Ecclesiastes 4
1 And I have turned, and I see all the oppressions that are done under the sun, and lo, the tear of the oppressed, and they have no comforter; and at the hand of their oppressors [is] power, and they have no comforter.
Fremdeles så jeg alle de voldsgjerninger som skjer under solen; jeg så de undertryktes gråt - det var ingen som trøstet dem; jeg så voldsmennene bruke makt mot dem, og det var ingen som trøstet dem.
2 And I am praising the dead who have already died above the living who are yet alive.
Da priste jeg de døde, de som allerede hadde fått dø, lykkelige fremfor de levende, de som ennu var i live,
3 And better than both of them [is] he who hath not yet been, in that he hath not seen the evil work that hath been done under the sun.
men fremfor dem begge priste jeg lykkelig den som ennu ikke er til, som ikke har sett de onde gjerninger som skjer under solen.
4 And I have seen all the labour, and all the benefit of the work, because for it a man is the envy of his neighbour. Even this [is] vanity and vexation of spirit.
Og jeg så at alt strev og all dyktighet i arbeid har sin grunn i at den enes ærgjerrighet er større enn den andres, også det er tomhet og jag efter vind.
5 The fool is clasping his hands, and eating his own flesh:
Dåren legger hendene i fanget og tærer på sitt eget kjøtt.
6 'Better [is] a handful [with] quietness, than two handfuls [with] labour and vexation of spirit.'
Bedre er en håndfull ro enn begge never fulle av strev og jag efter vind.
7 And I have turned, and I see a vain thing under the sun:
Og ennu mere tomhet blev jeg var under solen:
8 There is one, and there is not a second; even son or brother he hath not, and there is no end to all his labour! His eye also is not satisfied with riches, and [he saith not], 'For whom am I labouring and bereaving my soul of good?' This also is vanity, it is a sad travail.
Stundom står en mann alene og har ingen annen med sig, hverken sønn eller bror, og allikevel er det ingen ende på alt hans strev, og hans øine blir ikke mette av rikdom. Men hvem strever jeg for og nekter mig selv det som godt er? Også det er tomhet, og en ond plage er det.
9 The two [are] better than the one, in that they have a good reward by their labour.
Bedre å være to enn én, for de har god lønn for sitt strev;
10 For if they fall, the one raiseth up his companion, but woe to the one who falleth and there is not a second to raise him up!
om de faller, kan den ene reise sin stallbror op; men stakkars den som er alene, for faller han, har han ingen til å reise sig op!
11 Also, if two lie down, then they have heat, but how hath one heat?
Likeledes når to ligger sammen, så blir de varme; men hvorledes kan den som ligger alene, bli varm?
12 And if the one strengthen himself, the two stand against him; and the threefold cord is not hastily broken.
Og om nogen kan vinne over den som er alene, så kan to holde stand mot ham, og en tredobbelt tråd sønderrives ikke så snart.
13 Better is a poor and wise youth than an old and foolish king, who hath not known to be warned any more.
Bedre å være en fattig og vis ungdom enn en gammel dåre av en konge, som ikke mere har forstand nok til å la sig advare;
14 For from a house of prisoners he hath come out to reign, for even in his own kingdom he hath been poor.
for fra fengslet kommer den ene ut og blir konge; den andre blir fattig, enda han er født i sitt kongedømme.
15 I have seen all the living, who are walking under the sun, with the second youth who doth stand in his place;
Jeg så alle de levende som ferdes under solen, følge med den unge mann, han den nye, som skulde trede i den gamles sted.
16 there is no end to all the people, to all who were before them; also, the latter rejoice not in him. Surely this also is vanity and vexation of spirit.
Det var ingen ende på alt det folk han var fører for. Allikevel har efterkommerne ingen glede av ham, for også dette er tomhet og jag efter vind.
