Genesis 8
1 And God remembereth Noah, and every living thing, and all the cattle which [are] with him in the ark, and God causeth a wind to pass over the earth, and the waters subside,
Da kom Gud Noah i hu og alle de ville dyr og alt feet som var med ham i arken; og Gud lot en vind fare over jorden, og vannet falt.
2 and closed are the fountains of the deep and the net-work of the heavens, and restrained is the shower from the heavens.
Og det store dyps kilder og himmelens sluser lukkedes, og regnet fra himmelen stanset.
3 And turn back do the waters from off the earth, going on and returning; and the waters are lacking at the end of a hundred and fifty days.
Og vannet vek efterhånden tilbake fra jorden, og vannet begynte å ta av, da hundre og femti dager var gått.
4 And the ark resteth, in the seventh month, in the seventeenth day of the month, on mountains of Ararat;
Og i den syvende måned, på den syttende dag i måneden, blev arken stående på Ararat-fjellene.
5 and the waters have been going and becoming lacking till the tenth month; in the tenth [month], on the first of the month, appeared the heads of the mountains.
Og vannet tok mere og mere av inntil den tiende måned; i den tiende måned, på den første dag i måneden, kom fjelltoppene til syne.
6 And it cometh to pass, at the end of forty days, that Noah openeth the window of the ark which he made,
Og da firti dager var gått, åpnet Noah vinduet på arken som han hadde gjort,
7 and he sendeth forth the raven, and it goeth out, going out and turning back till the drying of the waters from off the earth.
og sendte ut en ravn; den fløi frem og tilbake, inntil vannet var tørket bort av jorden.
8 And he sendeth forth the dove from him to see whether the waters have been lightened from off the face of the ground,
Så sendte han en due ut fra sig for å se om vannet var sunket bort fra jordens overflate.
9 and the dove hath not found rest for the sole of her foot, and she turneth back unto him, unto the ark, for waters [are] on the face of all the earth, and he putteth out his hand, and taketh her, and bringeth her in unto him, unto the ark.
Men duen fant ikke noget hvilested for sin fot, og den kom tilbake til ham i arken, for det stod vann over hele jorden. Da rakte han ut sin hånd og tok den inn til sig i arken.
10 And he stayeth yet other seven days, and addeth to send forth the dove from the ark;
Så bidde han ennu syv dager til og sendte så atter duen ut av arken.
11 and the dove cometh in unto him at even-time, and lo, an olive leaf torn off in her mouth; and Noah knoweth that the waters have been lightened from off the earth.
Og duen kom til ham ved aftenstid, og se, den hadde et friskt oljeblad i nebbet; da skjønte Noah at vannet var sunket bort fra jorden.
12 And he stayeth yet other seven days, and sendeth forth the dove, and it added not to turn back unto him any more.
Men han bidde ennu syv dager til; så sendte han duen ut, og da kom den ikke tilbake til ham mere.
13 And it cometh to pass in the six hundredth and first year, in the first [month], in the first of the month, the waters have been dried from off the earth; and Noah turneth aside the covering of the ark, and looketh, and lo, the face of the ground hath been dried.
I det seks hundre og første år, i den første måned, på den første dag i måneden, var vannet tørket bort fra jorden. Da tok Noah taket av arken; og han så ut, og se, jorden var tørr.
14 And in the second month, in the seven and twentieth day of the month, the earth hath become dry.
Og i den annen måned, på den syv og tyvende dag i måneden, var jorden aldeles tørr.
15 And God speaketh unto Noah, saying, 'Go out from the ark, thou, and thy wife, and thy sons, and thy sons' wives with thee;
Da talte Gud til Noah og sa:
16 every living thing that [is] with thee, of all flesh, among fowl, and among cattle, and among every creeping thing which is creeping on the earth, bring out with thee;
Gå ut av arken, du og din hustru og dine sønner og dine sønners hustruer med dig.
17 and they have teemed in the earth, and been fruitful, and have multiplied on the earth.'
Alle de dyr som er hos dig, alt kjød, både fuglene og feet og alt krypet som rører sig på jorden, skal du føre ut med dig, og de skal vrimle på jorden og være fruktbare og bli mange på jorden.
18 And Noah goeth out, and his sons, and his wife, and his sons' wives with him;
Så gikk han ut, og hans sønner og hans hustru og hans sønners hustruer med ham.
19 every beast, every creeping thing, and every fowl; every creeping thing on the earth, after their families, have gone out from the ark.
Alle dyrene, alt krypet og alle fuglene, alt som rører sig på jorden, gikk ut av arken, hvert efter sitt slag.
20 And Noah buildeth an altar to Jehovah, and taketh of every clean beast, and of every clean fowl, and causeth burnt-offerings to ascend on the altar;
Og Noah bygget Herren et alter, og han tok av alle de rene dyr og av alle de rene fugler og ofret brennoffer på alteret.
21 and Jehovah smelleth the sweet fragrance, and Jehovah saith unto His heart, 'I continue not to disesteem any more the ground because of man, though the imagination of the heart of man [is] evil from his youth; and I continue not to smite any more all living, as I have done;
Og Herren kjente den velbehagelige duft. Og Herren sa i sitt hjerte: Jeg vil aldri mere forbanne jorden for menneskets skyld; for menneskehjertets tanker er onde fra ungdommen av; og jeg vil aldri mere drepe alt levende, som jeg nu har gjort.
22 during all days of the earth, seed-time and harvest, and cold and heat, and summer and winter, and day and night, do not cease.'
Herefter skal, så lenge jorden står, sæd og høst, og frost og hete, og sommer og vinter, og dag og natt aldri høre op.
A Dove is Sent Forth from the Ark
