Job 34
1 And Elihu answereth and saith:
Og Elihu tok atter til orde og sa:
2 Hear, O wise men, my words, And, O knowing ones, give ear to me.
Hør mine ord, I vise, og lån mig øre, I forstandige!
3 For the ear doth try words, And the palate tasteth to eat.
Øret prøver jo ord, likesom ganen smaker mat.
4 Judgment let us choose for ourselves, Let us know among ourselves what [is] good.
La oss velge det som er rett; la oss sammen søke å finne ut hvad der er godt!
5 For Job hath said, 'I have been righteous, And God hath turned aside my right,
Job har jo sagt: Jeg er rettferdig, og Gud har tatt min rett fra mig;
6 Against my right do I lie? Mortal [is] mine arrow — without transgression.'
tross min rett skal jeg være en løgner; en drepende pil har rammet mig, enda der ingen brøde er hos mig.
7 Who [is] a man like Job? He drinketh scoffing like water,
Hvem er en mann som Job, han som drikker bespottelse som vann
8 And he hath travelled for company With workers of iniquity, So as to go with men of wickedness.
og gir sig i lag med dem som gjør ondt, og søker omgang med ugudelige menn?
9 For he hath said, 'It doth not profit a man, When he delighteth himself with God.'
For han har sagt: En mann har intet gagn av at han holder vennskap med Gud.
10 Therefore, O men of heart, hearken to me; Far be it from God to do wickedness, And [from] the Mighty to do perverseness:
Derfor, I forstandige, hør på mig! Det være langt fra Gud å gjøre noget syndig og fra den Allmektige å være urettferdig!
11 For the work of man he repayeth to him, And according to the path of each He doth cause him to find.
Han lønner mennesket efter dets gjerninger og gjengjelder mannen efter hans ferd.
12 Yea, truly, God doth not do wickedly, And the Mighty doth not pervert judgment.
Ja sannelig, Gud gjør ikke noget syndig, og den Allmektige forvender ikke retten.
13 Who hath inspected for Himself the earth? And who hath placed all the habitable world?
Hvem har overgitt jorden til hans varetekt, og hvem har overlatt hele jorderike til ham?
14 If He doth set on him His heart, His spirit and his breath unto Him He gathereth.
Dersom han bare vilde tenke på sig selv og dra sin Ånd og sin ånde til sig igjen,
15 Expire doth all flesh together, And man to dust returneth.
da skulde alt kjød opgi ånden på én gang, og mennesket bli til støv igjen.
16 And if [there is] understanding, hear this, Give ear to the voice of my words.
Men gi nu akt og hør på dette, lytt nøye til mine ord!
17 Yea, doth one hating justice govern? Or the Most Just dost thou condemn?
Kan vel en som hater retten, være hersker? Eller tør du fordømme den Rettferdige, den Mektige?
18 Who hath said to a king — 'Worthless,' Unto princes — 'Wicked?'
Sier vel nogen til en konge: Din niding, eller til en fyrste: Du ugudelige?
19 That hath not accepted the person of princes, Nor hath known the rich before the poor, For a work of His hands [are] all of them.
Gud tar jo ikke parti for fyrster og akter ikke en rik høiere enn en fattig? De er jo alle hans henders verk.
20 [In] a moment they die, and at midnight Shake do people, and they pass away, And they remove the mighty without hand.
I et øieblikk dør de, midt om natten; folket raver og forgår, og den mektige rykkes bort, ikke ved menneskehånd.
21 For His eyes [are] on the ways of each, And all his steps He doth see.
For hans øine vokter på hver manns veier, og han ser alle hans skritt;
22 There is no darkness nor death-shade, For workers of iniquity to be hidden there;
det finnes intet mørke og ingen dødsskygge hvor de som gjør ondt kan skjule sig;
23 For He doth not suffer man any more, To go unto God in judgment,
Gud har ikke nødig å gi lenge akt på en mann før han må møte for Guds dom.
24 He breaketh the mighty — no searching! And He appointeth others in their stead.
Han knuser de mektige uten å granske deres sak og setter så andre i deres sted.
25 Therefore He knoweth their works, And He hath overturned by night, And they are bruised.
Ja, han kjenner deres gjerninger, og han slår dem ned om natten så de går til grunne.
26 As wicked He hath stricken them, In the place of beholders.
Han tukter dem som ugjerningsmenn, på et sted hvor alle kan se det;
27 Because that against right They have turned aside from after Him, And none of His ways have considered wisely,
for derfor vek de bort fra ham og aktet ikke på nogen av hans veier,
28 To cause to come in unto Him The cry of the poor, And the cry of the afflicted He heareth.
forat de skulde la de fattiges skrik komme for ham, forat han skulde høre de undertryktes rop.
29 And He giveth rest, and who maketh wrong? And hideth the face, and who beholdeth it? And in reference to a nation and to a man, [It is] the same.
Lar han være å skride inn, hvem tør da fordømme ham? Skjuler han sitt åsyn, hvem får da se ham? Både med et folk og med et enkelt menneske gjør han jo således,
30 From the reigning of a profane man, From the snares of a people;
forat et gudløst menneske ikke skal herske, forat det ikke skal være snarer for folket.
31 For unto God hath any said: 'I have taken away, I do not corruptly,
For har vel et slikt menneske nogensinne sagt til Gud: Jeg har vært overmodig, jeg vil herefter ikke gjøre det som ondt er;
32 Besides [that which] I see, shew Thou me, If iniquity I have done — I do not add?'
det jeg ikke ser, det må du lære mig; har jeg gjort urett, så vil jeg ikke gjøre det mere?
33 By thee doth He recompense, That thou hast refused — That thou dost choose, and not I? And what thou hast known, speak.
Skulde han vel gjengjelde efter ditt tykke? Du har jo klandret ham. Så må du velge og ikke jeg, og hvad du vet, får du si.
34 Let men of heart say to me, And a wise man is hearkening to me.
Forstandige menn vil si til mig, ja hver vismann som hører på mig:
35 Job — not with knowledge doth he speak, And his words [are] not with wisdom.
Job taler uten skjønnsomhet, og hans ord er ikke forstandige.
36 My Father! let Job be tried — unto victory, Because of answers for men of iniquity,
Gid Job måtte bli prøvd uavlatelig, fordi han har svart på onde menneskers vis!
37 For he doth add to his sin, Transgression among us he vomiteth, And multiplieth his sayings to God.
For til sin synd legger han brøde; her iblandt oss klapper han i hendene og bruker mange ord om Gud.
