Job 17
1 My spirit hath been destroyed, My days extinguished — graves [are] for me.
Mi ånd er knekt, mitt liv er sløkt, no hev eg berre gravi att.
2 If not — mockeries [are] with me. And in their provocations mine eye lodgeth.
Eg hæding finn på kvar ein kant, ved deira tråss lyt auga dvelja.
3 Place, I pray Thee, my pledge with Thee; Who is he that striketh hand with me?
Å, set eit pant for meg hjå deg! Kven elles skal meg handslag gjeva?
4 For their heart Thou hast hidden From understanding, Therefore Thou dost not exalt them.
Du stengde deira sjæl for skyn; difor vil du ikkje lyfta deim.
5 For a portion he sheweth friendship, And the eyes of his sons are consumed.
Den som gjev vener burt til plundring, hans søner sloknar augo på.
6 And he set me up for a proverb of the peoples, And a wonder before them I am.
Eg er for folk til ordtak sett, som ein dei sputtar beint i syni.
7 And dim from sorrow is mine eye, And my members as a shadow all of them.
Mitt auga sjukt av sorger er, og mine lemer er ein skugge.
8 Astonished are the upright at this, And the innocent against the profane Stirreth himself up.
Dei rettvise støkk yver slikt, og skuldfri harmast på ugudleg.
9 And the righteous layeth hold [on] his way, And the clean of hands addeth strength, And — dumb are they all.
Men rettvis mann sin veg gjeng fram, og magti veks hjå reinhendt mann.
10 Return, and come in, I pray you, And I find not among you a wise man.
Men de - kom berre alle att! Eg ingen vismann finn hjå dykk.
11 My days have passed by, My devices have been broken off, The possessions of my heart!
Og mine dagar dei kvarv burt; og mine planar slitna sund, dei som mitt hjarta emna på.
12 Night for day they appoint, Light [is] near because of darkness.
Men dei gjer natti um til dag, som ljos var næmare enn myrkrer.
Eit hus i helheim er mi von, i myrkret reider eg mi seng. (Sheol h7585)
14 To corruption I have called: — 'Thou [art] my father.' 'My mother' and 'my sister' — to the worm.
Til gravi ropar eg: «Min far!» til makken: «Mor mi! Syster mi!»
15 And where [is] now my hope? Yea, my hope, who doth behold it?
Kvar vert det då av voni mi? Mi von, kven augnar henne då?
