Hosea 8
1 'Unto thy mouth — a trumpet, As an eagle against the house of Jehovah, Because they transgressed My covenant, And against My law they have rebelled.
Til munnen din med luren! Som ein ørn yver Herrens hus! av di dei hev brote mi pakt og falle frå mi lov.
2 To Me they cry, 'My God, we — Israel — have known Thee.'
Dei ropar til meg: «Min Gud! Me, Israel, kjenner deg!»
3 Cast off good hath Israel, an enemy pursueth him.
Men av di Israel hev støytt frå seg det som godt er, skal fienden elta honom.
4 They have made kings, and not by Me, They have made princes, and I have not known, Their silver and their gold they have made to them idols, So that they are cut off.
Dei, kongar valde seg som ikkje var ifrå meg. Hovdingar tok dei seg, og eg fekk ikkje vita um det. Av sylvet sitt og gullet sitt gjorde dei seg gudebilæte, so dei skulde verta utrudde.
5 Cast off hath thy calf, O Samaria, Burned hath Mine anger against them, Till when are they not capable of purity?
Ufyseleg er kalven din, Samaria! Harmen min logar imot deim. Kor lenge skal det vara at dei ikkje kann tola reinleik?
6 For even it [is] of Israel; an artificer made it, And it [is] not God, For the calf of Samaria is fragments!
For frå Israel er kalven komen. Ein meister hev laga honom, og nokon gud er han ikkje. Difor skal Samariakalven smuldrast i smått.
7 For wind they sow, and a hurricane they reap, Stalk it hath none — a shoot not yielding grain, If so be it yield — strangers do swallow it up.
For vind sår dei, og storm skal dei hausta. Avling skal dei ikkje få, grøda skal ikkje gjeva føda, og um ho det gjer, skal framande eta det upp.
8 Israel hath been swallowed up, Now they have been among nations, As a vessel in which is no delight.
Gløypt vert Israel. Millom folki er dei alt som ein verdlaus ting.
9 For they — they have gone up [to] Asshur, A wild ass alone by himself [is] Ephraim, They have hired lovers!
For dei hev fare upp til Assur liksom eit villasen som gjeng sin eigen veg. Efraim tingar um elsk.
10 Also though they hire among nations, Now I gather them, and they are pained a little, From the burden of a king of princes.
Men kor so dei tingar millom folki, so skal no eg like vel klemba deim i hop og lata deim få ei låk tid under storkongens trælking.
11 Because Ephraim did multiply altars to sin, They have been to him altars to sin.
Av di Efraim hev gjort seg so mange altar til synd, so skal og altari hans verta honom til synd.
12 I write for him numerous things of My law, As a strange thing they have been reckoned.
Um eg skriv lover åt han i titusundtal, so reknar han deim berre som framande lover.
13 The sacrifices of Mine offerings! They sacrifice flesh, and they eat, Jehovah hath not accepted them, Now doth He remember their iniquity, And inspect their sin, They — [to] Egypt they turn back.
Til slagtoffergåvor åt meg ofrar dei kjøt som dei et - Herren hev ikkje hugnad i deim. No kjem han i hug misgjerningarne deira og heimsøkjer deira synder. Dei skal fara attende til Egyptarland.
14 And forget doth Israel his Maker, and buildeth temples, And Judah hath multiplied cities of defence, And I have sent a fire into his cities, And it hath consumed their palaces!
Og etter di Israel hev gløymt skaparen sin og bygt seg borgar, og Juda hev sett seg upp mange borgfaste byar, so skal eg senda eld mot byarne hans, og han skal øyda borgerne hans.
