Ecclesiastes 7
1 Better [is] a name than good perfume, And the day of death than the day of birth.
Betre godt namn enn god salve, og betre døyande-dagen enn fødedagen.
2 Better to go unto a house of mourning, Than to go unto a house of banqueting, For that is the end of all men, And the living layeth [it] unto his heart.
Betre til syrgjehus ganga enn til gjestebodshus, so visst som det er enden for alle menneskje, og den som liver, skal leggja seg det på hjarta.
3 Better [is] sorrow than laughter, For by the sadness of the face the heart becometh better.
Betre gremmelse enn lått, for når andlitet ser ille ut, stend vel til med hjarta.
4 The heart of the wise [is] in a house of mourning, And the heart of fools in a house of mirth.
Hjarta åt vismenner er i syrgjehus, men hjarta åt dårar er i gledehus.
5 Better to hear a rebuke of a wise man, Than [for] a man to hear a song of fools,
Betre høyra skjenn av ein vismann enn når nokon høyrer song av dårar.
6 For as the noise of thorns under the pot, So [is] the laughter of a fool, even this [is] vanity.
For som tyrnerris sprakar under gryta, soleis er det når dåren lær. - Det og er fåfengd.
7 Surely oppression maketh the wise mad, And a gift destroyeth the heart.
For urett vinning gjer vismann til dåre, og mutor skjemmer ut hjarta.
8 Better [is] the latter end of a thing than its beginning, Better [is] the patient of spirit, than the haughty of spirit.
Betre enden på ei sak enn upphavet, betre tolmodig enn ovmodig.
9 Be not hasty in thy spirit to be angry, For anger in the bosom of fools resteth.
Ver ikkje for brå i hugen til å gremmast, for gremmelse bur i barmen på dårar.
10 Say not thou, 'What was it, That the former days were better than these?' For thou hast not asked wisely of this.
Seg ikkje: «Korleis hev det seg at dei framfarne dagar var betre enn dei som no er?» For ikkje utav visdom spør du um det.
11 Wisdom [is] good with an inheritance, And an advantage [it is] to those beholding the sun.
Visdom er jamgod med ervegods, og ei vinning for deim som ser soli.
12 For wisdom [is] a defense, money [is] a defence, And the advantage of the knowledge of wisdom [is], She reviveth her possessors.
For ein sit i skuggen av visdomen som i skuggen av pengar, men fyremunen med kunnskap er at visdomen held eigaren sin i live.
13 See the work of God, For who is able to make straight that which He made crooked?
Sjå på Guds verk! For kven kann beinka det som han hev gjort krokut?
14 In a day of prosperity be in gladness, And in a day of evil consider. Also this over-against that hath God made, To the intent that man doth not find anything after him.
På ein god dag skal du vera i godlag, og på ein vond dag skal du tenkja på at Gud hev gjort den og likso vel som hin, av di at menneskja ikkje skal finna noko ulivt etter si avferd.
15 The whole I have considered in the days of my vanity. There is a righteous one perishing in his righteousness, and there is a wrong-doer prolonging [himself] in his wrong.
Alt hev eg set i dei fåfengde dagerne mine: Det hender at ein rettferdig gjeng til grunns tråss i si rettferd, og at ein gudlaus liver lenge tråss i sin vondskap.
16 Be not over-righteous, nor show thyself too wise, why art thou desolate?
Ver ikkje altfor rettferdig, og te deg ikkje for vis! Kvifor vil du tyna deg sjølv?
17 Do not much wrong, neither be thou a fool, why dost thou die within thy time?
Ver ikkje altfor gudlaus, og ver ikkje ein dåre? Kvifor vil du døy fyre tidi?
18 [It is] good that thou dost lay hold on this, and also, from that withdrawest not thy hand, for whoso is fearing God goeth out with them all.
Det er godt at du held fast på det eine og ikkje heller slepper handi av det andre, for den som ottast Gud, han greider seg or alt dette.
19 The wisdom giveth strength to a wise man, more than wealth the rulers who have been in a city.
Visdomen gjev vismannen ei sterkare vern enn ti magthavarar i ein by.
20 Because there is not a righteous man on earth that doth good and sinneth not.
For det finst ikkje eit rettferdigt menneskje på jordi som berre gjer godt og aldri syndar.
21 Also to all the words that they speak give not thy heart, that thou hear not thy servant reviling thee.
Agta ikkje heller på alt det som folk segjer, elles kunde du få høyra din eigen træl banna deg.
22 For many times also hath thy heart known that thou thyself also hast reviled others.
For du veit med deg sjølv, at du og mange gonger hev banna andre.
23 All this I have tried by wisdom; I have said, 'I am wise,' and it [is] far from me.
Alt dette hev eg røynt ut med visdom. Eg tenkte: «Visdom vil eg vinna!» men han heldt seg langt burte frå meg.
24 Far off [is] that which hath been, and deep, deep, who doth find it?
Langt burte er det som til er, og so djupt, so djupt; kven kann nå det?
25 I have turned round, also my heart, to know and to search, and to seek out wisdom, and reason, and to know the wrong of folly, and of foolishness the madness.
Eg gav meg til, og hugen gjekk ut på å kjenna og granska og søkja visdom og ettertanke og få vita at gudløysa er dårskap og narreskapen vitløysa.
26 And I am finding more bitter than death, the woman whose heart [is] nets and snares, her hands [are] bands; the good before God escapeth from her, but the sinner is captured by her.
Då fann eg at kvinna er beiskare enn dauden, for ho er eit net, og hjarta hennar eit garn, og henderne hennar lekkjor. Den som tekkjest Gud, slepp ifrå henne, men syndaren vert hennar fange.
27 See, this I have found, said the Preacher, one to one, to find out the reason
Sjå det fann eg, segjer preikaren, då eg lagde det eine i hop med det andre og vilde koma til ei endelykt:
28 (that still my soul had sought, and I had not found), One man, a teacher, I have found, and a woman among all these I have not found.
Det som eg stødt hev leita etter, men ikkje funne, det er: Ein mann millom tusund hev eg funne, men ei kvinna hev eg ikkje funne millom alle deim.
29 See, this alone I have found, that God made man upright, and they — they have sought out many devices.
Berre dette hev eg funne ut, skal du vita, at Gud hev skapt menneskja rett, men dei søkjer mange krokar.
