Amos 5
1 Hear this word that I am bearing to you, A lamentation, O house of Israel:
Høyr dette ordet som eg syng yver dykk, ein syrgjesong yver Israels hus:
2 'Fallen, not again to rise, hath the virgin of Israel, Left on her land — she hath no raiser up.'
«Ho falli er, ris aldri upp meir, den møy Israel; slengd til jord i sit eige land. Ingen reiser ho upp.»
3 For thus said the Lord Jehovah: The city that is going out a thousand, Doth leave an hundred, And that which is going out an hundred, Doth leave ten to the house of Israel.
For so segjer Herren, Herren: Ein by sender tusund ut, fær hundrad att, sender ho hundrad ut, fær tie att til Israels hus.
4 For thus said Jehovah to the house of Israel: Seek ye Me, and live,
For so segjer Herren til Israels hus: Søk meg, so skal de liva!
5 And seek not Beth-El, and Gilgal enter not, And Beer-Sheba pass not through, For Gilgal doth utterly remove, And Beth-El doth become vanity.
Men aldri de søkje til Betel, til Gilgal aldri kom, og gakk ikkje til Be’erseba! For Gilgal burt skal førast, og Betel vert upp i tjon.
6 Seek ye Jehovah, and live, Lest He prosper as fire [against] the house of Joseph, And it hath consumed, And there is no quencher for Beth-El.
Søk Herren, so skal de liva! Elles kjem han som eld yver Josefs hus; det brenn, og ingen sløkkjer for Betel.
7 Ye who are turning to wormwood judgment, And righteousness to the earth have put down,
De som vender retten til malurt, og kastar rettferd til jord!
8 The maker of Kimah and Kesil, And the turner to morning of death-shade, And day [as] night He hath made dark, Who is calling to the waters of the sea, And poureth them on the face of the earth, Jehovah [is] His name;
Han som skapte Sjustjerna og Orion, og gjer kolmyrkret til morgon, gjer dagen til svarte natt, han som kallar på vatnet i havet og auser det ut yver jordi - Herren er hans namn.
9 Who is brightening up the spoiled against the strong, And the spoiled against a fortress cometh.
Han øyder dei sterke med sitt ljon, han øyder borgi den faste!
10 They have hated a reprover in the gate, And a plain speaker they abominate.
Dei hatar den som refser for retten, styggjest ved den som talar sanning.
11 Therefore, because of your trampling on the poor, And the tribute of corn ye take from him, Houses of hewn work ye have built, And ye do not dwell in them, Desirable vineyards ye have planted, And ye do not drink their wine.
Difor, då småfolk de trakkar ned og kornleiga driv av deim ut - vel hev de hogt stein og bygt hus, men de skal ikkje sjølv der bu. De hev fagre vinhagar stelt, men de skal ikkje drikka deira vin.
12 For I have known — many [are] your transgressions, And mighty your sins, Adversaries of the righteous, taking ransoms, And the needy in the gate ye turned aside.
For eg veit um synderne dykkar so mange og misgjerder utan tal; de trykkjer den skuldlause, tek imot mutor, ein arming for retten de svik.
13 Therefore is the wise at that time silent, For an evil time it [is].
Difor tegjer den kloke i denne tid, for ei vond tid er det.
14 Seek good, and not evil, that ye may live, And it is so; Jehovah, God of Hosts, [is] with you, as ye said.
Legg vinn på godt og ikkje på vondt, so de kann liva. Då vera med dykk Herren, allhers Gud, som de hev sagt.
15 Hate evil, and love good, And set up judgment in the gate, It may be Jehovah, God of Hosts, doth pity the remnant of Joseph.
Hata vondt og elska godt, haldt retten uppe på tinget! Kann henda Herren, allhers Gud, då er nådig mot Josefs leivning.
16 Therefore, thus said Jehovah, God of Hosts, the Lord, In all broad places [is] lamentation, And in all out-places they say, 'Alas, alas,' And called the husbandman to mourning, And to lamentation the skilful of wailing.
Difor, so segjer Herren, allhers Gud, Herren: Det er liksong på alle torg, og på alle gator dei ropar: «Ai, ai!» Bonden dei bed til gravøl, og til liksong deim som kann kveda.
17 And in all vineyards [is] lamentation, For I pass into thy midst, said Jehovah.
Frå kvar vinhage liksongar stig; for eg vil millom dykk ganga, segjer Herren.
18 Ho, ye who are desiring the day of Jehovah, Why [is] this to you — the day of Jehovah? It is darkness, and not light,
Ai dykk som trår etter Herrens dag! Kva er han for dykk, Herrens dag? Han er myrker og ikkje ljos.
19 As [when] one fleeth from the face of the lion, And the bear hath met him, And he hath come in to the house, And hath leant his hand on the wall, And the serpent hath bitten him.
Som når du undan ei løva spring og møter ein bjørn, du kjem heim og styd handi mot veggen, og so bit deg ein orm.
20 Is not the day of Jehovah darkness and not light, Even thick darkness that hath no brightness?
Ja, ja, myrker er Herrens dag og ikkje ljos, dimleitt, han hev ingen glans.
21 I have hated — I have loathed your festivals, And I am not refreshed by your restraints.
Eg hatar og vanvyrder dykkar høgtider, eg hev ingen hugnad i dykkar stemnor,
22 For though ye cause burnt-offerings and your presents to ascend to Me, I am not pleased, And the peace-offering of your fatlings I behold not.
ja, um de meg brennoffer gjev og grjonoffer, det hugar ikkje meg. Eg gjev ikkje på gjødkalve-offer gaum.
23 Turn aside from Me the noise of thy songs, Yea, the praise of thy psaltery I hear not.
Lat meg vera i fred for din buldrande song, ditt harpespel lyder eg’kje på.
24 And roll on as waters doth judgment, And righteousness as a perennial stream.
Men lat rett velta fram som vatn, og rettferd som rennande bekk!
25 Sacrifices and offering did ye bring nigh to Me, In a wilderness forty years, O house of Israel?
Bar De slagtoffer, grjonoffer til meg dei fyrti åri i øydemarki, du Israels hus?
26 And ye bare Succoth your king, and Chiun your images, The star of your god, that ye made for yourselves.
Og bar det då Sukkot, dykkar konge, og Kijun, dykkar bilæte, dykkar gudestjerna, som de hadde gjort dykk?
27 And I removed you beyond Damascus, Said Jehovah, God of Hosts [is] His name.
Eg vil føra dykk av burtanfor Damaskus, segjer han som heiter Herren, allhers Gud.
