Job 21
1 And Job answereth and saith: —
Da tok Job til orde og sa:
2 Hear ye diligently my word, And this is your consolation.
Hør aktsomt på mitt ord og la dette være den trøst I yder mig!
3 Bear with me, and I speak, And after my speaking — ye may deride.
Tål mig, så jeg kan få tale, og når jeg har talt, kan du spotte.
4 I — to man [is] my complaint? and if [so], wherefore May not my temper become short?
Mon min klage gjelder et menneske? Eller hvorfor skulde min ånd ikke bli utålmodig?
5 Turn unto me, and be astonished, And put hand to mouth.
Vend eder til mig og bli forferdet og legg hånd på munn!
6 Yea, if I have remembered, then I have been troubled. And my flesh hath taken fright.
Kommer jeg det i hu, så forferdes jeg, og mitt kjød gripes av skjelving.
7 Wherefore do the wicked live? They have become old, Yea, they have been mighty in wealth.
Hvorfor blir de ugudelige i live, blir gamle og tiltar endog i velmakt?
8 Their seed is established, Before their face with them, And their offspring before their eyes.
De ser sine barn trives omkring sig, og sine efterkommere har de for sine øine.
9 Their houses [are] peace without fear, Nor [is] a rod of God upon them.
Deres hus er sikre mot redsler, og Guds ris kommer ikke over dem.
10 His bullock hath eaten corn, and doth not loath. His cow bringeth forth safely, And doth not miscarry.
Hans okse parrer sig og spiller ikke, hans ku kalver og kaster ikke i utide.
11 They send forth as a flock their sucklings, And their children skip,
De slipper sine barn ut som småfeet, og deres smågutter hopper omkring.
12 They lift [themselves] up at timbrel and harp, And rejoice at the sound of an organ.
De synger til tromme og citar, og de gleder sig ved fløitens lyd.
De lever sine dager i lykke, og i et øieblikk farer de ned til dødsriket. (Sheol h7585)
14 And they say to God, 'Turn aside from us, And the knowledge of Thy ways We have not desired.
Og dog sa de til Gud: Vik fra oss! Vi har ikke lyst til å kjenne dine veier.
15 What [is] the Mighty One that we serve Him? And what do we profit when we meet with Him?'
Hvad er den Allmektige, at vi skulde tjene ham, og hvad gagn skulde vi ha av å vende oss til ham med bønn?
16 Lo, not in their hand [is] their good, (The counsel of the wicked Hath been far from me.)
Ja, men deres lykke står ikke i deres egen hånd. - De ugudeliges tanker er langt fra mine tanker.
17 How oft is the lamp of the wicked extinguished, And come on them doth their calamity? Pangs He apportioneth in His anger.
Hvor ofte utslukkes vel de ugudeliges lampe, og hvor ofte hender det at ulykke kommer over dem? Hvor ofte tildeler han dem vel smerter i sin vrede?
18 They are as straw before wind, And as chaff a hurricane hath stolen away,
Hvor ofte blir de vel som strå for vinden, som agner stormen fører bort?
19 God layeth up for his sons his sorrow, He giveth recompense unto him — and he knoweth.
Men Gud gjemmer hans straff til hans barn. - Ja, men han burde straffe ham selv, så han fikk kjenne det.
20 His own eyes see his destruction, And of the wrath of the Mighty he drinketh.
Med egne øine burde han få se sin undergang, og av den Allmektiges vrede burde han få drikke selv.
21 For what [is] his delight in his house after him, And the number of his months cut off?
For hvad bryr han sig om sitt hus efter sin død, når hans måneders tall er ute?
22 To God doth [one] teach knowledge, And He the high doth judge?
Vil nogen lære Gud visdom, han som dømmer de høieste?
23 This [one] dieth in his perfect strength, Wholly at ease and quiet.
Den ene dør midt i sin velmakt, helt trygg og rolig;
24 His breasts have been full of milk, And marrow his bones doth moisten.
hans kar var fulle av melk, og margen i hans ben var saftfull.
25 And this [one] dieth with a bitter soul, And have not eaten with gladness.
Den andre dør med sorg i hjertet og har aldri nytt nogen lykke.
26 Together — on the dust they lie down, And the worm doth cover them over.
Begge ligger de i støvet, og makk dekker dem.
27 Lo, I have known your thoughts, And the devices against me ye do wrongfully.
Se, jeg kjenner eders tanker og de onde råd hvormed I gjør urett mot mig;
28 For ye say, 'Where [is] the house of the noble? And where the tent — The tabernacles of the wicked?'
for I sier: Hvor er tyrannens hus, og hvor er det telt de ugudelige bor i?
29 Have ye not asked those passing by the way? And their signs do ye not know?
Har I aldri spurt dem som har faret vidt omkring? Og I vil vel ikke forkaste deres vidnesbyrd,
30 That to a day of calamity is the wicked spared. To a day of wrath they are brought.
at den onde spares på ulykkens dag, på vredens dag føres han unda.
31 Who doth declare to his face his way? And [for] that which he hath done, Who doth give recompence to him?
Hvem foreholder ham hans ferd like i hans ansikt? og når han gjør noget, hvem gjengjelder ham det?
32 And he — to the graves he is brought. And over the heap a watch is kept.
Til graven bæres han med ære, og over gravhaugen holder de vakt.
33 Sweet to him have been the clods of the valley, And after him every man he draweth, And before him there is no numbering.
Søt er hans hvile i dalens muld, og alle mennesker vandrer i hans spor, og det er ikke tall på dem som har gått foran ham.
34 And how do ye comfort me [with] vanity, And in your answers hath been left trespass?
Hvor kan I da trøste mig med så tom en trøst? Av eders svar blir det bare troløshet tilbake.
