Genesis 17

1 And Abram is a son of ninety and nine years, and Jehovah appeareth unto Abram, and saith unto him, 'I [am] God Almighty, walk habitually before Me, and be thou perfect;

Da Abram var ni og nitti år gammel, åpenbarte Herren sig for ham og sa til ham: Jeg er Gud den allmektige; vandre for mitt åsyn og vær ustraffelig!

2 and I give My covenant between Me and thee, and multiply thee very exceedingly.'

Jeg vil gjøre en pakt mellem mig og dig, og jeg vil gjøre din ætt såre tallrik.

3 And Abram falleth upon his face, and God speaketh with him, saying,

Da falt Abram på sitt ansikt; og Gud talte med ham og sa:

4 'I — lo, My covenant [is] with thee, and thou hast become father of a multitude of nations;

Se, jeg gjør en pakt med dig, og du skal bli far til en mengde folk.

5 and thy name is no more called Abram, but thy name hath been Abraham, for father of a multitude of nations have I made thee;

Ditt navn skal ikke mere være Abram; men ditt navn skal være Abraham, for jeg gjør dig til far for en mengde folk.

6 and I have made thee exceeding fruitful, and made thee become nations, and kings go out from thee.

Og jeg vil gjøre dig såre fruktbar, så du blir til mange folk, og konger skal utgå fra dig.

7 'And I have established My covenant between Me and thee, and thy seed after thee, to their generations, for a covenant age-during, to become God to thee, and to thy seed after thee;

Og jeg vil oprette en pakt mellem mig og dig og din ætt efter dig, fra slekt til slekt, en evig pakt, så jeg vil være din Gud og Gud for din ætt efter dig.

8 and I have given to thee, and to thy seed after thee, the land of thy sojournings, the whole land of Canaan, for a possession age-during, and I have become their God.'

Og jeg vil gi dig og din ætt efter dig det land hvor du bor som fremmed, hele Kana'ans land, til en evig eiendom; og jeg vil være deres Gud.

9 And God saith unto Abraham, 'And thou dost keep My covenant, thou and thy seed after thee, to their generations;

Derefter sa Gud til Abraham: Og du skal holde min pakt, du og din ætt efter dig, fra slekt til slekt.

10 this [is] My covenant which ye keep between Me and you, and thy seed after thee: Every male of you [is] to be circumcised;

Dette er den pakt mellem mig og eder og din ætt efter dig som I skal holde: Alt mannkjønn hos eder skal omskjæres

11 and ye have circumcised the flesh of your foreskin, and it hath become a token of a covenant between Me and you.

I skal omskjæres på eders forhud; det skal være tegnet på pakten mellem mig og eder.

12 'And a son of eight days is circumcised by you; every male to your generations, born in the house, or bought with money from any son of a stranger, who is not of thy seed;

Åtte dager gammelt skal hvert guttebarn hos eder omskjæres, slekt efter slekt, både den som er født hjemme, og den som er kjøpt for penger, alle som hører til et fremmed folk og ikke er av din ætt.

13 he is certainly circumcised who [is] born in thine house, or bought with thy money; and My covenant hath become in your flesh a covenant age-during;

Omskjæres skal både den som er født i ditt hus, og den som er kjøpt for dine penger. Så skal min pakt være på eders kjøtt - en evig pakt.

14 and an uncircumcised one, a male, the flesh of whose foreskin is not circumcised, even that person hath been cut off from his people; My covenant he hath broken.'

Men en uomskåret av mannkjønn, en hvis forhud ikke blir omskåret, han skal utryddes av sitt folk; han har brutt min pakt.

15 And God saith unto Abraham, 'Sarai thy wife — thou dost not call her name Sarai, for Sarah [is] her name;

Og Gud sa til Abraham: Sarai, din hustru, skal du ikke lenger kalle Sarai - Sara skal være hennes navn.

16 and I have blessed her, and have also given to thee a son from her; and I have blessed her, and she hath become nations — kings of peoples are from her.'

Og jeg vil velsigne henne, og jeg vil gi dig en sønn også med henne; ja, jeg vil velsigne henne, og hun skal bli til mange folk, konger over folkeslag skal fremgå av henne.

17 And Abraham falleth upon his face, and laugheth, and saith in his heart, 'To the son of an hundred years is one born? or doth Sarah — daughter of ninety years — bear?'

Da falt Abraham på sitt ansikt og lo, og han sa ved sig selv: Skulde en som er hundre år gammel, få barn? Og skulde Sara, som er nitti år gammel, føde?

18 And Abraham saith unto God, 'O that Ishmael may live before Thee;'

Og Abraham sa til Gud: Måtte bare Ismael få leve for ditt åsyn!

19 and God saith, 'Sarah thy wife is certainly bearing a son to thee, and thou hast called his name Isaac, and I have established My covenant with him, for a covenant age-during, to his seed after him.

Da sa Gud: Sannelig, Sara, din hustru, skal føde dig en sønn, og du skal kalle ham Isak, og jeg vil oprette min pakt med ham, en evig pakt for hans ætt efter ham.

20 As to Ishmael, I have heard thee; lo, I have blessed him, and made him fruitful, and multiplied him, very exceedingly; twelve princes doth he beget, and I have made him become a great nation;

Og Ismael - også om ham har jeg hørt din bønn: Se, jeg vil velsigne ham og gjøre ham fruktbar og gi ham en såre tallrik ætt; tolv høvdinger skal han bli far til, og jeg vil gjøre ham til et stort folk.

21 and My covenant I establish with Isaac, whom Sarah doth bear to thee at this appointed time in the next year;'

Men min pakt vil jeg oprette med Isak, som Sara skal føde dig på denne tid næste år.

22 and He finisheth speaking with him, and God goeth up from Abraham.

Så holdt han op å tale med ham; og Gud for op igjen fra Abraham.

23 And Abraham taketh Ishmael his son, and all those born in his house, and all those bought with his money — every male among the men of Abraham's house — and circumciseth the flesh of their foreskin, in this self-same day, as God hath spoken with him.

Samme dag tok Abraham Ismael, sin sønn, og alle som var født i hans hus, og alle som var kjøpt for hans penger, alt mannkjønn blandt folkene i Abrahams hus, og omskar deres forhud, således som Gud hadde sagt til ham.

24 And Abraham [is] a son of ninety and nine years in the flesh of his foreskin being circumcised;

Abraham var ni og nitti år gammel da hans forhud blev omskåret.

25 and Ishmael his son [is] a son of thirteen years in the flesh of his foreskin being circumcised;

Og Ismael, hans sønn, var tretten år da hans forhud blev omskåret.

26 in this self-same day hath Abraham been circumcised, and Ishmael his son;

Denne samme dag blev de omskåret, både Abraham og Ismael, hans sønn;

27 and all the men of his house — born in the house, and bought with money from the son of a stranger — have been circumcised with him.

og alle menn i hans hus, både de som var født hjemme, og de fremmede som var kjøpt for penger. blev omskåret med ham.