Job 28
1 Surely there is for silver a source, And a place for the gold they refine;
Sylv hev sin stad, der dei det finn, og gullet, som dei reinsa vinn,
2 Iron from the dust is taken, And [from] the firm stone brass.
og jarn fram or jordi fær, og kopar ut or steinen bræ’r;
3 An end hath he set to darkness, And to all perfection he is searching, A stone of darkness and death-shade.
På natteskuggen gjer dei slutt og myrkheims steinar granskar ut.
4 A stream hath broken out from a sojourner, Those forgotten of the foot, They were low, from man they wandered.
Djupt under by med annsamt liv i gruvor bergmenn kliv og sviv.
5 The earth! from it cometh forth bread, And its under-part is turned like fire.
På jordi brødkorn fram dei driv, men inni upp som eld dei riv.
6 A place of the sapphire [are] its stones, And it hath dust of gold.
Safiren sit i steinar der, og der seg og gullklumpar ter,
7 A path — not known it hath a ravenous fowl, Nor scorched it hath an eye of the kite,
Ei ørnen kjenner denne veg, for haukesyn han løyner seg.
8 Nor trodden it have the sons of pride, Not passed over it hath the fierce lion.
Ei stolte rovdyr vegen fann, og løva aldri gjeng på han.
9 Against the flint he sent forth his hand, He overturned from the root mountains.
På harde steinen dei handi legg; då sturtar mang ein bergevegg.
10 Among rocks, brooks he hath cleaved, And every precious thing hath his eye seen.
I berget seg gangar grev og skodar mang ein skatt so gjæv.
11 From overflowing floods he hath bound, And the hidden thing bringeth out [to] light.
Dei dytter til for rennand’ å, det løynde fram for ljoset må.
12 And the wisdom — whence is it found? And where [is] this, the place of understanding?
Men visdomen, kvar er han å få? Og kvar skal ein vitet nå?
13 Man hath not known its arrangement, Nor is it found in the land of the living.
Slett ingen veit hans verd og vinst; i manneheim han ikkje finst;
14 The deep hath said, 'It [is] not in me,' And the sea hath said, 'It is not with me.'
Avgrunnen dyn: «Her ei han er!» Og havet segjer: «Ikkje her!»
15 Gold is not given for it, Nor is silver weighed — its price.
Du kann’kje kjøpa han for gull, men sylv ei vega prisen full,
16 It is not valued with pure gold of Ophir, With precious onyx and sapphire,
og ei for gull ifrå Ofir, ei for onyks, ei for safir.
17 Not equal it do gold and crystal, Nor [is] its exchange a vessel of fine gold.
Ei gull og glas er nok til kaup, og ei til byte fingull-staup.
18 Corals and pearl are not remembered, The acquisition of wisdom [is] above rubies.
Korall, krystall gjeld ikkje her. Visdom er meir enn perlor verd.
19 Not equal it doth the topaz of Cush, With pure gold it is not valued.
Topas frå Kus er altfor ring, ja, reinast gull vert ingen ting.
20 And the wisdom — whence doth it come? And where [is] this, the place of understanding?
Visdomen, kvar kjem han ifrå? Og kvar skal ein til vitet nå?
21 It hath been hid from the eyes of all living. And from the fowl of the heavens It hath been hidden.
Det ingen veit på denne jord; ei fugl det fann, kvar helst han for.
22 Destruction and death have said: 'With our ears we have heard its fame.'
Avgrunn og daude segjer greidt: «Eit gjetord er alt det me veit.»
23 God hath understood its way, And He hath known its place.
Men Gud han kjenner denne veg; han veit kvar visdom løyner seg.
24 For He to the ends of the earth doth look, Under the whole heavens He doth see,
Han skodar heilt til heimsens tram, og under himmeln ser han fram.
25 To make for the wind a weight, And the waters He meted out in measure.
Då vinden han med vegti vog og sette mål for vatnet og,
26 In His making for the rain a limit, And a way for the brightness of the voices,
då han gav regnet lovi si og ljomet veg å ganga i,
27 Then He hath seen and declareth it, He hath prepared it, and also searched it out,
då såg han og synte fram og granska honom umhugsam.
28 And He saith to man: — 'Lo, fear of the Lord, that [is] wisdom, And to turn from evil [is] understanding.'
Til menneskja han sagde so: «I Herrens otte visdom sit, og fly det vonde, det er vit.»»
