Genesis 8
1 And God remembereth Noah, and every living thing, and all the cattle which [are] with him in the ark, and God causeth a wind to pass over the earth, and the waters subside,
Då kom Gud i hug Noah og alle villdyri og alt bufeet som var med honom i arki, og Gud let ein vind fara yver jordi, og vatnet fall.
2 and closed are the fountains of the deep and the net-work of the heavens, and restrained is the shower from the heavens.
Og brunnarne i djupet og lukorne på himmelen stengdest, og regnet frå himmelen stogga.
3 And turn back do the waters from off the earth, going on and returning; and the waters are lacking at the end of a hundred and fifty days.
Og vatnet drog seg etter kvart attende frå jordi, og vatnet minka, då hundrad og femti dagar var lidne.
4 And the ark resteth, in the seventh month, in the seventeenth day of the month, on mountains of Ararat;
Og den syttande dagen i den sjuande månaden tok arki grunn og stana på Araratfjelli.
5 and the waters have been going and becoming lacking till the tenth month; in the tenth [month], on the first of the month, appeared the heads of the mountains.
Og vatnet minka meir og meir, alt til den tiande månaden: Den fyrste dagen i den tiande månaden synte fjelltindarne seg.
6 And it cometh to pass, at the end of forty days, that Noah openeth the window of the ark which he made,
Og det hende, då fyrti dagar var lidne, at Noah let upp vindauga på arki, som han hadde gjort,
7 and he sendeth forth the raven, and it goeth out, going out and turning back till the drying of the waters from off the earth.
og slepte ut ein ramn, og den flaug til og frå, til vatnet hadde torna burt av jordi.
8 And he sendeth forth the dove from him to see whether the waters have been lightened from off the face of the ground,
So sende han ei duva ut ifrå seg, og vilde sjå um vatnet hadde sige undan frå marki.
9 and the dove hath not found rest for the sole of her foot, and she turneth back unto him, unto the ark, for waters [are] on the face of all the earth, and he putteth out his hand, and taketh her, and bringeth her in unto him, unto the ark.
Men duva fann ingen kvilestad for foten sin, og kom attende til honom i arki; for det stod vatn yver all jordi. Då rette han ut handi, og tok henne, og hadde henne inn til seg i arki.
10 And he stayeth yet other seven days, and addeth to send forth the dove from the ark;
So bia han endå sju dagar, og sende so duva ut att or arki.
11 and the dove cometh in unto him at even-time, and lo, an olive leaf torn off in her mouth; and Noah knoweth that the waters have been lightened from off the earth.
Og då det leid til kvelds, kom duva heim til honom, og sjå: då hadde ho eit grønt oljetrelauv i nebben. Då skyna Noah at vatnet hadde sige undan frå jordi.
12 And he stayeth yet other seven days, and sendeth forth the dove, and it added not to turn back unto him any more.
Men han drygde endå sju dagar til. So let han ut duva, og då kom ho ikkje att til honom meir.
13 And it cometh to pass in the six hundredth and first year, in the first [month], in the first of the month, the waters have been dried from off the earth; and Noah turneth aside the covering of the ark, and looketh, and lo, the face of the ground hath been dried.
Og det bar so til, at den fyrste dagen i den fyrste månaden i det seks hundrad og fyrste året, då hadde vatnet torna burt av jordi. Og Noah tok taket av arki, og såg utyver, og sjå, marki var turr.
14 And in the second month, in the seven and twentieth day of the month, the earth hath become dry.
Og den sju og tjugande dagen i den andre månaden var jordi heiltupp turr.
15 And God speaketh unto Noah, saying, 'Go out from the ark, thou, and thy wife, and thy sons, and thy sons' wives with thee;
Då tala Gud til Noah og sagde:
16 every living thing that [is] with thee, of all flesh, among fowl, and among cattle, and among every creeping thing which is creeping on the earth, bring out with thee;
«Gakk ut or arki, du og kona di og sønerne dine og konorne åt sønerne dine med deg!
17 and they have teemed in the earth, and been fruitful, and have multiplied on the earth.'
Og alle dei dyr som er hjå deg, alt kjøt, både fuglarne og feet og alt kreket som krelar på jordi, skal du hava med deg ut, og dei skal yrja på jordi, og alast og aukast utyver jordi.»
18 And Noah goeth out, and his sons, and his wife, and his sons' wives with him;
So gjekk Noah ut, og sønerne hans og kona hans og konorne åt sønerne hans med honom.
19 every beast, every creeping thing, and every fowl; every creeping thing on the earth, after their families, have gone out from the ark.
Og alle dyri og alt kreket og alle fuglarne, alt som røyver seg på jordi, gjekk ut or arki, kvart etter sitt slag.
20 And Noah buildeth an altar to Jehovah, and taketh of every clean beast, and of every clean fowl, and causeth burnt-offerings to ascend on the altar;
Og Noah bygde Herren eit altar, og tok utav alt det reine feet og utav alle dei reine fuglarne, og ofra brennoffer på altaret.
21 and Jehovah smelleth the sweet fragrance, and Jehovah saith unto His heart, 'I continue not to disesteem any more the ground because of man, though the imagination of the heart of man [is] evil from his youth; and I continue not to smite any more all living, as I have done;
Og Herren kjende den gode gimen, og Herren sagde i sitt hjarta: «Eg vil aldri meir forbanna jordi for menneskja skuld; for mannehjarta emnar berre på vondt, alt ifrå ungdomen. Og eg vil aldri meir drepa alt liv, so som eg no gjorde.
22 during all days of the earth, seed-time and harvest, and cold and heat, and summer and winter, and day and night, do not cease.'
Heretter skal sånad og skurd, og kulde og hite, og sumar og vinter, og dag og natt aldri trjota, so lenge som jordi stend.»
A Dove is Sent Forth from the Ark
