Job 34
1 And Elihu answereth and saith:
Og Elihu tok til ords og sagde:
2 Hear, O wise men, my words, And, O knowing ones, give ear to me.
«Vismenner, høyr på ordi mine! Kunnige folk, lyd no på meg!
3 For the ear doth try words, And the palate tasteth to eat.
For ordi prøver ein med øyro, som ein med gomen maten smakar.
4 Judgment let us choose for ourselves, Let us know among ourselves what [is] good.
So lat oss no det rette velja og saman finna ut det gode!
5 For Job hath said, 'I have been righteous, And God hath turned aside my right,
For Job hev sagt: «Eg skuldfri er; min rett hev Gud ifrå meg teke;
6 Against my right do I lie? Mortal [is] mine arrow — without transgression.'
tråss i min rett, stend eg som ljugar, uskuldig fekk eg ulivssår.»
7 Who [is] a man like Job? He drinketh scoffing like water,
Finst det vel nokon mann som Job? som gløyper hædings ord som vatn,
8 And he hath travelled for company With workers of iniquity, So as to go with men of wickedness.
som held med illgjerdsmenner lag, hev umgang med gudlause folk?
9 For he hath said, 'It doth not profit a man, When he delighteth himself with God.'
For han hev sagt: «Kva gagnar det ein mann å vera ven med Gud?»
10 Therefore, O men of heart, hearken to me; Far be it from God to do wickedness, And [from] the Mighty to do perverseness:
Difor, de menn med vit, høyr meg! D’er langt frå Gud å vera gudlaus, frå Allvalds-Gud å gjera urett.
11 For the work of man he repayeth to him, And according to the path of each He doth cause him to find.
Han løner mannen for hans gjerd, fer med han etter all hans ferd.
12 Yea, truly, God doth not do wickedly, And the Mighty doth not pervert judgment.
Nei, urettferdig er’kje Gud, og Allvald krenkjer ikkje retten.
13 Who hath inspected for Himself the earth? And who hath placed all the habitable world?
Kven let vel honom styra jordi? Og kven hev grunna jordheims-kringen?
14 If He doth set on him His heart, His spirit and his breath unto Him He gathereth.
Um han på seg åleine tenkte og drog sin ande til seg att,
15 Expire doth all flesh together, And man to dust returneth.
då gjekk alt livande til grunns, og menneskja vart atter mold.
16 And if [there is] understanding, hear this, Give ear to the voice of my words.
Um du er klok, so høyr på dette, og lyd på ljoden av mitt ord!
17 Yea, doth one hating justice govern? Or the Most Just dost thou condemn?
Kann ein som hatar retten, styra? Fordømer du den allrettvise?
18 Who hath said to a king — 'Worthless,' Unto princes — 'Wicked?'
Kann ein til kongen segja: «Niding!» Og til dei megtige: «Du brotsmann?»
19 That hath not accepted the person of princes, Nor hath known the rich before the poor, For a work of His hands [are] all of them.
Til han som ei gjer skil på fyrstar, og ikkje vyrder rik mot fatig. Av di hans hand hev skapt deim alle?
20 [In] a moment they die, and at midnight Shake do people, and they pass away, And they remove the mighty without hand.
Dei andast brått og midt um natti, eit folk avjagast og kverv burt, stormenn forgjengst i hjelpeløysa.
21 For His eyes [are] on the ways of each, And all his steps He doth see.
Hans augo ser til mannsens ferd, han skodar kvart eit stig han tek;
22 There is no darkness nor death-shade, For workers of iniquity to be hidden there;
det finst’kje skugge eller myrker der illgjerdsmenn kann løyna seg.
23 For He doth not suffer man any more, To go unto God in judgment,
Han tarv’kje lenge sjå på mannen fyrr han lyt møta Gud til doms.
24 He breaketh the mighty — no searching! And He appointeth others in their stead.
Han utan forhøyr storfolk krasar og andre set i deira stad.
25 Therefore He knoweth their works, And He hath overturned by night, And they are bruised.
Han kjennar heile deira verk og gjev um natti deim til tyning.
26 As wicked He hath stricken them, In the place of beholders.
Han tuktar deim som illgjerdsmenner, ein stad der alle kann det sjå,
27 Because that against right They have turned aside from after Him, And none of His ways have considered wisely,
dei som hev vike burt frå han og ikkje hev hans vegar fylgt -
28 To cause to come in unto Him The cry of the poor, And the cry of the afflicted He heareth.
so han kann høyra armods klaga og jammerskrik frå undertrykte.
29 And He giveth rest, and who maketh wrong? And hideth the face, and who beholdeth it? And in reference to a nation and to a man, [It is] the same.
Fær han det stilt, kven vil fordøma? Løyner han seg - kven kann då sjå han? - for folkemugen og for mannen,
30 From the reigning of a profane man, From the snares of a people;
so ikkje gudlaus mann skal råda og vera snaror yver folket.
31 For unto God hath any said: 'I have taken away, I do not corruptly,
For segjer ein vel so til Gud: «Ovmodigt hev eg bore meg; eg vil ikkje lenger vera vond.
32 Besides [that which] I see, shew Thou me, If iniquity I have done — I do not add?'
Vis du meg det eg ikkje ser! hev eg gjort synd, vil eg snu um?»
33 By thee doth He recompense, That thou hast refused — That thou dost choose, and not I? And what thou hast known, speak.
Skal han då straffa som du tykkjer? D’er du som er den misnøgde; so lyt du velja, ikkje eg; og du fær segja det du veit.
34 Let men of heart say to me, And a wise man is hearkening to me.
Dei kloke folk vil segja til meg, og kvar ein vismann som meg høyrer:
35 Job — not with knowledge doth he speak, And his words [are] not with wisdom.
«Job talar ikkje med forstand hans ord er utan ettertanke.»
36 My Father! let Job be tried — unto victory, Because of answers for men of iniquity,
Gjev Job må allstødt verta prøvd for sine svar på nidings vis!
37 For he doth add to his sin, Transgression among us he vomiteth, And multiplieth his sayings to God.
For han legg brotsverk til si synd og ber seg vyrdlaust millom oss, og talar mange ord mot Gud.»
