Ecclesiastes 10
1 Dead flies cause a perfumer's perfume To send forth a stink; The precious by reason of wisdom — By reason of honour — a little folly!
Eiterflugor set illtev og æsing i salven åt salvemakeren; ein grand dårskap veg meir enn visdom, meir enn æra.
2 The heart of the wise [is] at his right hand, And the heart of a fool at his left.
Vismanns-hug til retta gjeng, og dåre-hug til keiva.
3 And also, when he that is a fool Is walking in the way, his heart is lacking, And he hath said to every one, 'He [is] a fool.'
Og kvar helst dåren gjeng, tryt vitet hans, og han segjer frå til kvar og ein at han er ein dåre.
4 If the spirit of the ruler go up against thee, Thy place leave not, For yielding quieteth great sinners.
Um hovdings vreide reiser seg mot deg, so gakk ikkje frå din post! For roleg åtferd hindrar mange synder.
5 There is an evil I have seen under the sun, As an error that goeth out from the ruler,
Det er ei ulukka som eg hev set under soli liksom eit mistak som kjem frå ein magthavar:
6 He hath set the fool in many high places, And the rich in a low place do sit.
Dårskapen er sett i høge sessar, og rikfolk lyt sitja lågt.
7 I have seen servants on horses, And princes walking as servants on the earth.
Eg hev set trælar på hesteryggen og hovdingar ganga på sin fot som trælar.
8 Whoso is digging a pit falleth into it, And whoso is breaking a hedge, a serpent biteth him.
Den som grev ei grav, kann stupa nedi, og den som riv ein mur, kann ormen stinga.
9 Whoso is removing stones is grieved by them, Whoso is cleaving trees endangered by them.
Den som bryt stein, kann få mein; den som høgg ved, kann koma ut i fåre.
10 If the iron hath been blunt, And he the face hath not sharpened, Then doth he increase strength, And wisdom [is] advantageous to make right.
Når øksi ikkje bit og han ei slipar eggi, då lyt han bruka dess meir magt. Men visdomen veit å vøla til.
11 If the serpent biteth without enchantment, Then there is no advantage to a master of the tongue.
Når ormen sting fyrr ein fær mana, hev manaren ingen fyremun.
12 Words of the mouth of the wise [are] gracious, And the lips of a fool swallow him up.
Ord av vismanns munn er gudlege, men lipporne på dåren gløyper honom sjølv.
13 The beginning of the words of his mouth [is] folly, And the latter end of his mouth [Is] mischievous madness.
Dei fyrste ordi i hans munn er dårskap, og røda endar reint i arge vitløysa.
14 And the fool multiplieth words: 'Man knoweth not that which is, And that which is after him, who doth declare to him?'
Dåren brukar mange ord, endå ingen mann veit kva som henda skal, og kva som etter hans tid henda skal, kven kann segja honom det?
15 The labour of the foolish wearieth him, In that he hath not known to go unto the city.
Dåren møder seg med maset sitt, han som ikkje ein gong veit å gå til byen.
16 Woe to thee, O land, when thy king [is] a youth, And thy princes do eat in the morning.
Usælt er du land som hev eit barn til konge, og fyrstar som held etarlag um morgonen!
17 Happy art thou, O land, When thy king [is] a son of freemen, And thy princes do eat in due season, For might, and not for drunkenness.
Sælt er du land som hev ein adelboren konge, og fyrstar som held sine mål i rette tid på kara-vis og ei med fyll!
18 By slothfulness is the wall brought low, And by idleness of the hands doth the house drop.
Når leta rår, sig bjelkarne ned, og huset lek når henderne heng. -
19 For mirth they are making a feast, And wine maketh life joyful, And the silver answereth with all.
Til gaman held dei gilde, og vin gjev livet gleda, og pengar greider alt.
20 Even in thy mind a king revile not, And in the inner parts of thy bed-chamber Revile not the rich: For a fowl of the heavens causeth the voice to go, And a possessor of wings declareth the word.
Ikkje ein gong i tankarne må du banna ein konge, og ikkje i ditt sengrom banna ein rikmann. For himmelens fuglar ber ljoden burt, og dei fløygde melder din tala.
