< John 10 >
1 'Verily, verily, I say to you, He who is not entering through the door to the fold of the sheep, but is going up from another side, that one is a thief and a robber;
Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den som ikke går inn i fårestien gjennem døren, men stiger over annensteds, han er en tyv og en røver;
2 and he who is entering through the door is shepherd of the sheep;
men den som går inn gjennem døren, han er fårenes hyrde.
3 to this one the doorkeeper doth open, and the sheep hear his voice, and his own sheep he doth call by name, and doth lead them forth;
For ham lukker dørvokteren op, og fårene hører hans røst, og han kaller sine får ved navn og fører dem ut.
4 and when his own sheep he may put forth, before them he goeth on, and the sheep follow him, because they have known his voice;
Når han har fått alle sine får ut, går han foran dem, og fårene følger ham, fordi de kjenner hans røst;
5 and a stranger they will not follow, but will flee from him, because they have not known the voice of strangers.'
men en fremmed følger de ikke, de flyr fra ham, fordi de ikke kjenner de fremmedes røst.
6 This similitude spake Jesus to them, and they knew not what the things were that he was speaking to them;
Denne lignelse sa Jesus til dem; men de skjønte ikke hvad det var han talte til dem.
7 Jesus said therefore again to them, 'Verily, verily, I say to you — I am the door of the sheep;
Jesus sa da atter til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Jeg er døren til fårene.
8 all, as many as came before me, are thieves and robbers, but the sheep did not hear them;
Alle de som er kommet før mig, er tyver og røvere; men fårene har ikke hørt dem.
9 I am the door, through me if any one may come in, he shall be saved, and he shall come in, and go out, and find pasture.
Jeg er døren; den som går inn gjennem mig, han blir frelst, og han skal gå inn og gå ut og finne føde.
10 'The thief doth not come, except that he may steal, and kill, and destroy; I came that they may have life, and may have [it] abundantly.
Tyven kommer bare for å stjele og myrde og ødelegge; jeg er kommet forat de skal ha liv og ha overflod.
11 'I am the good shepherd; the good shepherd his life layeth down for the sheep;
Jeg er den gode hyrde; den gode hyrde setter sitt liv til for fårene.
12 and the hireling, and not being a shepherd, whose own the sheep are not, doth behold the wolf coming, and doth leave the sheep, and doth flee; and the wolf catcheth them, and scattereth the sheep;
Men den som er leiesvenn og ikke hyrde, den som ikke eier fårene, han ser ulven komme, og forlater fårene og flyr, og ulven røver dem og jager dem fra hverandre;
13 and the hireling doth flee because he is an hireling, and is not caring for the sheep.
for han er en leiesvenn, og fårene ligger ham ikke på hjerte.
14 'I am the good shepherd, and I know my [sheep], and am known by mine,
Jeg er den gode hyrde, og jeg kjenner mine og kjennes av mine,
15 according as the Father doth know me, and I know the Father, and my life I lay down for the sheep,
likesom Faderen kjenner mig, og jeg kjenner Faderen; og jeg setter mitt liv til for fårene.
16 and other sheep I have that are not of this fold, these also it behoveth me to bring, and my voice they will hear, and there shall become one flock — one shepherd.
Jeg har også andre får, som ikke hører til denne sti; også dem skal jeg føre frem, og de skal høre min røst, og det skal bli én hjord, én hyrde.
17 'Because of this doth the Father love me, because I lay down my life, that again I may take it;
Derfor elsker Faderen mig, fordi jeg setter mitt liv til for å ta det igjen.
18 no one doth take it from me, but I lay it down of myself; authority I have to lay it down, and authority I have again to take it; this command I received from my Father.'
Ingen tar det fra mig, men jeg setter det til av mig selv. Jeg har makt til å sette det til, og jeg har makt til å ta det igjen; dette bud fikk jeg av min Fader.
19 Therefore, again, there came a division among the Jews, because of these words,
Det blev atter splid iblandt jødene på grunn av disse ord,
20 and many of them said, 'He hath a demon, and is mad, why do ye hear him?'
og mange av dem sa: Han er besatt og gal; hvorfor hører I på ham?
