
Men ingen av dem som satt til bords, skjønte hvad han mente med det han sa til ham;
29 for certain were thinking, since Judas had the bag, that Jesus saith to him, 'Buy what we have need of for the feast;' or that he may give something to the poor;
nogen tenkte, fordi Judas hadde pungen, at Jesus sa til ham: Kjøp det vi trenger til høitiden! eller at han skulde gi noget til de fattige.
30 having received, therefore, the morsel, that one immediately went forth, and it was night.
Da han nu hadde fått stykket, gikk han straks ut. Men det var natt.
31 When, therefore, he went forth, Jesus saith, 'Now was the Son of Man glorified, and God was glorified in him;
Da han nu var gått ut, sier Jesus: Nu er Menneskesønnen herliggjort, og Gud er herliggjort i ham.
32 if God was glorified in him, God also will glorify him in Himself; yea, immediately He will glorify him.
Er Gud herliggjort i ham, så skal også Gud herliggjøre ham i sig, og han skal snart herliggjøre ham.
33 'Little children, yet a little am I with you; ye will seek me, and, according as I said to the Jews — Whither I go away, ye are not able to come, to you also I do say [it] now.
Mine barn! ennu en liten stund er jeg hos eder; I skal lete efter mig, og som jeg sa til jødene: Dit jeg går, kan I ikke komme, således sier jeg nu også til eder.
34 'A new commandment I give to you, that ye love one another; according as I did love you, that ye also love one another;
Et nytt bud gir jeg eder, at I skal elske hverandre; likesom jeg har elsket eder, skal også I elske hverandre.
35 in this shall all know that ye are my disciples, if ye may have love one to another.'
Derpå skal alle kjenne at I er mine disipler, om I har innbyrdes kjærlighet.
36 Simon Peter saith to him, 'Sir, whither dost thou go away?' Jesus answered him, 'Whither I go away, thou art not able now to follow me, but afterward thou shalt follow me.'
Simon Peter sier til ham: Herre! hvor går du hen? Jesus svarte: Dit jeg går, kan du ikke følge mig nu, men du skal følge mig siden.
37 Peter saith to him, 'Sir, wherefore am I not able to follow thee now? my life for thee I will lay down;'
Peter sier til ham: Herre! hvorfor kan jeg ikke følge dig nu? Jeg vil sette mitt liv til for dig.
38 Jesus answered him, 'Thy life for me thou wilt lay down! verily, verily, I say to thee, a cock will not crow till thou mayest deny me thrice.'
Jesus svarer: Vil du sette ditt liv til for mig? Sannelig, sannelig sier jeg dig: Hanen skal ikke gale før du har fornektet mig tre ganger.

< John 13 >