Job 18
1 And Bildad the Shuhite answereth and saith: —
Da tok Bildad fra Suah til orde og sa:
2 When do ye set an end to words? Consider ye, and afterwards do we speak.
Når vil I dog engang sette en grense for eders ord? Bli først forstandige, så kan vi tale sammen.
3 Wherefore have we been reckoned as cattle? We have been defiled in your eyes!
Hvorfor er vi aktet som fe? Hvorfor er vi urene i eders øine?
4 (He is tearing himself in his anger.) For thy sake is earth forsaken? And removed is a rock from its place?
Å du som sønderriver dig selv din vrede! Mon jorden for din skyld skal lates øde, og en klippe rokkes fra sitt sted?
5 Also, the light of the wicked is extinguished. And there doth not shine a spark of his fire.
Like fullt skal den ugudeliges lys utslukkes, og hans ilds lue skal ikke skinne.
6 The light hath been dark in his tent, And his lamp over him is extinguished.
Lyset skal formørkes i hans telt og hans lampe utslukkes over ham.
7 Straitened are the steps of his strength, And cast him down doth his own counsel.
Hans kraftige skritt skal bli innsnevret, og hans eget råd styrte ham;
8 For he is sent into a net by his own feet, And on a snare he doth walk habitually.
for han kommer inn i et garn med sine føtter, og han vandrer på et nett.
9 Seize on the heel doth a gin, Prevail over him do the designing.
En snare griper om hans hæl, et rep tar fatt i ham.
10 Hidden in the earth is his cord, And his trap on the path.
Skjult i jorden er det garn han fanges i, og fellen ligger på hans vei.
11 Round about terrified him have terrors, And they have scattered him — at his feet.
Redsler forferder ham rundt om og jager ham hvor han setter sin fot.
12 Hungry is his sorrow, And calamity is ready at his side.
Av sult blir hans kraft fortært, og ulykke står ferdig ved hans side.
13 It consumeth the parts of his skin, Consume his parts doth death's first-born.
Hans hud fortæres stykke for stykke, dødens førstefødte fortærer hans lemmer.
14 Drawn from his tent is his confidence, And it causeth him to step to the king of terrors.
Han rives bort fra sitt telt, som han setter sin lit til, og du lar ham dra avsted til redslenes konge.
15 It dwelleth in his tent — out of his provender, Scattered over his habitation is sulphur.
Folk som ikke hører ham til, bor i hans telt; det strøes svovel over hans bosted.
16 From beneath his roots are dried up, And from above cut off is his crop.
Nedentil tørkes hans røtter bort, og oventil visner hans grener.
17 His memorial hath perished from the land, And he hath no name on the street.
Hans minne er blitt borte i landet, og hans navn nevnes ikke mere ute på marken.
18 They thrust him from light unto darkness, And from the habitable earth cast him out.
Han støtes fra lys ut i mørke, han jages bort fra jorderike.
19 He hath no continuator, Nor successor among his people, And none is remaining in his dwellings.
Han har ikke barn og ikke efterkommere blandt sitt folk, og det finnes ingen i hans boliger som har sloppet unda.
20 At this day westerns have been astonished And easterns have taken fright.
Over hans dag forferdes de som bor i Vesten, og de som bor i Østen, gripes av redsel.
21 Only these [are] tabernacles of the perverse, And this the place God hath not known.
Just således går det med den urettferdiges boliger, og således med hjemmet til den som ikke kjenner Gud.
