Joel 3
1 For lo, in those days, and in that time, When I turn back [to] the captivity of Judah and Jerusalem,
For se, i de dager og på den tid, når jeg gjør ende på Judas og Jerusalems fangenskap,
2 Then I have gathered all the nations, And caused them to go down unto the valley of Jehoshaphat, And I have been judged with them there, Concerning My people and Mine inheritance — Israel, Whom they scattered among nations, And My land they have apportioned.
da vil jeg samle alle hedningefolk og føre dem ned i Josafats dal, og jeg vil der gå i rette med dem for mitt folks og min arvs, Israels skyld, fordi de spredte dem blandt hedningene og delte mitt land;
3 And for My people they do cast a lot, And they give the young man for an harlot, And the young woman have sold for wine, That they may drink.
om mitt folk kastet de lodd, de gav en gutt for en skjøge, de solgte en pike for vin, og den drakk de op.
4 And also, what [are] ye to Me, O Tyre and Zidon, And all circuits of Philistia? Recompence are ye rendering unto Me? And if ye are giving recompence to Me, Swiftly, hastily, I turn back your recompence on your head.
Og I, Tyrus og Sidon og alle Filisterlands bygder! Hvad vil mig? Er det noget I vil gjengjelde mig, eller vil I gjøre mig noget? Snart, i en hast, skal jeg la eders gjerning falle tilbake på eders eget hode,
5 In that My silver and My gold ye took, And My desirable things that are good, Ye have brought in to your temples.
I som tok mitt sølv og gull og førte mine dyreste skatter bort til eders templer,
6 And sons of Judah, and sons of Jerusalem, Ye have sold to the sons of Javan, To put them far off from their border.
og Judas barn og Jerusalems barn solgte I til Javans barn for å få dem langt bort fra sitt land.
7 Lo, I am stirring them up out of the place Whither ye have sold them, And I have turned back your recompence on your head,
Se, jeg kaller dem fra det sted som I har solgt dem til, og lar eders gjerning falle tilbake på eders eget hode.
8 And have sold your sons and your daughters Into the hand of the sons of Judah, And they have sold them to Shabeans, Unto a nation far off, for Jehovah hath spoken.
Og jeg vil selge eders sønner og døtre til Judas barn, og de skal selge dem til sabeerne, et folk som bor langt borte; for Herren har talt.
9 Proclaim ye this among nations, Sanctify a war, stir up the mighty ones, Come nigh, come up, let all the men of war.
Rop dette ut blandt hedningefolkene, rust eder til en hellig krig, kall på heltene, la alle krigsmenn stige frem og dra ut!
10 Beat your ploughshares to swords, And your pruning-hooks to javelins, Let the weak say, 'I [am] mighty.'
Smi eders hakker om til sverd og eders vingårdskniver til spyd! Den veke si: Jeg er en helt!
11 Haste, and come in, all ye nations round, And be gathered together, Thither cause to come down, O Jehovah, Thy mighty ones.
Skynd eder og kom, alle I hedningefolk fra alle kanter, og samle eder sammen! Dit la du, Herre, dine helter stige ned!
12 Wake and come up let the nations unto the valley of Jehoshaphat, For there I sit to judge all the nations around.
Hedningefolkene skal våkne op og dra til Josafats dal; for der vil jeg sitte og dømme alle hedningefolk fra alle kanter.
13 Send ye forth a sickle, For ripened hath harvest, Come in, come down, for filled hath been the press, Overflowed hath wine-presses, For great [is] their wickedness.
Send sigden ut, for høsten er moden! Kom og tred vinpersen, for den er full, persekarene flyter over, deres ondskap er stor!
14 Multitudes, multitudes [are] in the valley of decision, For near [is] the day of Jehovah in the valley of decision.
Skare på skare samler sig i avgjørelsens dal. For nær er Herrens dag i avgjørelsens dal.
15 Sun and moon have been black, And stars have gathered up their shining.
Sol og måne sortner, og stjernene holder op å lyse.
16 And Jehovah from Zion doth roar, And from Jerusalem giveth forth His voice, And shaken have the heavens and earth, And Jehovah [is] a refuge to his people, And a stronghold to sons of Israel.
Og Herren skal brøle fra Sion og la sin røst høre fra Jerusalem, og himmel og jord skal skjelve; men Herren er en tilflukt for sitt folk og et vern for Israels barn.
17 And ye have known that I [am] Jehovah your God, Dwelling in Zion, My holy mountain, And Jerusalem hath been holy, And strangers do not pass over into it again.
Og I skal kjenne at jeg er Herren eders Gud, som bor på Sion, mitt hellige berg; og Jerusalem skal være et hellig sted, og fremmede skal ikke mere trenge inn der.
18 And it hath come to pass, in that day, Drop down do the mountains juice, And the hills do flow [with] milk, And all streams of Judah do go [with] water, And a fountain from the house of Jehovah goeth forth, And hath watered the valley of Shittim.
Og det skal skje på den dag at fjellene skal dryppe av most, og haugene flyte over av melk, og alle bekker i Juda strømme med vann; og det skal utgå en kilde fra Herrens hus og vanne Sittims dal.
19 Egypt a desolation becometh, And Edom a desolation, a wilderness, becometh, For violence [to] sons of Judah, Whose innocent blood they shed in their land.
Egypten skal bli til en ødemark og Edom til en øde ørken for deres vold mot Judas barn, fordi de har utøst uskyldig blod i sitt land.
20 And Judah to the age doth dwell, And Jerusalem to generation and generation.
Men Juda skal bli til evig tid, og Jerusalem fra slekt til slekt.
21 And I have declared their blood innocent, [That] I did not declare innocent, And Jehovah is dwelling in Zion!
Og jeg vil hevne deres blod, det som jeg ikke før har hevnet. Og Herren bor på Sion.