21 others said, 'These sayings are not those of a demoniac; is a demon able blind men's eyes to open?'
Andre sa: Dette er ikke besatt manns tale; kan vel en ond ånd åpne blindes øine?
22 And the dedication in Jerusalem came, and it was winter,
Men det var tempelvielsens fest i Jerusalem. Det var vinter,
23 and Jesus was walking in the temple, in the porch of Solomon,
og Jesus gikk omkring i templet i Salomos buegang.
24 the Jews, therefore, came round about him, and said to him, 'Till when our soul dost thou hold in suspense? if thou art the Christ, tell us freely.'
Jødene flokket sig da om ham og sa til ham: Hvor lenge vil du holde oss i uvisshet? Er du Messias, da si oss det rent ut!
25 Jesus answered them, 'I told you, and ye do not believe; the works that I do in the name of my Father, these testify concerning me;
Jesus svarte dem: Jeg har sagt eder det, og I tror det ikke; de gjerninger jeg gjør i min Faders navn, de vidner om mig;
26 but ye do not believe, for ye are not of my sheep,
men I tror ikke, fordi I ikke er av mine får.
27 according as I said to you: My sheep my voice do hear, and I know them, and they follow me,
Mine får hører min røst, og jeg kjenner dem, og de følger mig,
28 and life age-during I give to them, and they shall not perish — to the age, and no one shall pluck them out of my hand; (aiōn , aiōnios )
og jeg gir dem evig liv, og de skal aldri i evighet fortapes, og ingen skal rive dem ut av min hånd. (aiōn , aiōnios )
29 my Father, who hath given to me, is greater than all, and no one is able to pluck out of the hand of my Father;
Min Fader, som har gitt mig dem, er større enn alle, og ingen kan rive dem ut av min Faders hånd;
30 I and the Father are one.'
jeg og Faderen, vi er ett.
31 Therefore, again, did the Jews take up stones that they may stone him;
Jødene tok da atter op stener for å stene ham.
32 Jesus answered them, 'Many good works did I shew you from my Father; because of which work of them do ye stone me?'
Jesus svarte dem: Mange gode gjerninger har jeg vist eder fra min Fader; hvilken av dem er det I stener mig for?
33 The Jews answered him, saying, 'For a good work we do not stone thee, but for evil speaking, and because thou, being a man, dost make thyself God.'
Jødene svarte ham: For nogen god gjerning stener vi dig ikke, men for gudsbespottelse, og fordi du som er et menneske, gjør dig selv til Gud.
34 Jesus answered them, 'Is it not having been written in your law: I said, ye are gods?
Jesus svarte dem: Står det ikke skrevet i eders lov: Jeg har sagt: I er guder?
35 if them he did call gods unto whom the word of God came, (and the Writing is not able to be broken, )
Når da loven kaller dem guder som Guds ord utgikk til - og Skriften kan ikke gjøres ugyldig -
36 of him whom the Father did sanctify, and send to the world, do ye say — Thou speakest evil, because I said, Son of God I am?
sier da I til ham som Faderen har helliget og sendt til verden: Du spotter Gud, fordi jeg sa: Jeg er Guds Sønn?
37 if I do not the works of my Father, do not believe me;
Gjør jeg ikke min Faders gjerninger, da tro mig ikke;
38 and if I do, even if me ye may not believe, the works believe, that ye may know and may believe that in me [is] the Father, and I in Him.'
men gjør jeg dem, da tro gjerningene, om I ikke tror mig, forat I kan skjønne og forstå at Faderen er i mig og jeg i ham!
39 Therefore were they seeking again to seize him, and he went forth out of their hand,
De søkte da atter å gripe ham, men han slapp ut av deres hånd.
40 and went away again to the other side of the Jordan, to the place where John was at first baptizing, and remained there,
Og han drog atter bort til hin side av Jordan, til det sted hvor Johannes først døpte og han blev der.
41 and many came unto him, and said — 'John, indeed, did no sign, and all things, as many as John said about this one were true;'
Og mange kom til ham, og de sa: Johannes gjorde vel ikke noget tegn, men alt det som Johannes sa om denne, var sant.
42 and many did believe in him there.
Og mange trodde på ham der.