Ecclesiastes 6
1 There is an evil that I have seen under the sun, and it [is] great on man:
Det er ei ulukka som eg hev set under soli, og tung ligg ho på menneskja:
2 A man to whom God giveth wealth, and riches, and honour, and there is no lack to his soul of all that he desireth, and God giveth him not power to eat of it, but a stranger eateth it; this [is] vanity, and it [is] an evil disease.
Når Gud gjev ein mann rikdom og skattar og æra, so han for sin part ikkje vantar noko av det han ynskjer, men Gud ikkje let honom vera kar til å njota godt av det, men ein framand mann fær njota det, so er det fåfengd og ei vond liding.
3 If a man doth beget a hundred, and live many years, and is great, because they are the days of his years, and his soul is not satisfied from the goodness, and also he hath not had a grave, I have said, 'Better than he [is] the untimely birth.'
Um ein mann fær hundrad born og liver mange år, so talet vert stort på dagarne i hans liveår, men sjæli hans ikkje vert mett av det gode, og han so ikkje fær nokor jordferd, då segjer eg: Eit ufullbore foster er betre fare enn han.
4 For in vanity he came in, and in darkness he goeth, and in darkness his name is covered,
For til fåfengs kom det, og i myrker gjeng det burt, og i myrker fær det namnet sitt løynt,
5 Even the sun he hath not seen nor known, more rest hath this than that.
og soli hev det korkje set eller kjent - det hev meir ro enn han.
6 And though he had lived a thousand years twice over, yet good he hath not seen; to the same place doth not every one go?
Og um han so livde tusund år tvo gonger, men ikkje fekk njota noko godt - fer ikkje alt til ein stad?
7 All the labour of man [is] for his mouth, and yet the soul is not filled.
All mannsens møda er for munnen hans, og like vel vert hugen aldri nøgd.
8 For what advantage [is] to the wise above the fool? What to the poor who knoweth to walk before the living?
For kva fyremun hev vismannen framfor dåren? Kva fyremun hev fatigmannen som veit å vandra for augo på dei livande?
9 Better [is] the sight of the eyes than the going of the soul. This also [is] vanity and vexation of spirit.
Betre augnesyn enn ein urolig hugen. Det er fåfengd og jag etter vind.
10 What [is] that which hath been? already is its name called, and it is known that it [is] man, and he is not able to contend with him who is stronger than he.
Det som hender, er alt fyrr nemnt med namn, og det er kjent kva ein mann skal verta, og ikkje kann han saksøkja den som er sterkare enn han.
11 For there are many things multiplying vanity; what advantage [is] to man?
For det finst ein ordrikdom som berre aukar fåfengdi, kva gagn hev mannen av det?
12 For who knoweth what [is] good for a man in life, the number of the days of the life of his vanity, and he maketh them as a shadow? for who declareth to man what is after him under the sun?
For kven veit kva som er godt for mannen i livet, i alle hans fåfengde livedagar som han fer igjenom som ein skugge? Og kven segjer med mannen kva som skal henda under soli etter hans tid?
