Job 22
1 And Eliphaz the Temanite answereth and saith: —
Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:
2 To God is a man profitable, Because a wise man to himself is profitable?
Kan vel en mann være til gagn for Gud? Nei, bare sig selv gagner den forstandige.
3 Is it a delight to the Mighty One That thou art righteous? is it gain, That thou makest perfect thy ways?
Er det til nogen nytte for den Allmektige at du er rettferdig, eller til nogen vinning at du vandrer ulastelig?
4 Because of thy reverence Doth He reason [with] thee? He entereth with thee into judgment:
Er det for din gudsfrykts skyld han refser dig eller går i rette med dig?
5 Is not thy wickedness abundant? And there is no end to thine iniquities.
Er ikke din ondskap stor og dine misgjerninger uten ende?
6 For thou takest a pledge of thy brother for nought, And the garments of the naked Thou dost strip off.
Du tok jo pant av dine brødre uten grunn og drog klærne av de nakne.
7 Thou causest not the weary to drink water, And from the hungry thou withholdest bread.
Du gav ikke den trette vann å drikke, og den sultne nektet du brød.
8 As to the man of arm — he hath the earth, And the accepted of face — he dwelleth in it.
Men den som gikk frem med vold, han fikk landet i eie, og den som var høit aktet, bodde i det.
9 Widows thou hast sent away empty, And the arms of the fatherless are bruised.
Enker har du latt fare tomhendt, og farløses armer blev knust.
10 Therefore round about thee [are] snares, And trouble thee doth fear suddenly.
Derfor er det snarer rundt omkring dig, og en hastig redsel forferder dig.
11 Or darkness — thou dost not see, And abundance of waters doth cover thee.
Eller ser du ikke mørket og den vannflom som dekker dig?
12 Is not God high [in] heaven? And see the summit of the stars, That they are high.
Er ikke Gud høi som himmelen? Og se de øverste stjerner, hvor høit de står!
13 And thou hast said, 'What — hath God known? Through thickness doth He judge?
Og du sier: Hvad vet Gud? Kan han vel dømme gjennem mørket?
14 Thick clouds [are] a secret place to Him, And He doth not see;' And the circle of the heavens He walketh habitually,
Skyene er et dekke for ham, så han ikke ser noget, og på himmelens hvelving vandrer han.
15 The path of the age dost thou observe, That men of iniquity have trodden?
Vil du følge den sti som syndens menn vandret på i de gamle dager,
16 Who have been cut down unexpectedly, A flood is poured out on their foundation.
de som blev bortrykket før tiden, og under hvis føtter grunnen fløt bort som en strøm,
17 Those saying to God, 'Turn aside from us,' And what doth the Mighty One to them?
de menn som sa til Gud: Vik fra oss, og som spurte hvad den Allmektige vel skulde kunne gjøre for dem,
18 And he hath filled their houses [with] good: (And the counsel of the wicked Hath been far from me.)
enda han hadde fylt deres hus med det som var godt? - Men de ugudeliges tanker er lang fra mine tanker. -
19 See do the righteous and they rejoice, And the innocent mocketh at them,
De rettferdige så det og gledet sig, og de uskyldige spottet dem:
20 'Surely our substance hath not been cut off, And their excellency hath fire consumed.'
Sannelig, våre fiender er tilintetgjort, og ild har fortært deres overflod.
21 Acquaint thyself, I pray thee, with Him, And be at peace, Thereby thine increase [is] good.
Forlik dig nu med ham, så vil du få fred! Og så skal lykke times dig.
22 Receive, I pray thee, from His mouth a law, And set His sayings in thy heart.
Ta imot lærdom av hans munn og legg dig hans ord på hjerte!
23 If thou dost return unto the Mighty Thou art built up, Thou puttest iniquity far from thy tents.
Vender du om til den Allmektige, da skal din lykke bli bygget op igjen; men du må få urett bort fra dine telt.
24 So as to set on the dust a defence, And on a rock of the valleys a covering.
Kast ditt gull i støvet og ditt Ofir-gull blandt bekkenes stener!
25 And the Mighty hath been thy defence, And silver [is] strength to thee.
Så skal den Allmektige være ditt gull, være som dynger av sølv for dig,
26 For then on the Mighty thou delightest thyself, And dost lift up unto God thy face,
for da skal du glede dig i den Allmektige og løfte ditt åsyn til Gud.
27 Thou dost make supplication unto Him, And He doth hear thee, And thy vows thou completest.
Du skal bede til ham, og han skal høre dig, og du skal opfylle dine løfter,
28 And thou decreest a saying, And it is established to thee, And on thy ways hath light shone.
og setter du dig noget fore, da skal det lykkes for dig, og over dine veier skal det skinne lys;
29 For they have made low, And thou sayest, 'Lift up.' And the bowed down of eyes he saveth.
når de fører nedover, skal du si: Opover! Han skal frelse den som slår sitt øie ned;
30 He delivereth the not innocent, Yea, he hath been delivered By the cleanness of thy hands.
han skal redde endog den som ikke er uskyldig; ved dine henders renhet skal han bli reddet.
