Job 3
1 After this hath Job opened his mouth, and revileth his day.
Derefter oplot Job sin munn og forbannet den dag han blev født.
2 And Job answereth and saith: —
Job tok til orde og sa:
3 Let the day perish in which I am born, And the night that hath said: 'A man-child hath been conceived.'
Til grunne gå den dag da jeg blev født, og den natt som sa: Et guttebarn er undfanget!
4 That day — let it be darkness, Let not God require it from above, Nor let light shine upon it.
Måtte den dag bli til mørke! Måtte Gud i det høie ikke spørre efter den, og intet lys stråle over den!
5 Let darkness and death-shade redeem it, Let a cloud tabernacle upon it, Let them terrify it as the most bitter of days.
Gid mørke og dødsskygge må kreve den tilbake, gid skyer må leire sig over den, gid alt som gjør en dag mørk, må skremme den!
6 That night — let thick darkness take it, Let it not be united to days of the year, Into the number of months let it not come.
Den natt - måtte mulm ta den! Den glede sig ikke blandt årets dager, den komme ikke med i måneders tall!
7 Lo! that night — let it be gloomy, Let no singing come into it.
Ja, ufruktbar bli den natt! Aldri lyde det jubel i den!
8 Let the cursers of day mark it, Who are ready to wake up Leviathan.
Måtte de som forbanner dager, ønske ondt over den, de som er kyndige i å mane frem Leviatan!
9 Let the stars of its twilight be dark, Let it wait for light, and there is none, And let it not look on the eyelids of the dawn.
Gid dens demrings stjerner må bli mørke! La den vente på lys, uten at det kommer! Måtte den aldri skue morgenrødens øielokk -
10 Because it hath not shut the doors Of the womb that was mine! And hide misery from mine eyes.
fordi den ikke stengte døren til min mors liv og skjulte møie for mine øine.
11 Why from the womb do I not die? From the belly I have come forth and gasp!
Hvorfor døde jeg ikke i mors liv? Hvorfor utåndet jeg ikke straks i fødselsstunden?
12 Wherefore have knees been before me? And what [are] breasts, that I suck?
Hvorfor tok knær imot mig, og hvorfor bryster som jeg kunde die?
13 For now, I have lain down, and am quiet, I have slept — then there is rest to me,
For da kunde jeg nu ligge og hvile; jeg kunde sove og hadde da ro -
14 With kings and counsellors of earth, These building wastes for themselves.
sammen med konger og jordens styrere, som bygget sig ruiner,
15 Or with princes — they have gold, They are filling their houses [with] silver.
eller med fyrster som eide gull, som fylte sine hus med sølv;
16 (Or as a hidden abortion I am not, As infants — they have not seen light.)
eller jeg var nu ikke til, likesom et nedgravd, ufullbåret foster, lik barn som aldri så lyset.
17 There the wicked have ceased troubling, And there rest do the wearied in power.
Der har de ugudelige holdt op å rase, og der hviler de trette.
18 Together prisoners have been at ease, They have not heard the voice of an exactor,
Der har alle fanger ro, de hører ikke driverens røst.
19 Small and great [are] there the same. And a servant [is] free from his lord.
Liten og stor er der like, og trælen er fri for sin herre.
20 Why giveth He to the miserable light, and life to the bitter soul?
Hvorfor gir han den lidende lys, og liv til dem som bærer sorg i sitt hjerte,
21 Who are waiting for death, and it is not, And they seek it above hid treasures.
dem som venter på døden uten at den kommer, og som leter efter den ivrigere enn efter skjulte skatter,
22 Who are glad — unto joy, They rejoice when they find a grave.
dem som gleder sig like til jubel, som fryder sig når de finner en grav -
23 To a man whose way hath been hidden, And whom God doth shut up?
til den mann hvis vei er skjult for ham, og som Gud har stengt for på alle kanter?
24 For before my food, my sighing cometh, And poured out as waters [are] my roarings.
For mine sukk er blitt mitt daglige brød, og mine klager strømmer som vannet.
25 For a fear I feared and it meeteth me, And what I was afraid of doth come to me.
For alt det fryktelige jeg reddes for, det rammer mig, og det jeg gruer for, det kommer over mig.
26 I was not safe — nor was I quiet — Nor was I at rest — and trouble cometh!
Jeg har ikke fred, ikke ro, ikke hvile - det kommer alltid ny uro.
