Job 23
1 And Job answereth and saith: —
Da tok Job til orde og sa:
2 Also — to-day [is] my complaint bitter, My hand hath been heavy because of my sighing.
Ennu idag gjelder min klage for å være gjenstridighet; min hånd hviler dog tungt på mitt sukk.
3 O that I had known — and I find Him, I come in unto His seat,
Bare jeg visste å finne ham og kunde komme frem til hans trone!
4 I arrange before Him the cause, And my mouth fill [with] arguments.
Jeg skulde legge min sak frem for hans åsyn og fylle min munn med beviser.
5 I know the words He doth answer me, And understand what He saith to me.
Jeg skulde få vite de ord han vilde svare mig, og merke mig hvad han vilde si til mig.
6 In the abundance of power doth He strive with me? No! surely He putteth [it] in me.
Skulde han da med full kraft stride mot mig? Mon ikke just han skulde akte på mine ord?
7 There the upright doth reason with Him, And I escape for ever from my judge.
Da skulde en rettskaffen mann gå i rette med ham, og jeg skulde slippe fra min dommer for all tid.
8 Lo, forward I go — and He is not, And backward — and I perceive him not.
Men går jeg mot øst, så er han ikke der; går jeg mot vest, så blir jeg ikke var ham;
9 [To] the left in His working — and I see not, He is covered [on] the right, and I behold not.
er han virksom i nord, så ser jeg ham ikke; går han mot syd, så øiner jeg ham ikke.
10 For He hath known the way with me, He hath tried me — as gold I go forth.
For han kjenner den vei jeg holder mig til; prøvde han mig, så skulde jeg gå frem av prøven som gullet.
11 On His step hath my foot laid hold, His way I have kept, and turn not aside,
Min fot holdt sig i hans spor; jeg fulgte hans vei og bøide ikke av.
12 The command of His lips, and I depart not. Above my allotted portion I have laid up The sayings of His mouth.
Fra hans lebers bud vek jeg ikke; fremfor min egen lov aktet jeg på hans munns ord.
13 And He [is] in one [mind], And who doth turn Him back? And His soul hath desired — and He doth [it].
Men han er den eneste, og hvem hindrer ham? Hvad hans sjel lyster, det gjør han.
14 For He doth complete my portion, And many such things [are] with Him.
For han fullbyrder det han har fastsatt for mig, og av sådant er det meget hos ham.
15 Therefore, from His presence I am troubled, I consider, and am afraid of Him.
Derfor reddes jeg for ham; tenker jeg på det, så bever jeg for ham.
16 And God hath made my heart soft, And the Mighty hath troubled me.
Og Gud har knekket mitt mot, og den Allmektige har forferdet mig,
17 For I have not been cut off before darkness, And before me He covered thick darkness.
fordi jeg ikke blev rykket bort før mørket kom, og fordi han ikke skjulte ulykkens natt for mig.
