< Hosea 14 >
1 Turn back, O Israel, unto Jehovah thy God, For thou hast stumbled by thine iniquity.
Vend um, du Israel, til Herren, din Gud! For med di misgjerning hev du ført deg i fall.
2 Take with you words, and turn to Jehovah, Say ye unto Him: 'Take away all iniquity, and give good, And we do render the fruit of our lips.
Tak med dykk ord, og vend um til Herren! Seg til honom: «Forlat all misgjerning og tak imot det som godt er, lat oss betala med uksar - med våre lippor!
3 Asshur doth not save us, on a horse we ride not, Nor do we say any more, Our God, to the work of our hands, For in Thee find mercy doth the fatherless.'
Assur skal ikkje frelsa oss. På hestar skal me ikkje rida. Og ikkje meir skal me segja: «Vår Gud!» til det som henderne våre hev gjort. For hjå deg er det at den faderlause fær miskunn.»
4 I heal their backsliding, I love them freely, For turned back hath Mine anger from him.
Ja, deira fråfall vil eg lækja. Eg vil elska deim av fri hug, av di vreiden min hev vendt seg ifrå deim.
5 I am as dew to Israel, he flourisheth as a lily, And he striketh forth his roots as Lebanon.
Eg skal vera som dogg for Israel. Bløma skal han som ei lilja, og røtast skal han som Libanon.
6 Go on do his sucklings, And his beauty is as an olive, And he hath fragrance as Lebanon.
Renningarne hans skal spreida seg, og skal vera som eit oljetre i fagerleik, og anga som Libanon.
7 Return do the dwellers under his shadow, They revive [as] corn, and flourish as a vine, His memorial [is] as wine of Lebanon.
Dei som bur i skuggen hans, skal atter avla korn og bløma som vintreet. Minnet um honom skal vera som vin ifrå Libanon.
8 O Ephraim, what to Me any more with idols? I — I afflicted, and I cause him to sing: 'I [am] as a green fir-tree,' From Me is thy fruit found.
Men du, Efraim! Kva skal eg med avgudarne meir? Eg bønhøyrer og ser til honom. Eg er som eit grønt cypresstre. Frå meg skal di frukt vera å finna.
9 Who [is] wise, and doth understand these? Prudent, and knoweth them? For upright are the ways of Jehovah, And the righteous go on in them, And the transgressors stumble therein!
Den som er vis, han agte på dette, den som er vitug, merke seg det! For Herrens vegar er rette, og rettvise ferdast på deim, men illgjerdsmenner stuper på deim.